nødvendig – Barnerettsbloggen

Journalføring og registrering av opplysninger er avgjørende for å sikre en korrekt og transparent prosess i saker knyttet til tilsynssamvær. Ansvarlig myndighet har et klart ansvar for å følge gjeldende lover og forskrifter når det gjelder oppbevaring av dokumenter og registrering av informasjon.

I tråd med offentlighetsloven og arkivloven, skal alle dokumenter i tilsynssaker oppbevares forsvarlig og tilgjengelig for innsyn når det er nødvendig. Dette sikrer både rettssikkerheten til partene og etterlevelsen av gjeldende regelverk.

Det første skrittet i journalføringen er å opprette en egen journal for hver tilsynssak knyttet til samværsforelder. Selv om det kan forekomme flere pålegg i en og samme sak, betraktes dette som én sak for registreringsformål.

Viktige opplysninger som må innhentes og registreres inkluderer rettens pålegg i sin helhet, navnene på samværsforelder og barn, beslutningen om oppnevning fra kommunal barneverntjeneste/Bufetat, navnet på tilsynspersonen og dennes vandelsattest, eventuelle avtaler med tilsynspersonen, dokumentasjon for utbetaling av godtgjøring, antall gjennomførte tilsyn, timer brukt til administrative oppgaver, samt andre relevante opplysninger som manglende gjennomføring av samvær eller rapporter fra tilsynssamvær.

Alle dokumenter knyttet til tilsynssakene skal inkluderes i barneverntjenestens ordinære arkiv, og saker om samvær under tilsyn registreres som separate saker etter barneloven § 43a.

Ved å sikre grundig journalføring og korrekt registrering av opplysninger, bidrar ansvarlig myndighet til å opprettholde en ryddig og etterrettelig prosess i saker knyttet til tilsynssamvær. Dette er essensielt for å ivareta både barnets beste og de involverte partenes rettigheter.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

I en foreldretvistsak etter barneloven og tvisteloven er det viktig at saken blir godt opplyst slik at domstolen kan treffe forsvarlige avgjørelser til barnets beste. Partene i en foreldretvistsak har ikke fri rådighet, og domstolen er ikke bundet av partenes påstander, grunnlag og beviser. Domstolen har et særskilt ansvar for å sørge for at saken er forsvarlig opplyst og kan kreve andre og flere bevis dersom det er nødvendig.

Domstolen kan oppnevne en sakkyndig, etter begjæring fra en part eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig utredning vil bidra til sakens opplysning og være en del av domstolens beslutningsgrunnlag.

I barneloven § 61 første ledd nr. 3 står det at domstolen bør oppnevne sakkyndig “der det trengs” til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Det er presisert at domstolen kan oppnevne sakkyndig i saker der det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte.

Domstolen kan beslutte å oppnevne en sakkyndig på ethvert tidspunkt under saken, også etter at hovedforhandlingen har begynt. Domstolen er ikke bundet av den sakkyndiges vurderinger, og det er opp til domstolen å avgjøre hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport.

Partene kan også på eget initiativ engasjere en sakkyndig og føre den sakkyndige som vitne. Da gjelder ikke tvistelovens regler om når det kan oppnevnes sakkyndig, og domstolen har ingen innflytelse på hvem som velges.

Oppnevning av en sakkyndig er ofte aktuelt i saker som omhandler barnefordeling, samvær og omsorgssituasjoner der barnet kan være utsatt for overgrep eller annen form for vold eller mishandling. En sakkyndig vil kunne bidra til å belyse saken på en annen måte enn hva partene og deres representanter kan gjøre.

Det er viktig å merke seg at en sakkyndigutredning kan ta lang tid, og at det kan være kostbart å engasjere en sakkyndig. Domstolen vil normalt legge vekt på en sakkyndigrapport dersom den er utarbeidet i samsvar med anerkjente faglige standarder.

Journalføring og registrering av opplysninger i tilsynssaker

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3