FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har 54 artikler, som dekker alt fra barns rett til liv og utvikling, til beskyttelse mot vold, misbruk og utnyttelse. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på artikkel 10, som omhandler barns rett til å få kontakt med sine foreldre. Artikkel 10 lyder som følger: «I tilfelle foreldre, eller enten av dem, bor adskilt fra et barn, har barnet rett til å opprettholde regelmessig personlig kontakt og direkte forhold til begge foreldrene. Unntak kan bare gjøres når det anses å være i barnets beste interesse; slikt skritt kan være nødvendig i et bestemt tilfelle, for eksempel for å beskytte barnet mot mishandling eller forsømmelse fra foreldrenes side eller hvis en av foreldrene lever under forhold som kan føre til skade for barnet.» Denne artikkelen er en viktig del av barnekonvensjonen fordi den understreker betydningen av at barn skal ha mulighet til å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, selv om de lever adskilt. Det gir også retningslinjer for når unntak kan gjøres, og understreker at eventuelle avgjørelser om å hindre slik kontakt må være basert på det som er til barnets beste. Artikkel 10 gjelder også for situasjoner der en av foreldrene bor i utlandet eller der det er hindringer for kontakt mellom foreldre og barn. I slike tilfeller må myndighetene sørge for å tilrettelegge for regelmessig kontakt og samvær, med mindre det anses å være i barnets beste interesse å begrense eller hindre slik kontakt. Konvensjonen pålegger statene å respektere og beskytte barns rettigheter, og artikkel 10 er en viktig del av dette. For å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, er det viktig at myndighetene tar ansvar for å følge opp artikkel 10 og andre relevante artikler i barnekonvensjonen. I Norge har artikkel 10 blitt implementert i barnebortføringsloven og barneloven, som gir retningslinjer for foreldre som ønsker å opprettholde kontakt med sine barn etter en separasjon eller skilsmisse. Det er viktig å være klar over at selv om artikkel 10 gir retningslinjer for å opprettholde kontakt mellom foreldre og barn, så vil det alltid være opp til domstolene å avgjøre hva som er til barnets beste i hver enkelt sak.
Når kan tilsynsfører lovlig avlyse et beskyttet samvær?, Hva utgjør akutt fare som krever stans?, Hvordan vurderes brudd på domsvilkår under samvær?, Når er ruspåvirkning grunnlag for avbrytelse?, Hva er terskelen ved vold eller truende atferd?, Hvordan håndteres bortføringsfare i beskyttet tilsyn?, Når blir barnets belastningsreaksjoner uforsvarlige?, Hvordan brukes proporsjonalitet før stans besluttes?, Hvilke minst inngripende tiltak skal prøves først?, Hvilken dokumentasjon kreves etter avbrutt samvær?, Hvem skal varsles når samvær stoppes?, Hva innebærer tilsynsførerens rolle og mandat?, Hvilket ansvar har barnevernstjenesten ved stans?, Hvordan evalueres saken etter en stansbeslutning?, Når skal vilkår for samvær justeres eller skjerpes?, Hvordan speiles rettens premisser i stansvurderingen?, Hvilke krav stiller forskriften til beskyttet tilsyn?, Hvordan veies barnets beste i akutte situasjoner?, Når ligger ubehag under terskelen for stans?, Hvordan sikres trygg gjennomføring uten å gå utover mandat?
Terskelen for å avlyse eller stanse samvær under beskyttet tilsyn
Rettslig ramme og ansvarslinjer Beskyttet tilsyn er et kontrolltiltak som skal skjerme barnet, ikke en...
Les
barneloven § 37, beslutningsmyndighet bostedsforelder, vesentlige sider av omsorgen, flytting innenlands med barn, delt bosted beslutninger, barnehagevalg rett, foreldreansvar vs fast bosted, barnets medvirkning § 31, varslingsplikt § 42 a, meklingsplikt § 51, midlertidig avgjørelse fast bosted, samvær endring ved flytting, HR-2020-1843-A, Prop. 161 L 2015–2016 flytting, informasjonsrett § 47, skolevalg og nærskole, flytting til utlandet § 40, barnets beste vurdering, domstolsprøving bosted § 64, andre større avgjørelser i dagliglivet
Hva innebærer fast bosted?
