Bare en dag fra eller til

saksforberedende møte kof

Meklingssituasjonen etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1 (saksforberedende møte /KoF-møte) arter seg svært forskjellig fra gang til gang og fra domstol til domstol. Ofte er forskjellene også store fra dommer til dommer og fra sakkyndig til sakkyndig.

En situasjon man ofte møter på er at den som mekler sier at “ja, men det er jo bare en dag til” – Altså om samværet slutter på søndag eller mandag kan jo ikke ha så stor betydning. Eller om samværet starter onsdag eller torsdag kan jo ikke stå i veien for et forlik. Noen ganger kan det virke som om man snakker om 1 ekstra dag i året, men som regel vil det være snakk om 1 ekstra dag hver annen uke. fratrekt ferier så snakker vi om ca 3 uker ekstra i året hver gang man flytter på en dag. En dag utgjør en stor del av en uke. En dag er for mange viktig og det kan være at man allerede har strukket seg både en og to dager og at den ene dagen egentlig er 3 dager ekstra i forhold til det parten mener er best for barnet. En dag er aldri bare en dag. En dag er ofte også springbrettet til enda en dag. Bare en dag til retorikken bidrar til at parter i slike saker går ut og holder i det lengste på standpunkter som er en dag mindre enn det de egentlig kan gå med på og gjør de ikke det risikerer noen at de blir dratt en dag over sin komfortsone og at forliket ikke blir robust og at endringssak blir mer sannsynlig.

Forhandlinger om å trekke anken

Av og til kan man oppleve at den tapende part i tingretten tar kontakt, som regel gjennom sin advokat, for å fremsette et tilbud som er dårligere enn det resultatet som den vinnende part har oppnådd i tingretten. Det lokkes som regel da med at seierherren fra tingretten skal slippe risikoen med en ny behandling i lagmannsretten.

Det er mye som kan være forlokkende med en slik vurdering. Lagmannsretten kommer ofte til et annet resultat enn tingretten og det er aldri gitt at resultatet blir det sammen som i tingretten. Det er likevel vanskelig for den som har vunnet en sak i første instans å begynne å forhandle om et resultat enn det som er dårligere enn oppnådd så langt.

Advokater med mye erfaring fra saker etter barneloven vil ofte ha en klar følelse når saken er marginal og noen ganger er også dommen fra tingretten klar på at resultatet er kommet under tvil. Et forlik vil som regel være mer detaljert og åpne for enda mer skreddersøm enn en dom og partenes advokater plikter å ta slike forlikstilbud på alvor, jf. bl. § 49

Barneloven § 49. Advokatar

Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing. Advokaten skal opplyse foreldra om høvet til mekling.

Det er likevel ikke slik at risikoen ikke alltid er verdt å ta. De fleste inngår ikke forlik under ankesaksforberedelsene og det er som regel forsøkt mekling utallige ganger før tingretten har kommet til sitt resultat. Både ved familievernkontoret, men også opp til flere meglingsrunder i tingretten.

Kan far/mor flytte langt vekk og kreve samvær?

Kan far/mor flytte langt vekk og kreve samvær?Voksne mennesker står selvfølgelig fritt til å bo hvor de vil. Det som er spørsmålet er om man kan kreve samvær når man bor langt unna barnet. Svaret er åpenbart ja, det kan man. Det er ikke slik at retten til samvær blir svakere for hver mil samværsforelderen kommer bort fra barnet. Det er et utgangspunkt om at barnet har rett til å være med begge sine foreldre og foreldrene plikter å forsøke å legge til rette for det. Det er eksempler på samværløsninger hvor den ene forelderen har flyttet til et annet land også.

Det er ikke uvanlig at barna i sine skoleferier reiser internasjonalt for å være med sin andre forelder. Det er selvfølgelig mange forutsetninger for et slikt samvær. Tilknytningen må være god nok og det kan tenkes at barna må være i en viss alder for at barnet skal takle reiseavstanden og evt fravær fra primæromsorgsgiver.

Det er altså ingen geografiske grenser for samvær. Det er selvfølgelig mulig for en far å bo i Brasil og ha sommerferiesamvær med sitt barn i Norge hver sommer. Man kan ha kontakt over Skype, messenger eller annet resten av året. Det er mange muligheter og det avgjørende er som regel ikke avstanden, men tilknytningen og reisebelastningen.

