Grunnloven § 102 er en viktig bestemmelse som beskytter retten til privat- og familieliv for enhver borger. Den slår fast at «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Denne bestemmelsen gir en grundig beskyttelse av individets rett til privatliv og familieliv. Den setter klare begrensninger på statens myndigheters inngrep i disse områdene, og sørger for at slike inngrep bare kan skje i tråd med loven og når det er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet, økonomisk velferd, forebygging av uorden eller kriminalitet, beskyttelse av helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Det er viktig å merke seg at EMK artikkel 8, som er en del av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, også spiller en vesentlig rolle når det gjelder beskyttelsen av privat- og familieliv i Norge. EMK artikkel 8 fastslår at «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.» Denne artikkelen inneholder lignende prinsipper som Grunnloven § 102, og den gir en ekstra lag med beskyttelse for borgernes rettigheter.
Det er viktig å forstå at EMK er en del av norsk lov, takket være menneskerettsloven av 1999. Dette betyr at EMK har forrang foran annen norsk lovgivning hvis det skulle oppstå motstrid. Dette er et viktig prinsipp som sikrer at borgeres rettigheter blir beskyttet i samsvar med internasjonale standarder.
En viktig ting å merke seg er at både Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 er relevante for både barn og voksne. Begrepet «familieliv» er bredt definert og omfatter alle typer familier, inkludert samboende foreldre, homofile forhold, relasjoner mellom foreldre og barn, og til og med forholdet mellom mindreårige søsken. Prinsippet om barnets beste er også innebygd i disse bestemmelsene og understreker at barnets interesser må være en sentral hensynstaker i saker som vedrører privat- og familieliv.
EMK artikkel 8 gir også myndighetene en plikt til å iverksette tiltak, inkludert lovgivningstiltak, for å beskytte privatlivs- og familielivsinteresser, spesielt når det gjelder barn. Dette innebærer at staten må sørge for effektive prosessuelle garantier for å sikre barnets beste i foreldretvister og andre relevante saker.
Kort sagt, Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 spiller en avgjørende rolle i å beskytte borgernes rett til privat- og familieliv i Norge. Disse bestemmelsene setter klare grenser for statens inngrep i disse områdene og sørger for at individets rettigheter blir beskyttet i samsvar med internasjonale menneskerettighetsstandarder.
