NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnet

Hva er NOU 2020:14?, Hva er ny barnelov i Norge?, Hva betyr «barnets beste» i barneloven?, Hvordan påvirker NOU 2020:14 barns rettigheter?, Hva er grunnprinsippet om barnets beste?, Hvilke rettigheter har barn i den nye barneloven?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldretvister?, Hva er § 1-1 i den nye barneloven?, Hva er hensikten med ny barnelov?, Hvordan blir barns stemme hørt i ny barnelov?, Hvilke endringer foreslås i barneloven?, Hva er barnets rett til respekt i ny barnelov?, Hvordan defineres barnets beste i NOU 2020:14?, Hvordan styrker NOU 2020:14 barns medbestemmelse?, Hvorfor er barns beste viktig i lovverket?, Hvordan behandler ny barnelov foreldreansvar?, Hvilke saker dekker barnets beste?, Hvordan møter ny barnelov barn i barnevernssaker?, Hvordan styrker NOU 2020:14 barns rett til å bli hørt?, Hva betyr «grunnleggende rettigheter for barn» i NOU 2020:14?, Hva er formålet med ny barnelov i Norge?, Hvordan sikrer ny barnelov barnets rettigheter?, Hvorfor er NOU 2020:14 viktig for norske barn?, Hvordan behandles barnets beste i foreldretvister?, Hvordan påvirker NOU 2020:14 familier i Norge?, Hva betyr ny barnelov for foreldre?, Hvordan blir barns mening vektlagt i ny barnelov?, Hva er nytt i barnelovens § 1-1?, Hvordan beskytter NOU 2020:14 barns verdighet?, Hvilken rolle har familievernet i ny barnelov?, Hva sier NOU 2020:14 om barns medvirkning?, Hvordan brukes barnets beste i norske domstoler?, Hvorfor trenger vi en ny barnelov?, Hva betyr ny barnelov for barn og foreldre?, Hvordan håndterer ny barnelov foreldretvister?, Hva betyr NOU 2020:14 for norsk lovgivning?, Hva betyr respekt for barn i ny barnelov?, Hvordan påvirker ny barnelov barnas rett til medbestemmelse?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rolle i rettssystemet?, Hvordan defineres foreldreansvar i ny barnelov?, Hvordan ivaretar NOU 2020:14 barns beste?, Hvordan gir ny barnelov barn en stemme?, Hva betyr ny barnelov for barns rettigheter?, Hvordan påvirker ny barnelov barn i barnevernssaker?, Hva er formålsparagrafen i ny barnelov?, Hvordan tilpasses barneloven for barns beste?, Hvorfor er NOU 2020:14 relevant i dag?, Hvordan sikrer ny barnelov barns trygghet?, Hvordan implementerer ny barnelov prinsippet om respekt?, Hva betyr ny barnelov for samfunnet?, Hvordan påvirker ny barnelov barnas rettssikkerhet?

I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å sikre barnets beste som et overordnet prinsipp. Denne lovforslaget, som enda ikke er vedtatt, innebærer en omfattende oppdatering av lovverket for å styrke barns grunnleggende rettigheter og anerkjenne deres stemme i større grad i saker som angår dem selv.

Et nytt grunnprinsipp: Barnets beste (§ 1-1)

En viktig del av forslaget er paragraf 1-1, som erstatter den tradisjonelle formålsparagrafen og setter barnets beste som lovens bærende grunnprinsipp. Dette innebærer at hensynet til barnets beste vil være retningsgivende for alle deler av loven. Denne bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste skal gjelde på tvers av ulike saker, men også at det ikke kan «overstyre» andre konkrete krav i loven. Det innebærer at hver avgjørelse som berører barn, fra foreldretvister til spørsmål om foreldreansvar, skal vurderes med barnets beste i fokus, men innenfor lovens helhetlige rammer.

Samfunnets ansvar og barns rett til respekt

Inspirert av barnevernloven er barnelovens § 1-1 andre punktum formulert for å synliggjøre hvordan samfunnet skal møte barn med respekt og grunnleggende verdier – uansett om det gjelder barnevern, foreldretvister, eller andre avgjørelser som angår barns rettigheter. Ved å inkludere verdien «respekt» tydelig, fremhever forslaget hvordan barna skal møtes på likeverdige vilkår i alle sammenhenger, noe som gjenspeiler en helhetlig tilnærming til barns rettigheter i samfunnet. Dette har vært viktig for utvalget, både for å gjøre lovteksten mer tilgjengelig og for å vise at respekten for barn er en grunnleggende verdi i alle deler av lovverket.

