Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter knyttet til samvær. Formålet med samværsfradraget er å oppmuntre til omsorg fra begge foreldrene og å sikre at den bidragspliktige ikke bærer alle kostnadene alene.
I følge forskriften skal omfanget av samværet fastsettes på bakgrunn av avtalt eller offentlig fastsatt samvær. Dette kan være gjennom skriftlige eller muntlige avtaler, rettsforlik eller andre tvangskraftige avtaler. Dersom slike avtaler ikke foreligger, vil det normalt ikke bli beregnet fradrag for samvær i barnebidraget.
Det er også viktig å ta hensyn til at avtalt samvær ikke alltid blir gjennomført som avtalt. Derfor er det en unntaksregel som sier at det ikke er rimelig å gi fradrag for samvær når samværet ikke gjennomføres som avtalt av ulike årsaker.
Samværsfradraget er delt inn i fire alternative samværsklasser basert på barnets alder, med ulike satser for hver aldersgruppe. For å bestemme hvilken klasse samværet faller inn under, telles antall netter. Selv om netter telles, er beløpet knyttet til dager for å ta hensyn til samvær som ikke inkluderer overnatting.
Ved fastsettelsen av samværsfradraget tar man utgangspunkt i de samme kostnadene som er inkludert i beregningen av underholdskostnadene. Dette inkluderer utgifter til mat, drikke, helse- og hygieneartikler, lek og fritid, samt transportutgifter under samværet. Boutgifter er også inkludert i samværsfradraget for samværsklasse 3 og 4.
Samværsfradraget korresponderer dermed med de faktiske utgiftene den bidragspliktige har under samvær, samtidig som det tar hensyn til at bidragsmottakeren sparer disse utgiftene. Dette sikrer en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til samvær mellom begge foreldrene.
