økonomisk støtte – Barnerettsbloggen

Bidragsforskudd er en økonomisk støtteordning som hjelper enslige foreldre med å få dekket kostnadene til barnebidrag fra den andre forelderen. Ordningen gjelder for de tilfellene der den andre forelderen ikke betaler det fastsatte barnebidraget frivillig.

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan bidragsforskudd fungerer, hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne motta forskudd og hvordan utbetaling og etterbetaling av bidragsforskudd foregår.

Vilkår for å motta bidragsforskudd

For å kunne motta bidragsforskudd, må visse vilkår være oppfylt. Enslige foreldre som har rett til bidragsforskudd må være bosatt i Norge og ha barn under 18 år som ikke bor sammen med den andre forelderen. Det er også et krav om at bidragsforskuddet ikke kan være høyere enn det fastsatte barnebidraget.

Utbetaling av bidragsforskudd

Bidragsforskudd utbetales forskuddsvis i begynnelsen av hver måned, og det er den første kalendermåneden etter at vilkårene for forskudd var oppfylt som vil være den første måneden det blir utbetalt forskudd for. Det er også mulig å søke om etterbetaling av bidragsforskudd, men det er visse begrensninger på hvor langt tilbake i tid etterbetaling kan foretas.

Etterbetaling av bidragsforskudd

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskudd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn den første kalendermåneden etter at krav om forskudd ble satt fram, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år. Dette gjelder dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden.

Det er viktig å merke seg at ved etterbetaling av forskudd, gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Det betyr at utbetalingen av forskudd for den enkelte måned kan begrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidrag for samme måned.

Endringer i forskuddssats

Det er også viktig å være oppmerksom på at ved endringer i forskuddsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskuddssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskuddssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.

Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) er fra 2002 og regulerer som naturlig er barnetrygden.

Barnetrygdloven er selve fundamentet for utbetalingen av barnetrygd til barnefamilier og omsorgspersoner for barn. Denne loven har en sentral rolle i å sikre økonomisk støtte til familier og kompensere for utgiftene som følger med å ha barn. I dette innlegget skal vi dykke ned i Barnetrygdloven, forstå dens historie, dens betydning i dag, og hvilke vilkår som må oppfylles for å få barnetrygd.

Bakgrunn og Historie:

Barnetrygdloven ble først introdusert som svar på behovet for å forbedre barnefamiliers økonomi og gi en økonomisk håndsrekning til foreldre. Dette var en del av en global trend der flere land på 1900-tallet innførte lignende trygdeordninger for å støtte familiene. Den nåværende Barnetrygdloven er en videreføring av den opprinnelige loven fra 1946. Den nye loven, som ble vedtatt i 2002, hadde som mål å gjøre loven mer tilgjengelig ved å forenkle språket, slik at både trygdemottakere og saksbehandlere lettere kunne forstå dens innhold.

Hva regulerer Barnetrygdloven?

Barnetrygdloven er den loven som regulerer utbetalingen av barnetrygd i Norge. Den fastsetter vilkår for å kvalifisere for barnetrygd, fastsetter størrelsen på trygden, beskriver søknadsprosessen og fastsetter trygdemottakerens plikter.

Hovedregelen:

Hovedregelen i loven er enkel og klar: «Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.»

Internasjonale Aspekter:

Loven tar også hensyn til situasjoner der barnet bor i utlandet. Retten til barnetrygd bortfaller dersom barnet bor i utlandet i mer enn 6 måneder. Dette kan være relevant for familier der barna tar del i internasjonale utdanningsprogrammer, som for eksempel et studieår på High School i USA. Dette følger av Barnetrygdloven § 4, 3. ledd: «Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn seks måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.»

Utvidet Barnetrygd:

Det er også viktig å merke seg at Barnetrygdloven gir mulighet for utvidet barnetrygd. Dette gjelder når barnets foreldre er ugifte, skilte eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også være aktuelt for gjenlevende ektefeller. Imidlertid gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre, i henhold til Barnetrygdlovens § 9.

I dette innlegget har vi kun berørt overflaten av Barnetrygdloven. Det er viktig å merke seg at loven inneholder flere detaljer og bestemmelser som påvirker rettighetene og pliktene til foreldre og omsorgspersoner når det gjelder barnetrygd. For mer grundig informasjon og veiledning, er det alltid lurt å konsultere en juridisk ekspert eller besøke Navs nettside for oppdaterte opplysninger om barnetrygdloven.