Rettsforlik i foreldrekonflikter

Hvordan fungerer rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvorfor er foreldre ofte enige om rettsforlik, Hva er viktig å tenke på under saksforberedelsen, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i rettsforlik, Hvordan påvirker høyt konfliktnivå rettsforlik, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og dom, Hvorfor er enighet viktig for reduksjon av konfliktnivået, Hvordan kan rettsforlik tilpasses individuelle behov, Hvilke faktorer bidrar til et praktisk og fleksibelt rettsforlik, Hvordan avgjøres omkostningsspørsmålet ved rettsforlik, Hva er fordeler og ulemper ved å inngå rettsforlik, Hva skjer hvis partene ikke blir enige om omkostningene, Hvilken rolle spiller retten under saksforberedelsen, Hva er forskjellen mellom midlertidig avtale og rettsforlik, Hvordan kan retten bidra til å oppnå forlik, Hva er konsekvensene av å inngå en utenrettslig avtale, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er til barnets beste, Hvilke momenter legges vekt på ved avgjørelsen av omkostninger, Hvilke krav må oppfylles for å reise endringssak etter rettsforlik, Hvordan påvirker barnets stemme rettsforliket, Hva er rettsforlikets betydning for barnets fremtid, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er praktisk og klart, Hvorfor er rettsforlik ofte mer detaljerte enn dommer, Hva er formålet med prøveordninger etter barneloven, Hvordan påvirker enighet graden av etterlevelse, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og utenrettslig avtale, Hvordan vurderes saksomkostningene ved rettsforlik, Hvordan påvirker høy konflikt foreldresamarbeidet, Hva er forskjellen mellom samarbeidsløsninger og domsslutninger, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i prosessen, Hva er fordelen med rettsforlik fremfor dommer, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er rettferdig, Hvilke hensyn tas til barnets beste ved rettsforlik, Hva er formålet med rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan kan rettsforlik bidra til å stanse konflikter, Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer i rettsforlik, Hvordan påvirker rettsforlik foreldrenes atferdsmønster, Hva er betydningen av legitimitet i rettsforlik, Hvordan kan rettsforlik bidra til å redusere behovet for endringssak, Hva er betydningen av balansert forliksprosess, Hvordan påvirker rettsforlikets utforming etterlevelsen

Ideen bak et rettsforlik er å gi foreldre muligheten til å komme til enighet om barnets fremtidige omsorgsordninger uten behov for en formell dom fra retten. Dette kan være spesielt gunstig for å redusere konfliktnivået mellom partene og legge til rette for et bedre foreldresamarbeid på lang sikt.

Under forberedelsene til saken og under selve rettsmøtet blir fordelene ved å inngå enighet ofte fremhevet av retten. Dette inkluderer muligheten til å skreddersy avtalen til barnets behov, for eksempel når det gjelder samværsordninger, ferieavtaler og tilpasninger til foreldrenes arbeidstid.

Det er likevel viktig at et rettsforlik er enkelt og praktisk, og ikke bidrar til å eskalere konflikten mellom partene. Når saken har nådd rettslig behandling, er det vanligvis høy grad av konflikt mellom foreldrene. Derfor bør rettsforliket være tydelig og klart formulert, med spesifikke avtaler om henting, bringing og samværstider.

Et rettsforlik i barnefordelingssaker bør primært regulere foreldreansvar, bosted og samvær. Det er viktig å unngå å pålegge partene for mange plikter om atferd og kommunikasjon, da dette ofte kan føre til nye konflikter i fremtiden.

Det er også viktig å merke seg at enighet mellom foreldrene normalt anses å være til barnets beste, og derfor vil et rettsforlik som partene er enige om, vanligvis bli godkjent av retten. Når barnet er gammelt nok til å uttrykke sine synspunkter, skal barnet også bli informert om utfallet av saken, enten det er gjennom et rettsforlik eller en dom.

Ved inngåelse av et rettsforlik må retten sikre at avtalen nøyaktig angir hva partene er enige om, og at den ikke strider mot barnets beste eller offentlige hensyn. Dersom partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostninger, kan retten fatte en beslutning basert på skjønn.