Et dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet...
Les
Hva innebærer barneloven § 43 tredje ledd?, Når kan domstolen fastsette vilkår for samvær?, Hvilke typer vilkår brukes i samværssaker?, Hvordan begrunnes nødvendighet og forholdsmessighet?, Hva er forskjellen på støttet og beskyttet tilsyn?, Hvordan utformes en opptrappingsplan?, Kan det settes krav om hjelpetiltak?, Hvordan reguleres foreldrekommunikasjon som vilkår?, Hvordan skal vilkår formuleres i dommens slutning?, Hvordan dokumenteres gjennomføringen av vilkår?, Når skal vilkår evalueres og justeres?, Hvilket kostnadsansvar gjelder for tilsyn?, Hva sier Prop. 85 L om vilkårshjemmelen?, Hva presiserer Prop. 117 L om tilsyn?, Hvordan bruker domstolen nasjonal veileder i praksis?, Kan vilkår fastsettes i private avtaler?, Hvordan påvirker vilkår barnets beste-vurderingen?, Hva er konsekvens ved manglende etterlevelse av vilkår?, Hvilke forskrifter gjelder for samværstilsyn?, Når er vilkår uforholdsmessige?
Vilkår for gjennomføring av samvær etter barneloven § 43 tredje ledd
Hjemmel, rekkevidde og formål Klart lovgrunnlag for vilkår i avtale eller dom Bruksområdet omfatter alle...
Les
barn etternavn Norge, dobbelt etternavn barn, to etternavn med bindestrek, mellomnavn og etternavn forskjell, navneloven etternavn regler, bindestrek etternavn lov, Folkeregisteret etternavn, registrering av barns etternavn, Skatteetaten navn barn, sammensatt etternavn, hvor mange etternavn kan barn ha, endre etternavn barn, nytt etternavn for barn, mellomnavn regler Norge, navnevalg barn lov, hvordan registrere dobbelt etternavn, lovlige etternavn i Norge, barn og slektsnavn, bindestrek i navn Norge, navneendring Folkeregisteret
Kan barn i Norge ha mer enn ett etternavn? Dobbelt etternavn, mellomnavn og bindestrek
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres...
Les
Hvordan skal bostedsforelder reagere når barnet nekter samvær?, Hva er lovlig motivasjon versus ulovlig tvang ved samvær?, Hvor går grensen for press overfor små barn?, Hvordan vektlegges eldre barns mening om samvær?, Hvordan skille overgangsvansker fra reell risiko?, Hvilke tiltak kan prøves før avlysning av samvær?, Når skal samvær settes på pause av hensyn til trygghet?, Hvordan dokumentere forsøk på tilrettelegging?, Når er mekling riktig virkemiddel ved samværsvegring?, Når bør det bes om midlertidig rettslig avklaring?, Hva innebærer bostedsforelders lojalitetsplikt i praksis?, Kan fysisk håndtering av barn være akseptabelt?, Hvordan forebygge relasjonsskade ved gjennomføring av samvær?, Hva er forskjellen i terskel for press for små og store barn?, Hvordan kommunisere med den andre forelderen ved vegring?, Når kan tvangsfullbyrdelse eller tvangsbot være aktuelt?, Hvordan påvirker dokumentasjon utfallet i en tvist?, Hvilke kriterier styrer kortere justeringer i samvær?, Hva er gode bytte- og overgangsløsninger i praksis?, Hvordan balansere samarbeid med barnets integritet?
Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjeller
Bostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press...
