Når ungdommen når myndighetsalderen på 18 år, åpner det seg nye juridiske dynamikker når det gjelder barnebidrag. I samsvar med barnelovens bestemmelser, er det nå ungdommen selv som trer inn som part i spørsmål om bidrag. Dette innebærer at ungdommen kan inngå avtaler direkte med foreldrene angående bidrag, eller de kan be om at bidraget offentlig fastsettes.
Dersom ungdommen fortsetter med vanlig skolegang etter fylte 18 år, vil bidraget kunne fastsettes på samme vilkår som for yngre barn. Dette omfatter opptil fire års skolegang i videregående opplæring. Opplæringsloven sikrer ungdom rett til videregående opplæring, som må benyttes innen utgangen av det året eleven eller lærlingen fyller 24 år.
Videre kan foreldrene pålegges å yte bidrag til annen omfattende videreutdanning, men dette er et snevrere unntak og krever en betydelig mer streng vurdering. Vanlig praksis er at bidrag ikke blir pålagt når ungdommen tar utdanning ut over videregående skole, som ved universitet eller høyskole.
Uansett om det gjelder bidrag til vanlig skolegang eller videreutdanning, skal bidraget tidsbegrenses og vanligvis vare til den måneden ungdommen har fullført utdannelsen.
Videre gir barneloven foreldrene muligheten til å pålegges å gi et særtilskudd til særlige utlegg som oppstår så lenge underholdsplikten varer. Dette kan inkludere utgifter til konfirmasjon, leirskole, briller eller tannregulering. Særtilskuddet er ment å dekke utgifter som ikke er inkludert i det ordinære barnebidraget og skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene ut fra deres inntekter, med hensyn til den bidragspliktiges evne til å betale.