Hvorfor er denne utredningen viktig?

NOU 2020:14 løfter frem hvordan barns rettigheter kan styrkes i lovverket og setter fokus på å modernisere barns rett til medbestemmelse og respekt. Dette lovforslaget kan få betydning for rettssaker, familievern og barnets rolle i rettssystemet, der barnets beste blir vurdert grundigere og mer nyansert. Hensynet til barnets beste er tydeliggjort i flere deler av lovforslaget, inkludert spesifikke bestemmelser om foreldretvister og foreldreansvar, som sikrer at barns perspektiv skal veie tungt.

Ved å modernisere barneloven med barnets beste som en kjerneverdi, bidrar NOU 2020:14 til å bygge et samfunn som anerkjenner barnas stemme, behov og rettigheter – en utvikling som mange ser på som avgjørende for fremtidens familier og barn.

I NOUen er bestemmelsen foreslått å se slik ut:

§1-1 Det beste for barnet

I alle avgjerder og handlingar etter denne lova
skal eit grunnleggjande omsyn vere kva som er
best for barnet. Lova skal medverke til at barn og
unge blir møtte med kjærleik og respekt og får ein
trygg oppvekst.


Trenger du bistand i foreldrekonflikt etter barneloven kan du ta kontakt uforpliktende her: Kontaktskjema

NOU 2020:14 – § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold

Hva er den nye barneloven?, Hva er NOU 2020:14?, Hva innebærer barnets beste i lovverket?, Hvilke rettigheter har barn til omsorg i Norge?, Hvordan beskytter den nye barneloven barn mot vold?, Hvilken rolle har foreldrene ifølge NOU 2020:14?, Hva er § 1-3 i den nye barneloven?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns utvikling?, Hva sier norsk lov om barns rett til omsorg?, Er NOU 2020:14 vedtatt som lov?, Hva betyr NOU 2020:14 for foreldre?, Hvordan påvirker ny barnelov barns sikkerhet?, Hva er hovedpunktene i NOU 2020:14?, Hvordan reflekterer barneloven menneskerettigheter?, Hvorfor er omsorgsprinsippet viktig i barneloven?, Hvilke endringer er foreslått i barneloven?, Hvilke lover beskytter barn mot vold i Norge?, Hvordan sikrer norsk barnelov barns utvikling?, Hva er hovedformålet med ny barnelov?, Hvilke plikter har foreldre ifølge ny barnelov?, Hva sier ny barnelov om barns rettigheter?, Hvordan påvirker barneloven barns hverdag?, Er vold mot barn forbudt i barneloven?, Hvilke straffer gis for vold mot barn i Norge?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldres ansvar?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rettigheter?, Hva er omsorgsprinsippet i barneloven?, Hvordan er barns utvikling sikret i ny barnelov?, Hva betyr vern mot vold i barneloven?, Hva sier norsk barnelov om barns trygghet?, Hvilke plikter har foreldre etter ny barnelov?, Hva innebærer barnelovens omsorgsrett?, Hva er forskjellen på ny og gammel barnelov?, Hva betyr NOU i norsk lovgivning?, Hvem utarbeidet NOU 2020:14?, Hvordan fungerer barneloven i Norge?, Hva sier NOU om barns menneskerettigheter?, Er det lovfestet at barn har rett til omsorg?, Hvordan reguleres vold mot barn i norsk lov?, Hva betyr barnets beste i norsk rett?, Hvem påvirkes av den nye barneloven?, Hva betyr paragraf 1-3 i barneloven?, Hva er innholdet i NOU 2020:14?, Hvorfor ble ny barnelov foreslått?, Hvordan beskytter barneloven barn mot vold?, Hva sier barneloven om barns utviklingsbehov?, Hvordan påvirker barneloven barnets hverdag?, Hvilke prinsipper er i ny barnelov?, Hva betyr omsorgsretten i barneloven?, Hva sier ny barnelov om foreldres ansvar?, Hvordan virker NOU 2020:14 på barns rettigheter?

Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg oppnevnt av kongelig resolusjon i 2018. Dette forslaget, som ble avgitt til Barne- og familiedepartementet i desember 2020, har som mål å styrke barnets rettigheter, med en overordnet prinsipp om å handle «til barnets beste». Her er en nærmere titt på § 1-3, en sentral bestemmelse i lovforslaget, som fokuserer på barnets rett til omsorg, utvikling og beskyttelse mot vold. Vær oppmerksom på at bestemmelsen ikke er vedtatt enda.

