offentlig oppnevnt tilsyn

Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?

av
Samvær under tilsyn, barneloven § 43, barneloven § 43a, offentlig oppnevnt tilsyn, barnets beste i samvær, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barneverntjenesten og samvær, tilsynsordninger i samvær, rettslig regulering av samvær, barns sikkerhet i samvær, foreldrekonflikter og samvær, tilpasning av samværsordninger, barnets reaksjoner på samvær, vurdering av samværsordninger, tilsynsperson i samværssaker, juridiske aspekter ved samvær, foreldrerettigheter i samvær, barnets trivsel i samvær, lovgivning om samvær. Spørsmål som besvares i innlegget: Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn? Hva innebærer beskyttet og støttet tilsyn etter § 43a? Hvordan sikrer loven barnets beste i samværssituasjoner? Hvilket ansvar har barneverntjenesten og Bufetat i samværssaker? Hvordan vurderes varigheten og effektiviteten av tilsynsordninger?

Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn og foreldre. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer barnets velvære i situasjoner der samvær uten slike tiltak kan være problematisk. Spesielt relevant er barneloven § 43a, som gir retningslinjer for samvær under tilsyn av en offentlig oppnevnt person. Denne formen for tilsyn er et sentralt virkemiddel i barnevernslovgivningen, og ble ytterligere utviklet og presisert gjennom lovendringen i 2013.

Ifølge barneloven § 43a første ledd kan retten pålegge offentlig oppnevnt tilsynsperson å overvåke samværet i særlige tilfeller der barnets behov tilsier dette. Dette kan være situasjoner hvor det har vært problematikk knyttet til rus, vold, psykiske lidelser eller andre forhold som kan påvirke barnets sikkerhet og velferd. To former for tilsyn er aktuelle: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn.

Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen for tilsyn, som krever kontinuerlig overvåkning av samværet. Dette er relevant i tilfeller der det er behov for å ivareta barnets sikkerhet under samværet, men samtidig anerkjenner at samvær kan være til barnets beste. Forskriften om samvær med tilsyn spesifiserer at retten kan gi pålegg om beskyttet tilsyn med inntil 16 timer per år. Ansvaret for å oppnevne en egnet tilsynsperson ligger hos barneverntjenesten i barnets bostedskommune.

Støttet tilsyn, derimot, er mindre omfattende og passer bedre i saker hvor det ikke er behov for kontinuerlig overvåkning. Dette kan være nyttig i situasjoner hvor det er konflikter mellom foreldrene, men disse ikke er så alvorlige at det kreves beskyttet tilsyn. Støttet tilsyn kan også være relevant i saker som krever gradvis gjenoppbygging av forholdet mellom barnet og samværsforelderen.

Retten kan pålegge støttet tilsyn med inntil 32 timer i året. Ansvaret for å oppnevne tilsynsperson for støttet tilsyn ligger hos Bufetat. Støttet tilsyn legger vekt på fleksibilitet og tilpasning til barnets og familienes behov.

For både beskyttet og støttet tilsyn er det viktig at tilsynet ikke overstiger ett år, med mindre det er spesielt grunngitt. Dette sikrer at samværsordninger med tilsyn forblir i tråd med barnets beste og behov, som kan endre seg over tid. Retten må vurdere barnets opplevelser og reaksjoner på samværet og tilsynet for å avgjøre om ordningen bør videreføres, endres eller opphøre.

Barneloven § 43 Tredje Ledd: Vilkår for Samvær i Avtaler og Dommer

av
Barneloven § 43 tredje ledd, vilkår for samvær, begrenset samvær, samvær med tilsyn, lovendring 2013, styrking av foreldrefunksjoner, foreldresamarbeid, ruskontroll, behandling av psykiske lidelser, atferdsendringskurs, privat tilsyn, offentlig oppnevnt tilsyn, barneloven § 43 a, økonomisk ansvar i samvær, barnets beste i samværssituasjoner.

Barneloven § 43 tredje ledd spiller en vesentlig rolle i reguleringen av samværsrettigheter, ved å tillate at det kan settes spesifikke vilkår for samvær, enten i avtaler mellom foreldre eller i domstolsavgjørelser. Denne delen av loven er særlig relevant i saker der det er behov for sterkt begrenset samvær eller samvær under tilsyn.

I forbindelse med lovendringen den 21. juni 2013 (nr. 62), utdypet departementet i proposisjonen at domstolene har mulighet til å stille vilkår som ikke bare omhandler de praktiske aspektene ved gjennomføringen av samværet, men også vilkår som er rettet mot å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Dette kan inkludere krav om ruskontroll og -behandling, behandling av psykiske lidelser, kurs, veiledning, sinnemestring og lignende tiltak.

Det er viktig å merke seg at når det settes vilkår som atferdsendringskurs eller lignende, skal domstolen ikke bare vurdere gjennomføringen av kurset, men også om den ønskede atferdsendringen faktisk blir oppnådd. Dette understreker lovens intensjon om at vilkårene skal bidra til reell og positiv endring, og ikke bare være formelle krav.

Barneloven § 43 tredje ledd åpner også for muligheten av tilsyn med samvær. Det skilles her mellom privat tilsyn og tilsyn av en offentlig oppnevnt person, hvor sistnevnte er regulert i barneloven § 43 a. Privat tilsyn er noe retten kan pålegge, enten alene eller i kombinasjon med andre vilkår. For at slikt tilsyn skal være gyldig, må en bestemt person være villig til å medvirke, da retten ikke kan pålegge en privat part dette oppdraget.

I henhold til tredje ledd tredje punktum skal samværsforelderen dekke kostnadene knyttet til vilkår etter tredje ledd. Dette betyr at forelderen som får samværsrett under spesifikke vilkår, også har et økonomisk ansvar for gjennomføringen av disse vilkårene. Foreldre har også muligheten til å avtale privat tilsyn seg imellom.

Vilkårene som settes i henhold til barneloven § 43 tredje ledd, har som overordnet mål å sikre barnets beste i samværssituasjoner. Ved å stille krav som styrker foreldrefunksjoner og fremmer samarbeid, arbeider lovgivningen for å sikre et trygt og støttende miljø for barnet.