NOU 2020: 14 – Ny barnelov – Ny paragraf: § 1-2 Barnets rett til medvirkning

Hva er NOU 2020:14 om barnelov?, Hva innebærer den nye barneloven?, Hvilke rettigheter får barn i den nye barneloven?, Hva betyr barnets rett til medvirkning?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns rett til å bli hørt?, Hvem står bak NOU 2020:14?, Hva betyr medvirkning i barneloven?, Hvorfor er barnets rett til informasjon viktig?, Når gjelder barnets rett til å bli hørt?, Hva er foreldrenes rolle i den nye barneloven?, Hvordan vektlegges barnets mening etter alder?, Har barn rett til medvirkning i foreldretvister?, Hva sier NOU 2020:14 om barns grunnleggende rettigheter?, Er det en aldersgrense for å bli hørt i barneloven?, Hva betyr barnets rett til informasjon i praksis?, Hvorfor endres barneloven?, Hva er hovedprinsippene i NOU 2020:14?, Hvordan påvirker ny barnelov barns rettigheter?, Hvem har ansvar for å informere barn i lovforslaget?, Hvordan fungerer barns rett til medvirkning?, Hva er paragraf 1-2 i ny barnelov?, Hvilken rolle har domstolene i barneloven?, Hva sier lovforslaget om foreldrenes ansvar?, Hvordan defineres barns rett til å si sin mening?, Gjelder barneloven i alle situasjoner?, Når trer ny barnelov i kraft?, Hvem beskytter barnets rett til medvirkning?, Hvordan påvirker foreldretvister barns rettigheter?, Hva står i paragraf 10-3 i ny barnelov?, Hva innebærer § 11-7 i barneloven?, Hvordan beskytter ny barnelov barnets mening?, Hvordan påvirker alder barnets rettigheter i barneloven?, Hvorfor er barnets mening viktig i loven?, Hvilke endringer foreslås i ny barnelov?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon?, Hvem bestemmer over barnets rettigheter?, Hvilke prinsipper er grunnleggende i ny barnelov?, Hvordan sikrer loven barns medvirkning?, Hva gjør familievernet i forhold til barneloven?, Hvordan påvirker barneloven barns rett til å bli hørt?, Er det obligatorisk å høre barn i alle saker?, Hvordan vektlegges modenhet i ny barnelov?, Hvorfor er barns rett til informasjon en menneskerett?, Hvordan kan barnets rett til å bli hørt ivaretas?, Hvem avgjør når barn kan uttale seg?, Hvorfor er det viktig å informere barn?, Hva betyr NOU 2020:14 for barn og foreldre?, Hvordan skal barn høres i saker som angår dem?, Hva er målet med NOU 2020:14?, Hva betyr «til barnets beste» i barneloven?,

I 2020 ble det utgitt en omfattende utredning om ny barnelov i Norge, gjennom NOU 2020:14. Forslaget fra et utvalg oppnevnt av regjeringen, presenterer en revidert lovgivning som tar sikte på å styrke barns rettigheter og deres muligheter til medvirkning i saker som angår dem. Lovforslaget er ennå ikke vedtatt, men det inneholder flere viktige endringer og presiseringer. I dette innlegget går vi gjennom kapittel 1 i utredningen, som omhandler barnets grunnleggende rettigheter, med fokus på den nye § 1-2 om barnets rett til medvirkning.

Denne nye paragrafen i barneloven presenteres som en fanebestemmelse, noe som betyr at den legger føringer for resten av lovens innhold når det gjelder barns rett til å delta i avgjørelser som angår dem. Paragrafen er utformet i tre punkter:

  1. Barnets grunnleggende rett til medvirkning: Første punkt slår fast at barnet har rett til å medvirke i alle forhold som berører dem, i tråd med barnelovens retningslinjer. Dette prinsippet gjelder i alle relasjoner og sikrer at barnets stemme blir hørt. I saker knyttet til foreldretvister har både familievernet og domstolene ansvar for å sørge for at barnets mening blir innhentet. Dette er konkretisert i lovforslagets §§ 10-3 og 11-7. I andre saker som generelt angår barnet, er det foreldrenes ansvar å ivareta barnets rett til å ytre seg og bli hørt.
  2. Barnets rett til informasjon:
    Annet punkt i paragrafen presiserer at barn har rett til informasjon om saker som angår dem. Dette understreker barns menneskerett til informasjon og er ment som en pedagogisk påminnelse til alle som har oppgaver etter loven. De som er ansvarlige, skal informere barnet om forhold som er av betydning, slik at barnet har grunnlag for å danne egne meninger.
  3. Vektlegging av barnets mening etter alder og modenhet:
    Tredje punkt fastsetter at barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det er ikke nok at barnet får anledning til å uttrykke seg; det skal også tas hensyn til hva barnet mener, og vurderingen skal være alders- og modenhetsbasert. Dette prinsippet gjelder generelt, uten noen nedre aldersgrense for barnets rett til å bli hørt.

Kort oppsummert

Forslaget til ny barnelov legger vekt på å styrke barns rettigheter, og § 1-2 understreker viktigheten av barns rett til både å bli hørt og informert i saker som berører dem.


I NOUen er bestemmelsen foreslått utformet slik:

§1-2 Barnet sin rett til medverknad
Barn som er i stand til å gjere seg opp eigne
meiningar, har rett til medverknad i alt som ved
kjem dei etter denne lova. Barn skal få tilstrekke
leg og tilpassa informasjon og skal få ytre meinin
gane sine fritt. Det skal leggjast vekt på meinin
gane deira i samsvar med alder og modning.