Den nye bestemmelsen i § 1-3 er en grunnleggende paragraf som understreker barnets menneskerettigheter i tråd med internasjonale konvensjoner.

  1. Rett til Omsorg
    Paragrafen slår først og fremst fast at alle barn har en grunnleggende rett til omsorg. Dette gjelder for alle foreldre, uavhengig av hvem som har det juridiske foreldreansvaret. Retten til omsorg er ment å gjennomsyre lovens anvendelse og påvirke alle avgjørelser som tas under barneloven. Dette prinsippet løfter barnets behov for en trygg og stabil omsorgssituasjon, og anerkjenner betydningen av foreldrenes ansvar for å skape et miljø hvor barnet kan trives og utvikles.
  2. Rett til Utvikling
    Lovforslaget pålegger videre foreldre en plikt til å sikre gode utviklingsvilkår for barnet, noe som reflekterer barnets rettigheter etter menneskerettighetskonvensjoner. Det er et ansvar som krever at både foreldre og lovens myndigheter tar hensyn til barnets utviklingsbehov i enhver avgjørelse som berører dem. Dette prinsippet legger vekt på at barnets fysiske, sosiale og emosjonelle utvikling skal støttes på best mulig måte.
  3. Forbud mot Vold
    Annet ledd i paragrafen slår fast et generelt forbud mot vold. Barneloven selv fastsetter ingen straffereaksjoner for brudd på dette forbudet, men paragrafen skal leses i sammenheng med straffelovens bestemmelser om vold. Bestemmelsen bygger på dagens § 30 tredje ledd og har til hensikt å gi et klart juridisk rammeverk for å verne barnet mot all form for fysisk og psykisk vold. Dette prinsippet fungerer også som en retningslinje for hvordan saker om barn skal behandles etter loven.

Lovforslaget i NOU 2020:14 legger med andre ord grunnlaget for en mer omfattende beskyttelse av barn i Norge, med tydelige krav til omsorg og vern og et sterkt fokus på barnets utvikling og sikkerhet.


Bestemmelsen er foreslått å se slik ut:

§1-3 Barnet sin rett til omsorg, utvikling og vern
mot vald

Barn har rett til omsorg og skal få så gode
utviklingsvilkår som mogleg.
Barn har rett til vern mot vald, overgrep og
anna omsynslaus åtferd. Dei skal ikkje utsetjast
for noko som dei kan ta fysisk eller psykisk skade
av, verken i oppsedinga eller i andre samanhen
gar.

Regjeringen styrker likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd

Hva er likestilt foreldreskap?, Hva er den nye barneloven?, Hvordan forebygge foreldrekonflikt?, Hva er foreldrefullmakt?, Hvordan fungerer samværsfordeling?, Hva betyr delt bosted?, Hva er barnets beste?, Hvordan fungerer avgjørelsesrett etter samlivsbrudd?, Hvem har foreldrefullmakt?, Hvordan avgjøres flytting med barn?, Hva er regler for innenlands flytting med barn?, Hvordan forebygge samværshindring?, Hvordan fungerer felles ansvar for foreldre?, Hva er barnerett?, Hva er domstolens rolle ved samvær?, Hvordan fungerer familievern?, Hva er familieveiledning?, Hvordan fungerer foreldretvistmekling?, Hva er foreldreskap etter brudd?, Hvordan gi omsorg for barn etter skilsmisse?, Hvordan håndtere foreldrekonflikt?, Hvordan fungerer meklingsordningen?, Hva er NOU 2020:14?, Hvordan oppnå foreldresamarbeid?, Hvordan ta avgjørelser ved skilsmisse?, Hva er barne- og familieministerens rolle?, Når legges lovproposisjonen frem?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barn?, Hva er konsekvensene av samværshindring?, Hva er de nye reglene for foreldreskap?, Hvordan få foreldre til å samarbeide?, Hva innebærer foreldreavgjørelser ved skilsmisse?, Hva er høringsforslaget om barneloven?, Hvordan sikre barnets rett til å medvirke?, Hva skjer ved brudd mellom foreldre?, Hva er forskjellen på familieveiledning og foreldretvistmekling?, Hva er foreløpig avgjørelse i samværssaker?, Hvordan fungerer mekling ved foreldretvist?, Hvordan sikre kontakt med begge foreldre?, Hva er reglene for foreldrefullmakt?, Hvordan håndtere samværskonflikter?, Hva er hensikten med ny barnelov?, Hvordan styrke barnets beste?, Hvordan forebygge samværskonflikter?, Hva er foreldrenes rettigheter etter skilsmisse?, Hvordan fungerer delt bosted i praksis?, Hva betyr foreldrefullmakt for avgjørelsesrett?, Hva er konsekvensene for barn-forelder-relasjon ved samværshindring?