Alt i alt kan et vellykket rettsforlik være en effektiv måte å løse barnefordelingssaker på, som gir foreldrene muligheten til å ta kontroll over barnets fremtid på en konstruktiv og samarbeidsorientert måte.

Trekk aldri en sak etter barneloven

Alle som anlegger sak kan trekke den. Saker etter barneloven er litt spesielle da de er indispositive (uten fri rådighet), men saken kan fortsatt trekkes. Det kan være at du føler at dette går ikke riktig vei, det kan være at sakkyndig rapport er negativ og at du vet at nå kommer du ikke til å få medhold. Så hvorfor en slik dramatisk overskrift om at du ikke bør trekke slike saker? Jo, dersom du inngår forlik vil det i nesten alle tilfeller være slik at alle aktørene mener det er naturlig at partene dekker sine egne omkostninger. Selv om man kan være enige om alt utenom omkostningene så ser jeg i praksis at nesten alle forlik bestemmer at saksomkostningene skal være delt. Trekker du saken må du betale den andres omkostninger. Nye avgjørelser fra Lagmannsretten tyder på at terskelen for å få medhold i at de skal være delte omkostninger i sak etter barneloven hvor det var god grunn til å gå til sak, er særdeles høy. Sagt på en annen måte sparer du mye penger på å  møte på meklingsmøtet og gi etter for den andres krav i stedet for å trekke saken.

Rettsgebyr i barnefordelingssaker

Når en person anlegger sak for tingretten ved å forfatte en stevning og sende den inn til tingretten skal saksøkeren i utgangspunktet betale et rettsgebyr for at domstolen skal behandle saken. Gebyret betales etterskuddsvis og det er advokaten som bringer inn saken som får regningen.

Rettsgebyrene er:

Sivile tvistesaker:
Det påløper 5 x r første dag av hovedforhandlingen (har en sak vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med 1 x r). Deretter 3 x r for hver dag til og med dag 5.
en dag, 5 r (kr 4 300,-)
to dager, 8 r (kr 6 880,-)
tre dager, 11 r (kr 9 460,-)
fire dager, 14 r (kr 12 040,-)
fem dager 17 r (kr 14 620,-)

Deretter påløper 4 r (3 440) hver dag fra og med dag 6.
Har saken vært behandlet i forliksrådet reduseres betalingen med 1 x r.
blir saken avvist, nektet fremmet eller hevet (2 x r) = kr 1 720,-
blir saken forlikt/trukket før 4 uker før hovedforhandling (2 x r) = kr 1 720,-
blir saken forlikt/trukket senere enn 4 uker før hovedforhandling (2,5 x r) = kr 2 150,-.

Småkravsprosess (tvisteloven kapittel 10)
For saker som behandles etter reglene om småkravsprosess, betales 3,5 x r. Hvis saken først har vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med 1 x r.

Rettsgebyrloven
Forskrift etter rettsgebyrloven

Rettsgebyret justeres jevnlig og de tallene som er oppstilt her kan ha endret seg når du leser dette.

Men, og det er et stort men, i barnefordelingssaker krever retten ikke rettsgebyr. Dette fremgår som ett av punktene i rettsgebyrloven § 10 (se punkt 4):

§ 10. For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for meddommere i de tilfelle hvor retten må settes med meddommere:
1. sak om farskap,
2. sak om opphevelse av adoptivforhold,
3. sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse,
4. sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet,
5. sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle,
6. sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,
7. sak om umyndiggjøring eller oppheving av vergemål, jfr. umyndiggjørelsesloven § 24,
8. sak til ervervelse av dødsformodningsdom,
9. sak som reises av en trygdet mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- eller trygdelovgivningen,
10. sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker,
11. sak som etter lov om arbeidstvister behandles av tingretten,
12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.
13. rettsanmodning fra utenlandsk myndighet,
14. sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andel i borettslag,
15. sak som behandles etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. samme lov § 8.

Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.