Endringer i foreldretvister: Når og hvordan kan avgjørelser revideres?

foreldretvister, barneloven § 63, endring av foreldreansvar, samværsrettigheter, flytting med barn, rettslige endringer i foreldretvist, foreldres enighet i barnefordeling, reise sak om foreldreansvar, begrenset rettskraft i familierett, rettsmekling i foreldresaker, særlige grunner for endring, faktiske forholdsendringer, endre rettsforlik, endre samværsavtale, barnets beste ved flytting, rettigheter ved foreldrekonflikt, ny sak om barnefordeling, rettslig behandling av samvær, barns stemme i retten, endring i bostedsavtale, lov om likestilt foreldreskap, barnelovens prosessregler, tvangskraftige avtaler i familierett, saksbehandling uten hovedforhandling, rettslige aspekter ved foreldreendringer, rettslig tilnærming til barnefordeling, familierettslige endringer, barneloven og samvær, forhandling i barnefordelingssaker, endringer i barnefordelingsloven.

Foreldretvister er en kompleks del av familieretten, og en viktig aspekt er foreldrenes evne til å endre avtaler eller avgjørelser om foreldreansvar, samvær, bosted og flytting ut av landet. Dette er en situasjon som mange foreldre kan møte, og det er viktig å forstå de juridiske rammene som omgir slike endringer.

Når foreldrene er enige, har de friheten til å endre eksisterende avtaler eller avgjørelser. Dette kan inkludere aspekter som hvem barnet skal bo fast hos, samværsrettigheter, og beslutninger om å flytte ut av landet. Enighet mellom foreldrene forenkler prosessen og unngår behovet for rettslig inngripen.

Men i situasjoner der foreldrene ikke oppnår enighet, har de muligheten til å reise sak for retten. Foreldretvister er unike i sin natur, og avgjørelsene i slike saker har begrenset rettskraftvirkning, noe som betyr at foreldrene har fri adgang til å reise ny sak om samme tvist.

Barneloven § 63 spiller en nøkkelrolle her. Den angir at en dom, rettsforlik eller avtale med tvangskraft bare kan endres av retten når særlige grunner taler for det. Dette gjelder særlig når det har skjedd endringer i de faktiske forholdene som tilsier at en tidligere avgjørelse bør revideres. Dette kan inkludere endringer i foreldrenes eller barnets livssituasjon, som kan påvirke barnets beste.

Et interessant aspekt ved § 63 er behandlingen av situasjoner der en forelder har flyttet med barnet uten den andre forelderens samtykke. I slike tilfeller kan den andre forelderen reise ny sak for retten. Dette ble innført med endringer i barneloven i 2013 og var ment å klargjøre og signalisere at uenighet om flytting gir grunnlag for ny rettssak.

Videre, hvis det er åpenbart at det ikke foreligger særlige grunner for å endre en avgjørelse, kan retten avgjøre saken uten hovedforhandling. Dette understreker behovet for at det må foreligge substansielle grunner for å vurdere en endring av eksisterende avgjørelser.

Et viktig prinsipp i alle slike saker er at barn skal høres. Dette sikrer at barnets stemme og behov blir tatt i betraktning når det gjelder avgjørelser som påvirker deres liv.

Hvordan skal prosessen etter barneloven § 64 være?

Hvordan skal prosessen etter barneloven § 64 være

Endring av avtale eller avgjerd om foreldreansvaret o.l.

Foreldra kan gjere om avtale eller avgjerd om foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast og om samværsretten.

Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast på same vilkår av den domstolen som har hovudsaka. Førebels avgjerd etter § 60 a kan endrast på same vilkår av den domstolen som tok førebels avgjerd, og slik sak kan reisast av den attlevande eller andre.

Dersom det er openbert at det ikkje ligg føre slike særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten avgjere saka utan hovudforhandling.

Uten å gå nærmere inn på vilkåret for å anvende § 64, nevnes at det er en vurdering av ”særlige grunner.” Jeg har skrevet tidligere om innholdet i denne vurderingen.

Spørsmålet i dette innlegget er hvordan skal eller bør retten behandle en begjæring etter § 64.

  • Uansett i hvilken instans saken ble avgjort tidligere, skal saken igjen reises for tingretten og kravet om gyldig meklingsattest gjelder også i saker etter § 64.
  • Som det fremgår av § 64, 3. ledd så kan retten velge å avvise saken uten hovedforhandling dersom det er åpenbart at det ikke foreligger ”særlige grunner.” Dette kan retten gjøre av eget tiltak på et hvilket som helst stadium av sakens forberedelse. Bestemmelsen brukes særlig i tilfeller hvor det til stadighet kommer omgjørelsessøksmål i samme sak. Slike saker blir da ofte oppfattet som sjikane.
  • Dersom saken ikke avvises på rettens initiativ vil retten måtte ta en avgjørelse dersom den ene parten begjærer saken avvist. Avgjørelsen tas vanligvis på bakgrunn av en realitetsbehandling, men retten vil kunne legge opp til en forhandling om spørsmålet i det saksforberedende møtet slik at kontradiksjon blir ivaretatt og prosesskostnadene ikke unødig blåses opp.

 

OBS: Oppdatering (2021):

§ 64 er nå §63 i barneloven

 

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Hvordan skal prosessen etter barneloven § 64 være?

Barneloven § 64 lyder:

Endring av avtale eller avgjerd om foreldreansvaret o.l.

Foreldra kan gjere om avtale eller avgjerd om foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast og om samværsretten.

Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast på same vilkår av den domstolen som har hovudsaka. Førebels avgjerd etter § 60 a kan endrast på same vilkår av den domstolen som tok førebels avgjerd, og slik sak kan reisast av den attlevande eller andre.

Dersom det er openbert at det ikkje ligg føre slike særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten avgjere saka utan hovudforhandling.

Uten å gå nærmere inn på vilkåret for å anvende § 64, nevnes at det er en vurdering av ”særlige grunner.” Jeg har skrevet tidligere om innholdet i denne vurderingen.

Spørsmålet i dette innlegget er hvordan skal eller bør retten behandle en begjæring etter § 64.

  • Uansett i hvilken instans saken ble avgjort tidligere, skal saken igjen reises for tingretten og kravet om gyldig meklingsattest gjelder også i saker etter § 64.
  • Som det fremgår av § 64, 3. ledd så kan retten velge å avvise saken uten hovedforhandling dersom det er åpenbart at det ikke foreligger ”særlige grunner.” Dette kan retten gjøre av eget tiltak på et hvilket som helst stadium av sakens forberedelse. Bestemmelsen brukes særlig i tilfeller hvor det til stadighet kommer omgjørelsessøksmål i samme sak. Slike saker blir da ofte oppfattet som sjikane.
  • Dersom saken ikke avvises på rettens initiativ vil retten måtte ta en avgjørelse dersom den ene parten begjærer saken avvist. Avgjørelsen tas vanligvis på bakgrunn av en realitetsbehandling, men retten vil kunne legge opp til en forhandling om spørsmålet i det saksforberedende møtet slik at kontradiksjon blir ivaretatt og prosesskostnadene ikke unødig blåses opp.