I et forslag til ny barnelov som nå er sendt ut på høring, ønsker regjeringen å styrke barnets beste ved å forebygge foreldrekonflikter og fremme likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd.

Forslaget legger opp til at begge foreldre, som i utgangspunktet er likeverdige omsorgspersoner, skal beholde en lik avgjørelsesrett etter et samlivsbrudd, kalt «foreldrefullmakt». Dette innebærer at foreldre må være enige om viktige beslutninger som innenlands flytting med barnet. Loven gir ingen føringer om samværsfordeling; dette skal foreldrene avtale fritt for å sikre at barnet får en reell rett til å medvirke.

En av de foreslåtte endringene er å gi domstolen en plikt til å treffe en foreløpig avgjørelse i saker om samværshindring innen fire uker, dersom en part krever det. Dette skal forhindre alvorlige konsekvenser for barn-forelder-relasjonen og sikre rask gjenopptakelse av kontakten med begge foreldre der det er til barnets beste.

Forebygging anses som det viktigste tiltaket for å hindre samværshindring. Forslaget presiserer derfor to underkategorier av mekling: familieveiledning for tilfeller hvor foreldre til barn under 16 år går fra hverandre, og foreldretvistmekling for tilfeller der foreldrene vil ta saken til domstolen.

Forslagene er en oppfølging av NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste, og inkluderer tiltak foreslått av Familievernutvalget og Mannsutvalget. Høringsfristen er satt til 8. september 2024, og alle interesserte kan komme med innspill. Regjeringen planlegger å legge frem en lovproposisjon våren 2025.

Les mer om forslaget her.

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte «Ny barnelov – Til barnets beste». Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

NOU 2020:14

anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar, internasjonale barnefordelingssaker, barnets beste i juridiske saker, Haag-konvensjonen om barnebortføring, Europarådkonvensjonen om foreldreansvar, tvangsfullbyrding av utenlandske avgjørelser, juridiske betingelser for barnefordeling, rettigheter for foreldre i internasjonale saker, barnefordeling over landegrenser, barnets rettigheter i internasjonale rettssaker, foreldreansvar i flernasjonale saker, samlivsbrudd og internasjonal barnefordeling, juridisk bistand i barnefordelingssaker, norske rettsprinsipper om familie og barn, barnets bosted og statsborgerskap, rettferdig samværsrett for foreldre, juridiske aspekter ved barns bosted, barnefordeling etter internasjonale avtaler, foreldreansvar i ulike land, anerkjennelse av utenlandske dommer, konflikthåndtering i barnefordelingssaker, juridisk hjelp for barnefordeling, barnets rett til å bestemme bosted, rettslige vurderinger av barnets beste, internasjonal juridisk praksis om barnefordeling, advokatbistand i barnefordelingssaker, familie- og barnerett i internasjonale saker, lovgivning om barnefordeling over grenser, juridiske utfordringer i internasjonale barnefordelingssaker, beskyttelse av barns rettigheter i internasjonale rettssaker, foreldrekonflikter og internasjonal lov.

NOUen handler om barnerett og foreslår endringer i barneloven og enkelte andre lover. Hovedtemaene i utredningen er:

  1. Barnets beste: Utvalget foreslår en ny bestemmelse i barneloven § 1 om barnets beste. Bestemmelsen skal klargjøre at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn.
  2. Barnets rett til medvirkning: Utvalget foreslår å styrke barnets rett til medvirkning. Barneloven § 31 skal endres for å tydeliggjøre at barn har rett til å uttrykke sine meninger i alle saker som berører dem, og at barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
  3. Foreldreansvar, bosted og samvær: Utvalget foreslår flere endringer i reglene om foreldreansvar, bosted og samvær. Blant annet foreslås det at barneloven skal inneholde en bestemmelse om at barn har rett til samvær med begge foreldrene, også når foreldrene ikke bor sammen.
  4. Økonomiske forhold mellom foreldre og barn: Utvalget foreslår også endringer i reglene om økonomiske forhold mellom foreldre og barn, inkludert regler om barnebidrag.
  5. Endringer i andre lover: Utvalget foreslår også endringer i en rekke andre lover, inkludert ekteskapsloven, arveloven, vergemålsloven og straffeloven.

Håper dette gir en bedre forståelse av innholdet i NOU 2020: 14.