Navneplikt er et av de mest grunnleggende og viktige aspektene ved identiteten til en person. Navneloven er derfor en viktig lov som regulerer navneplikten og gir veiledning om hvordan man velger og bruker navn. Navneloven består av flere bestemmelser, men to av de mest sentrale bestemmelsene om navneplikt finner vi i §1 og §2.
§1 i Navneloven fastslår at alle fysiske personer skal ha et fornavn og et enkelt eller dobbelt etternavn, og kan også ha mellomnavn. Enhver har en plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn, og ingen kan ta, endre eller slette navn på annen måte enn etter loven. Denne bestemmelsen er en del av det grunnleggende prinsippet om navneplikt, som fastslår at alle personer skal ha et navn. Navneloven gir også veiledning om hvordan navnene skal utformes, som innebærer at navnene skal bestå av bokstaver i det norske alfabetet og ikke kan inneholde talltegn eller skilletegn som punktum eller skråstrek.
§2 i Navneloven pålegger foreldre å velge navn for sitt barn senest seks måneder etter fødselen. Hvis ingen navn er valgt, eller navnet ikke kan godtas, vil barnet få morens etternavn. Dette er et viktig prinsipp i Navneloven, da det sikrer at alle barn har en identitet og et navn som kan brukes til å identifisere dem. Det gir også veiledning om hvordan navnene skal velges, som kan hjelpe til med å sikre at barnas navn ikke kan brukes på en negativ måte.
Bakgrunnen for opprettelsen av Navneloven var å sikre at alle personer har et navn, og at navnet deres brukes riktig i samfunnslivet. Navneloven gir veiledning om hvordan navn skal velges og utformes, og den fastsetter også prinsipper for navneendringer. Det er viktig å merke seg at Navneloven gir personer frihet til å velge navn for seg selv og sine barn, men samtidig krever at navnet er utformet på en måte som er forenlig med loven.
I tillegg til de to sentrale bestemmelsene om navneplikt i Navneloven, finnes det flere andre bestemmelser som regulerer hvordan navn kan brukes og endres. For eksempel kan personer søke om å endre navnet sitt på visse vilkår, for eksempel hvis de ønsker å bytte etternavn etter ekteskap eller skilsmisse. Det er imidlertid viktig å merke seg at Navneloven fastsetter klare begrensninger for hvordan navn kan endres, og at en slik endring kun kan gjøres etter at melding er sendt og godkjent av forvaltningen.
Retten til å velge navn følger av foreldreansvaret som foreldrene har for sine barn. Foreldreansvaret omfatter en rekke ansvarsområder, inkludert å ta viktige beslutninger for barna, som valg av navn. Foreldre har derfor rett til å velge navnene på barna sine, selv om det er noen begrensninger knyttet til valget av navn. Navneloven gir blant annet regler for hva som kan være et godkjent navn, og det er også enkelte navn som er forbudt å bruke. Det er viktig å huske på at navnet et barn får kan ha stor betydning for dets identitet og fremtidige liv, og derfor bør det velges med omhu.