NOU 2020:14

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

av
Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte “Ny barnelov – Til barnets beste”. Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

av
strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

NOU 2020:14

av
anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar, internasjonale barnefordelingssaker, barnets beste i juridiske saker, Haag-konvensjonen om barnebortføring, Europarådkonvensjonen om foreldreansvar, tvangsfullbyrding av utenlandske avgjørelser, juridiske betingelser for barnefordeling, rettigheter for foreldre i internasjonale saker, barnefordeling over landegrenser, barnets rettigheter i internasjonale rettssaker, foreldreansvar i flernasjonale saker, samlivsbrudd og internasjonal barnefordeling, juridisk bistand i barnefordelingssaker, norske rettsprinsipper om familie og barn, barnets bosted og statsborgerskap, rettferdig samværsrett for foreldre, juridiske aspekter ved barns bosted, barnefordeling etter internasjonale avtaler, foreldreansvar i ulike land, anerkjennelse av utenlandske dommer, konflikthåndtering i barnefordelingssaker, juridisk hjelp for barnefordeling, barnets rett til å bestemme bosted, rettslige vurderinger av barnets beste, internasjonal juridisk praksis om barnefordeling, advokatbistand i barnefordelingssaker, familie- og barnerett i internasjonale saker, lovgivning om barnefordeling over grenser, juridiske utfordringer i internasjonale barnefordelingssaker, beskyttelse av barns rettigheter i internasjonale rettssaker, foreldrekonflikter og internasjonal lov.

NOUen handler om barnerett og foreslår endringer i barneloven og enkelte andre lover. Hovedtemaene i utredningen er:

  1. Barnets beste: Utvalget foreslår en ny bestemmelse i barneloven § 1 om barnets beste. Bestemmelsen skal klargjøre at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn.
  2. Barnets rett til medvirkning: Utvalget foreslår å styrke barnets rett til medvirkning. Barneloven § 31 skal endres for å tydeliggjøre at barn har rett til å uttrykke sine meninger i alle saker som berører dem, og at barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
  3. Foreldreansvar, bosted og samvær: Utvalget foreslår flere endringer i reglene om foreldreansvar, bosted og samvær. Blant annet foreslås det at barneloven skal inneholde en bestemmelse om at barn har rett til samvær med begge foreldrene, også når foreldrene ikke bor sammen.
  4. Økonomiske forhold mellom foreldre og barn: Utvalget foreslår også endringer i reglene om økonomiske forhold mellom foreldre og barn, inkludert regler om barnebidrag.
  5. Endringer i andre lover: Utvalget foreslår også endringer i en rekke andre lover, inkludert ekteskapsloven, arveloven, vergemålsloven og straffeloven.

Håper dette gir en bedre forståelse av innholdet i NOU 2020: 14.