Les
an man velge hvilket fornavn som helst til barn, hva sier navneloven om fornavn, hvilke navn kan nektes i Norge, kan fornavn også være etternavn, finnes det regler for antall fornavn, hva betyr vesentlig ulempe ved navnevalg, kan man bruke tall i fornavn, hvem avgjør om et navn godtas, hvor mange fornavn kan barn ha, kan man lage sitt eget navn, hvordan melder man inn navn til Skatteetaten, er det forbudte fornavn i Norge, hva skjer hvis man ikke velger navn til barnet, kan fornavn være kjønnsløst, kan man nektes å bruke et navn, hva er forskjell på fornavn og mellomnavn, hvordan fungerer navnekontrollen i Folkeregisteret, kan man bruke utenlandske navn i Norge, hva betyr at navn gir vesentlig ulempe, hvilke navn er ikke lov i Norge
Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalg
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens...
Les
Hvorfor bruker NAV netter i samværsklasser?, Hvilke kostnader fanges av døgnmodellen?, Når inngår boutgifter i samværsfradraget?, Hva innebærer terskelen på under to netter?, Hvordan defineres klasse 0–4 i praksis?, Er dagsamvær uten overnatting fradragsgivende?, Hvilket rettsgrunnlag har fradraget i forskrift § 9?, Hvordan vurderes avtalt mot faktisk samvær?, Hvilket beviskrav gjelder for å fravike avtalen?, Hvordan påvirker netter underholdskostnadens fordeling?, Hvorfor er reiseutgifter utelatt fra fradraget?, Når kan samværsklassen endres i vedtak?, Hvordan dokumenteres netter per måned?, Påvirker delt fast bosted klassetallet?, Kan foreldre avtale avvik fra sjablongen privat?, Hvordan håndteres virkningstidspunkt måned for måned?, Sikrer nattmåling lik behandling nasjonalt?, Hva er forholdet mellom sjablong og individuell vurdering?, Hvordan påvirker alder fradraget innen klasser?, Hvilke konsekvenser får manglende overnatting?
Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidrag
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres...
Les
Hvordan fastsettes antall og lengde på sommerferieuker?, Hvordan fungerer roterende førsterett til valg av ferieuker?, Hvilke frister bør gjelde for innmelding av ferieønsker?, Hvordan håndteres kollisjon mellom planlagte reiser og samvær?, Når bør sammenhengende uker prioriteres fremfor kortere opphold?, Hvordan påvirker lang reiseavstand utformingen av feriesamvær?, Hvordan koordineres ferien når barnet har halvsøsken i andre hjem?, Hvilke mekanismer bør avtales for endringer etter fristen?, Hvordan dokumenteres sommerferieplanen på en etterprøvbar måte?, Når er mekling hensiktsmessig ved uenighet om ferieuker?, Hvordan balanseres sommercamper og organiserte aktiviteter mot samvær?, Hva innebærer en «skoleklar mandag»-klausul i praksis?, Hvordan tas hensyn til arbeidsturnus eller bedriftsstengt uke?, Hvordan evalueres om ferieordningen faktisk fungerte for barnet?, Når kan kortere opphold være bedre enn lange blokker?, Hvordan sikres søsken fellestid i sommerferien?, Hvilke prioriteringsregler bør gjelde ved konfirmasjon eller familiearrangement?, Hvordan håndteres utenlandsreiser nær skolestart?, Hvilken rolle spiller en felles digital kalender i ferieplanleggingen?, Hvordan justeres ordningen når barnets behov endrer seg?
Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioder
Rammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen...
Les
beregning av betalingsevne rettshjelp, bruttoinntekt rettshjelp, nettoformue rettshjelp, forsørgelsesfradrag G-satser, rettshjelpsforskriften § 1, rettshjelpsforskriften § 3, rettshjelpsforskriften § 4, rettshjelpsforskriften § 5 dokumentasjon, rettshjelpsforskriften § 6 forsørgelse, husholdningsvurdering felles økonomi, barnelova forsørgeransvar, negativ betalingsevne settes til null, skatteoppgjør som dokumentasjon, skattepliktige ytelser i bruttoinntekt, unntak primærbolig og driftsmidler, personskadeerstatning i formuevurdering, BSU unntak nettoformue, selvstendig næringsdrivende overskudd, Folkeregisteret foreldreskap, endret økonomi 15-prosentregelen
Beregning av betalingsevne i fri rettshjelp: bruttoinntekt, nettoformue og forsørgelsesfradrag etter den nye modellen
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår...
Les