 

 
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]
 

Medhold i tvangsbot – hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

 

samværssabotasje Medhold i tvangsbot - hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

Hvis du har fått medhold i at den som saboterer samværet skal betale tvangsbot etter barneloven § 65, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, så skal bostedsforelderen betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Boten skal kreves inn av namsmannen og statskassen får pengene. Men hvordan vet Statens innkrevingssentral at samværet er sabotert og hvordan skjer rapporteringen?

§ 13-14.Fullbyrdelsesmåte

(tredje ledd) Blir oppfyllelsen søkt fremtvunget ved mulkt, gjelder § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende.

 

§ 13-8.Fullbyrdelsesmåte

Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsmannen. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.

Inndrivingen av kravet skjer som utgangspunkt etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 7 om utlegg.

§ 7-6.Foreleggelse av begjæringen

Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, og på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter første punktum. Det kan samtidig opplyses om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Det er altså fortsatt en del prosess selv om du har fått medhold i tvangsbot etter samværsabotasje fra bostedsforelderen.

Hammerfest tingrett – Sak etter barneloven

hammerfesttingrett

31. mai 2016 er advokat Wulff Hansen i Hammerfest tingrett i sak etter barneloven (barnefordeling/foreldretvist.)

Hammerfest tingrett  har kontorsted i Hammerfest i Finnmark og rettskretsen omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp.


Jeg har og har hatt flere saker i Finnmark. Da i Alta tingrett, Hammerfest tingrett og Øst-Finnmark tingrett i Vadsø.

Tingretten nekter å oppnevne sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

barnefordelingsadvokat

I barneloven § 61, første ledd nr. 3 heter det etter lovendringen 01.01.2014 at:

Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.

Ordlyden er i dag mer formanende mot tingretten da det i første setning sies klart at der det trengs bør retten oppnevne sakkyndig for å uttale seg. Bestemmelsen tar videre i dag inn eksempler på problemstillinger som vanligvis vil være en pådriver for en slik oppnevning. Det er en noe merkelig oppbygging av bestemmelsen når det i første setning brukes “bør” når det trengs og det i andre setning sies det at i disse (alvorlige) tilfellene “kan” retten oppnevne en sakkyndig. God systematikk tilsier at rekkefølgen av disse to burde endres. Altså at retten kan oppnevne der det trengs, men i de gitte tilfellene av alvorlige problemstillinger bør retten gjøre det. Dette ville gitt en bedre og mer logisk systematikk. Ved neste revisjon bør dette endres.

Dersom retten kommer til at det ikke skal oppnevnes sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3 kan denne avgjørelsen påankes. Dette følger direkte av barneloven § 62 hvor det heter:

§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6.

Her fremgår det at bare nr. 3 og nr. 6 tiltakene i § 61 kan ankes over til lagmannsretten.

Hadde “bør” og “kan” endret rekkefølge slik jeg angir ville nok dette medført bedre retningslinjer for tingrettene.

Anke over midlertidig avgjørelse

Anke over midlertidig avgjørelse

Midlertidige avgjørelser etter barneloven § 60 er tvangskraftig før de er rettskraftig. De midlertidige avgjørelsene etter barneloven er tvangskraftig fra de er avsagt. I praksis betyr dette at de skal følges så snart tingrettens kjennelse (det er ikke en beslutning eller dom) er avsagt.

Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten og lagmannsretten vil vanligvis behandle anken relativt raskt. Behandlingen til lagmannsretten er nesten alltid skriftlig. Ettersom Kjennelsen til tingretten er rettskraftig før den er tvangskraftig skal den følges frem til lagmannsretten har behandlet saken. I noen tilfeller kan det for eksempel bety at noen som ønsker å flytte får flyttet i ankeperioden.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Follo tingrett – Sak etter barneloven

Follotingrett

12. april 2016 er advokat Wulff Hansen i Follo tingrett på Ski i sak etter barneloven §§ 42 og 43.

Innføringen av meklingbasert modell i barneloven (§ 61) er basert på et prosjekt i Follo tingrett og kunnskapen om modellen bør ligge i veggene hos tingretten. Modellen ble kalt Follo-modellen i starten, men kalles nå Konflikt og Forsoning.

