Når foreldre engasjerer seg i mekling som en del av løsningen på foreldretvister, kan det oppstå situasjoner der reiseutgifter blir en betydelig økonomisk byrde. I Norge tilbyr lovgivningen en mulighet for å få dekket deler av disse utgiftene under visse omstendigheter. Dette er en viktig støttefunksjon som sikrer at alle foreldre, uavhengig av deres økonomiske situasjon, har tilgang til mekling.
For at en forelder skal kunne få refusjon av reiseutgifter, må det foreligge sterke grunner. Dette kan være lang reisevei til nærmeste mekler, inhabilitet hos nærmeste mekler eller lignende situasjoner som gjør det nødvendig å reise lengre distanser for mekling. Det er viktig å merke seg at reiseutgiftsdekning ikke er ment som et generelt reisetilskudd for alle foreldre som må reise langt, men snarere som en hjelp i særlige tilfeller.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvar for å vurdere og avgjøre om reiseutgifter skal dekkes. Denne avgjørelsen tas etter rådføring med mekleren og er basert på en individuell vurdering av den spesifikke situasjonen. I tilfeller der en forelder får fri rettshjelp, kan det være rimelig å dekke deler av reiseutgiftene til vedkommende.
For å få refundert reiseutgifter, må det sendes en søknad til Bufetat. Det er viktig at søknaden inneholder all relevant informasjon om reisen og grunnen til at reiseutgiftene oppsto. Bufetat vil deretter vurdere søknaden og bestemme om, og i hvilken grad, utgiftene skal refunderes.
Det er også verdt å merke seg at det kun er reiseutgifter som kan dekkes. Andre utgifter relatert til meklingen, som tapt arbeidsfortjeneste, er ikke dekningsbare. I tilfeller der det er nødvendig med overnatting fordi det er umulig å reise fram og tilbake på en dag, kan strengt nødvendige oppholdsutgifter også dekkes.