I dette blogginnlegget skal vi utforske Navneloven § 14 og hvem denne loven gjelder for. Vi vil spesielt se på hvordan loven håndterer utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge og norske statsborgere som bor i utlandet. Videre vil vi undersøke hvordan loven beskytter etternavn som er i bruk i utlandet og hvordan meldinger om … Les mer
Å ta, endre eller sløyfe navn er en prosess som krever en formell melding til skattekontoret. Det er skattekontoret som har myndighet til å avgjøre om meldingen om navneendring skal godtas eller ikke. Imidlertid kan departementet i enkelte tilfeller bestemme at slike meldinger skal behandles av et annet forvaltningsorgan. Dersom det blir fattet et vedtak … Les mer
Muligheten for doble etternavn er en interessant aspekt ved navneloven, og den er gjenstand for diskusjon blant de som vurderer å endre sitt nåværende etternavn eller ta et nytt navn ved adopsjon eller andre omstendigheter. I dette blogginnlegget skal vi utforske konseptet med doble etternavn og se på bakgrunnen for at det åpnes for denne … Les mer
I norsk navnelovgivning er det en rekke bestemmelser som regulerer hvilke navn en person kan velge som fornavn, mellomnavn og etternavn. Mellomnavn er en betegnelse på navn som kommer i til tillegg til fornavn og etternavn og gir enkeltpersoner muligheten til å uttrykke sin identitet på en mer variert måte. I denne sammenhengen tar vi … Les mer
I det foregående blogginnlegget diskuterte vi den norske navneloven og forskjellige aspekter ved navnevalg, særlig fokusert på doble etternavn. Denne gangen skal vi ta en nærmere titt på paragraf 8 i navneloven, som omhandler reglene for fornavn. § 8 i navneloven fastsetter bestemmelser knyttet til valg av fornavn. Som loven presiserer, kan man ikke velge … Les mer
Dersom noen mener at deres rettigheter er krenket som følge av et vedtak som godtar en melding om å ta, endre eller sløyfe navn, har vedkommende rett til å fremme søksmål innen to år etter at vedkommende fikk kunnskap om vedtaket eller burde ha fått kunnskap om det. Søksmålet må være reist innen 10 år … Les mer
Når et barn når seks måneders alder, er det pålagt at den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sender en melding om hvilket navn barnet skal ha. Dersom barnet når seks måneder uten at en slik melding er sendt, eller hvis meldingen ikke kan godtas av en eller annen grunn, vil barnet få morens … Les mer
Navneloven § 3 regulerer hvilke etternavn som er å betrakte som frie, beskyttede eller nye. For å sikre klarhet og ordnede forhold i forbindelse med navnevalg, fastsetter loven klare retningslinjer for hvilke navn som kan tas som etternavn uten samtykke, hvilke som krever samtykke, og hvilke som kan tas som nye etternavn. Etternavn som har … Les mer
I dagens moderne samfunn er personnavn av stor betydning, både som identifikasjon og som en del av vår personlige identitet. Navneloven § 1 fastsetter prinsippene som gjelder for navnevalg og bruk av navn i Norge. Først og fremst understreker lovforslaget at alle enkeltpersoner skal ha et fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, samt at … Les mer
Navn er en viktig del av vår identitet, og det er derfor viktig å forstå hva som er tillatt når det kommer til å velge etternavn i Norge. Ifølge navneloven § 3 er det visse begrensninger for å velge et etternavn. For eksempel kan navn som er identisk med eller ligner på beskyttede navn … Les mer
Navneloven regulerer plikten til å ha et navn og plikten til å gi barna navn (§ 1 og § 2.) Navneloven sier også noe om hva som er beskyttede etternavn, hvilke navn som kan benyttes som mellomnavn og forbudet mot å ha to etternavn uten bindestrek. Nettopp hvorvidt man kan ha to etternavn eller om … Les mer
I de fleste land har man et godt innarbeidet system for tildeling av personnummer og navn på barn. I Norge bestemmer lov om folkeregistrering § 4 at barn skal tildeles et fødselsnummer. Fødselsnummeret, eller personnummeret, er på 11 sifre hvorav det er 5 sifre i tillegg til fødselsdatoen. Også andre enn barn som får norsk … Les mer