Trenger du bistand i foreldrekonflikt etter barneloven kan du ta kontakt uforpliktende her: Kontaktskjema

NOU 2020:14 – § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold

Hva er den nye barneloven?, Hva er NOU 2020:14?, Hva innebærer barnets beste i lovverket?, Hvilke rettigheter har barn til omsorg i Norge?, Hvordan beskytter den nye barneloven barn mot vold?, Hvilken rolle har foreldrene ifølge NOU 2020:14?, Hva er § 1-3 i den nye barneloven?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns utvikling?, Hva sier norsk lov om barns rett til omsorg?, Er NOU 2020:14 vedtatt som lov?, Hva betyr NOU 2020:14 for foreldre?, Hvordan påvirker ny barnelov barns sikkerhet?, Hva er hovedpunktene i NOU 2020:14?, Hvordan reflekterer barneloven menneskerettigheter?, Hvorfor er omsorgsprinsippet viktig i barneloven?, Hvilke endringer er foreslått i barneloven?, Hvilke lover beskytter barn mot vold i Norge?, Hvordan sikrer norsk barnelov barns utvikling?, Hva er hovedformålet med ny barnelov?, Hvilke plikter har foreldre ifølge ny barnelov?, Hva sier ny barnelov om barns rettigheter?, Hvordan påvirker barneloven barns hverdag?, Er vold mot barn forbudt i barneloven?, Hvilke straffer gis for vold mot barn i Norge?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldres ansvar?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rettigheter?, Hva er omsorgsprinsippet i barneloven?, Hvordan er barns utvikling sikret i ny barnelov?, Hva betyr vern mot vold i barneloven?, Hva sier norsk barnelov om barns trygghet?, Hvilke plikter har foreldre etter ny barnelov?, Hva innebærer barnelovens omsorgsrett?, Hva er forskjellen på ny og gammel barnelov?, Hva betyr NOU i norsk lovgivning?, Hvem utarbeidet NOU 2020:14?, Hvordan fungerer barneloven i Norge?, Hva sier NOU om barns menneskerettigheter?, Er det lovfestet at barn har rett til omsorg?, Hvordan reguleres vold mot barn i norsk lov?, Hva betyr barnets beste i norsk rett?, Hvem påvirkes av den nye barneloven?, Hva betyr paragraf 1-3 i barneloven?, Hva er innholdet i NOU 2020:14?, Hvorfor ble ny barnelov foreslått?, Hvordan beskytter barneloven barn mot vold?, Hva sier barneloven om barns utviklingsbehov?, Hvordan påvirker barneloven barnets hverdag?, Hvilke prinsipper er i ny barnelov?, Hva betyr omsorgsretten i barneloven?, Hva sier ny barnelov om foreldres ansvar?, Hvordan virker NOU 2020:14 på barns rettigheter?

Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg oppnevnt av kongelig resolusjon i 2018. Dette forslaget, som ble avgitt til Barne- og familiedepartementet i desember 2020, har som mål å styrke barnets rettigheter, med en overordnet prinsipp om å handle «til barnets beste». Her er en nærmere titt på § 1-3, en sentral bestemmelse i lovforslaget, som fokuserer på barnets rett til omsorg, utvikling og beskyttelse mot vold. Vær oppmerksom på at bestemmelsen ikke er vedtatt enda.

Den nye bestemmelsen i § 1-3 er en grunnleggende paragraf som understreker barnets menneskerettigheter i tråd med internasjonale konvensjoner.

  1. Rett til Omsorg
    Paragrafen slår først og fremst fast at alle barn har en grunnleggende rett til omsorg. Dette gjelder for alle foreldre, uavhengig av hvem som har det juridiske foreldreansvaret. Retten til omsorg er ment å gjennomsyre lovens anvendelse og påvirke alle avgjørelser som tas under barneloven. Dette prinsippet løfter barnets behov for en trygg og stabil omsorgssituasjon, og anerkjenner betydningen av foreldrenes ansvar for å skape et miljø hvor barnet kan trives og utvikles.
  2. Rett til Utvikling
    Lovforslaget pålegger videre foreldre en plikt til å sikre gode utviklingsvilkår for barnet, noe som reflekterer barnets rettigheter etter menneskerettighetskonvensjoner. Det er et ansvar som krever at både foreldre og lovens myndigheter tar hensyn til barnets utviklingsbehov i enhver avgjørelse som berører dem. Dette prinsippet legger vekt på at barnets fysiske, sosiale og emosjonelle utvikling skal støttes på best mulig måte.
  3. Forbud mot Vold
    Annet ledd i paragrafen slår fast et generelt forbud mot vold. Barneloven selv fastsetter ingen straffereaksjoner for brudd på dette forbudet, men paragrafen skal leses i sammenheng med straffelovens bestemmelser om vold. Bestemmelsen bygger på dagens § 30 tredje ledd og har til hensikt å gi et klart juridisk rammeverk for å verne barnet mot all form for fysisk og psykisk vold. Dette prinsippet fungerer også som en retningslinje for hvordan saker om barn skal behandles etter loven.

Lovforslaget i NOU 2020:14 legger med andre ord grunnlaget for en mer omfattende beskyttelse av barn i Norge, med tydelige krav til omsorg og vern og et sterkt fokus på barnets utvikling og sikkerhet.


Bestemmelsen er foreslått å se slik ut:

§1-3 Barnet sin rett til omsorg, utvikling og vern
mot vald

Barn har rett til omsorg og skal få så gode
utviklingsvilkår som mogleg.
Barn har rett til vern mot vald, overgrep og
anna omsynslaus åtferd. Dei skal ikkje utsetjast
for noko som dei kan ta fysisk eller psykisk skade
av, verken i oppsedinga eller i andre samanhen
gar.