Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD

narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.

Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å samarbeide om foreldreskap. Noen av utfordringene du kan støte på inkluderer:

Prioritering av egne behov
“Noen som har narsissistiske trekk har en tendens til å sette seg selv først,” forklarer Burgemeester. Dette betyr at de kan ignorere eller teste dine grenser og se bort fra dine forespørsler, spesielt hvis det er upraktisk for dem eller står i veien for deres egne ønsker, behov eller følelser.

I tillegg kan de også være uvillige til å sette barnets behov først, sier John Carnesecchi, en lisensiert sosialarbeider som spesialiserer seg på mangfoldig mekling og familieterapi. Dette kan føre til at de:

  • Ikke er villige til å slutte å krangle foran barnet ditt
  • Kjemper mot omsorg og andre avtaler dere har gjort
  • Nei til fleksibilitet
  • Avlyser eller endrer barnets avtaler eller rutine for å tilpasse seg deres behov

Sensitivitet for kritikk
I sitt forsøk på å få ros og oppmerksomhet, kan personer med NPD eller narsissistiske trekk være svært følsomme for kritikk og oppfatte til og med konstruktiv tilbakemelding som personlige angrep. Dette kan føre til økt konflikt.

Gjør deg til ‘den dårlige fyren’
I et forsøk på å fremstå bedre, kan de fremstille deg som “den dårlige fyren” i separasjonen eller enhver foreldreavgjørelse som barnet ditt ikke liker. Dette skyldes at personer med NPD har en tendens til å eksternalisere skylden fordi de ikke tror de noen gang er skyld i noe som går galt.

De kan også foreldre med mindre struktur eller regler enn deg for å virke som den “morsomme” forelderen og få ros og beundring fra barna dine. Og siden de har en tendens til å vise lav empati, kan de vise lite empati for hvordan dette får deg til å se ut i barnas øyne.

Forsøk på manipulasjon av deg eller barna
“En av de største utfordringene en familie står overfor når det er en forelder med disse narsissistiske trekkene, er at de vil utnytte den andre forelderen eller barna for å få det de vil ha,” forklarer Burgemeester.

For eksempel sier han, “de kan tvinge den andre forelderen til å gjøre som de sier for å unngå å bli nedverdiget og snakket ille om foran barna. Dette kan alvorlig påvirke barna og deres oppfatning av foreldrene.”

De kan også prøve å tilby barna dine kjærlighet og hengivenhet bare som betingede belønninger eller straffe dem for manglende lydighet eller for å utfordre deres autoritet.

Kilde: Co-Parenting with a Narcissist: Signs, Tips, and More (psychcentral.com)

Hvordan Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter fra fødselen

FNs barnekonvensjon, Artikkel 7, barns rettigheter, registrering etter fødsel, statsborgerskap for barn, barns identitet, barns rett til navn, barns rett til foreldre, omsorg for barn, barnekonvensjonens betydning, barns juridiske rettigheter, internasjonale barns rettigheter, barns rettigheter ved fødsel, beskyttelse av barns rettigheter, barnekonvensjonen i praksis, barns nasjonalitet, barns statsborgerskapsrettigheter, betydningen av navn for barn, familiens rolle i barns liv, barns trivsel og utvikling, barns rett til kjennskap til foreldre, barns omsorgsrettigheter, Partene i barnekonvensjonen, nasjonal lovgivning for barns rettigheter, internasjonale forpliktelser for barns rettigheter, barnekonvensjonens implementering, barns juridiske identitet, barns nasjonalitet og statsborgerskap, rettigheter for nyfødte barn, Artikkel 7 i barnekonvensjonen.

FNs barnekonvensjon er et viktig dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn i verden. I denne serien av blogginnlegg ser vi nærmere på ulike artikler i barnekonvensjonen for å forstå hvordan den beskytter og fremmer barns rettigheter. I dette innlegget skal vi se på Artikkel 7, som handler om barns rett til registrering og statsborgerskap.

Artikkel 7 slår fast at barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen. Dette betyr at alle barn har rett til å bli registrert i et offisielt register så snart de er født. Registreringen gir barnet en juridisk identitet og er grunnlaget for mange andre rettigheter og tjenester som barnet har krav på.

Videre gir Artikkel 7 barnet rett til et navn. Dette virker kanskje som en selvfølge, men det er viktig å huske på at å ha et navn er en del av vår identitet. Navnet er knyttet til vår kultur, vårt språk og vår familie. Å gi barnet et navn gir det anerkjennelse som en egen person.

Artikkelen gir også barnet rett til å erverve et statsborgerskap. Dette betyr at barnet har krav på å tilhøre en nasjon og ha de rettighetene som følger med det. Statsborgerskap gir barnet tilgang til utdanning, helsetjenester og andre viktige tjenester i det landet det tilhører.

Sist, men ikke minst, slår Artikkel 7 fast at barnet har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Dette er en svært viktig rettighet som anerkjenner betydningen av familiens rolle i barnets liv. Å kjenne sine foreldre og ha omsorg fra dem gir barnet trygghet, kjærlighet og støtte som er avgjørende for dets trivsel og utvikling.

Det er viktig å merke seg at Partene, altså landene som har ratifisert barnekonvensjonen, skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning og internasjonale forpliktelser. Dette betyr at hvert land må tilpasse reglene og praksisen sin slik at barns rettigheter etter Artikkel 7 blir ivaretatt.

Artikkel 7 er dermed en viktig del av barnekonvensjonen som bidrar til å sikre at barn over hele verden får en god start på livet med en juridisk identitet, et navn, statsborgerskap og omsorg fra sine foreldre. Det er en påminnelse om viktigheten av å anerkjenne og beskytte barns rettigheter fra fødselen av.

Foreldreansvar: Balansen mellom Rettigheter og Plikter

Foreldreansvar, Barns utvikling, Foreldre-barn-forhold, Personlige beslutninger, Medbestemmelse, Selvbestemmelse, Oppdragelse, Kommunikasjon i familien, Rettigheter og plikter, Balanse i oppvekst, Empati i oppdragelse, Foreldreansvar og modenhet, Foreldres veiledning, Samvær med barn, Beslutningsprosesser, Foreldrerollen, Omsorg for barn, Barnets interesser, Voksenlivets skifte, Oppvekstutfordringer, Familieforbindelser, Barnets beste, Rådgivning for foreldre, Samarbeid i oppdragelse, Barn og ansvar, Foreldres engasjement, