I noen tilfeller kan foreldretvister resultere i gjentatte søksmål. Dette kan være en utfordrende situasjon for både parter og rettsvesenet. Derfor er det nødvendig å forstå hvordan disse sakene håndteres, og hvilke alternativer som er tilgjengelige for dommeren i løpet av prosessen.
Et viktig første skritt i slike situasjoner er å avgjøre om det er hensiktsmessig å starte en ny runde med mekling mellom partene, eller om en hovedforhandling bør settes i gang umiddelbart. Denne avgjørelsen kan tas under et planmøte, som er en forberedende fase før hovedforhandlingen.
I noen tilfeller kan det være åpenbart at det ikke foreligger «særlege grunnar» for å endre en tidligere avgjørelse, i henhold til barneloven § 63. I slike tilfeller har dommeren mulighet til å avsi en dom uten en hovedforhandling. Denne dommen kan kun opprettholde den gjeldende avgjørelsen.
Det er viktig å understreke at barn som er gamle nok til å ha en mening, må bli hørt også i slike saker. Det vil si, deres synspunkter og ønsker bør tas i betraktning.
Det kan også være situasjoner hvor den nye saken omfatter flere tvistepunkter enn de som tidligere er avgjort. For eksempel, hvis en tidligere dom nektet ethvert samvær med en sterk begrunnelse, kan senere saksanlegg som er utvidet med krav om bosted eller foreldreansvar vurderes opp mot tvisteloven § 9-8.
Dommeren kan også vurdere å nekte fri sakførsel «dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden», ifølge rettshjelploven § 16. Dette kan være tilfelle hvis en part fremsetter gjentatte søksmål som ikke fører fram.