Vi i advokatfirmaet Wulff har flere saker i Follo tingrett. Har du behov for vår kunnskap om barnesaker kan du kontakte oss for en gratis konsultasjon her: Gratis råd og veiledning

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

rettssalmosjoen

I dag, 19. februar 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett (Mosjøen) i sak etter barneloven §§ 36, 42, 43 og 60. Saken er et KOF-møte og går etter barneloven § 61, første ledd nr. 1.

 

 

 

Lukkede dører i saker etter barneloven

De fleste saker i norske domstoler går for åpne dører. Det vil si at de som ønsker det kan møte i retten å følge forhandlingene fra tilskuerplass. Mest typisk er det at det sitter skoleklasser eller andre interesserte (pressen) i straffesaker. Det er straffesakene som oftest fanger avisenes interesse og dermed profilerer advokater. Enkelte saker, spesielt de som omhandler barn (barneloven og barnevernloven), går for lukkede dører.

Det er ikke sjeldent at unge foreldre (noen ganger også litt eldre foreldre) tar med seg sin egen mor eller far inn i retten. Det skjer at dommeren kommer inn, mor eller far til parten sitter ved siden av eller bake i retten, og får da beskjed av dommeren om at de må gå ut av lokalet. Erfarne advokater ser dette før dommeren kommer og rettleder da vedkommende slik at man unngår å gjøre et dårlig inntrykk.

Avslutningsvis kan det være grunn til å påpeke at man kan lukke dørene også i andre saker avhengig av om lovens vilkår i hvert enkelt tilfelle gir dommeren vurderingsrom til å avgjøre dette. Jeg har opplevd dommere som lukker dørene på tvilsomme grunnlag med visshet om at forhandlingene da vil går lettere fremover. Dette har jeg bl.a. opplevd i skiftesamlinger i konkursbo hvor enkelte som ikke har krav i boet bare ønsker å være til stede å se at det går nedover med konkursskyldneren.

Hva slags advokat er du?

Et spørsmål advokater ofte får er ”hva slags advokat er du?” Advokat er ikke en utdannelse i seg selv. Advokater er utdannet jurister og har i hovedsak fått en utdannelse som er lik. Noen har masteroppgaver eller valgfag som skiller dem litt ut, men som regel ikke med en slik dybde at de har blitt eksperter på et tema.

Etter endt juristutdannelse er det valg av jobb som definerer den kunskapsstien man blir å følge. Enten man begynner som jurist i NAV og blir flink på sosialrett eller man begynner i et forsikringsselskap og blir flink i erstatningsrett, så har man samme juridiske grunnutdannelse. Det er tre veier til å bli advokat etter endt utdannelse. Advokatfullmektig, politifullmektig eller dommerfullmektig. Alle tre fullmektigretningene gir relevant praksis hvis man ønsker å bli advokat, politiadvokat eller dommer. I tillegg til praksiskravet er det også krav til kurs og antall saker.

Etter man har blitt advokat er det naturlig å ta litt forskjellige type saker (spesielt om man jobber i et lite firma) slik at man kan finne ut selv hvor man er flink og hvilke sakstyper man trives med. Som politiadvokat er du åpenbart spesialisert i strafferett, som dommerfullmektig har du en ganske allsidig bakgrunn, men med noen begrensninger (generelt er det ikke anbefalt at dommerfullmektiger tar barnefordelingssaker hvis de ikke har spesiell kompetanse eller erfaring på området.) Som advokat er det lettest i starten å finne ut hva man ikke vil jobbe med. Etter hvert oppdager både advokaten selv, men også klientenes anbefaling til andre, hvilke rettsområder som passer advokaten.

Advokater kan ikke kalle seg spesialister. Det er ingen sertifiseringsordning som holder styr på dette. For å signalisere for omverden hva man er god til kan man i stede kalle seg barnefordelingsadvokat, skilsmisseadvokat eller forsvarer. Dette kan samtidig være noe misvisende siden mange advokater tar de fleste sakstyper (almenpraktiserende), men er særlig erfaren på èn ting, for eksempel barnerett (fast bosted, samvær og foreldreansvar.)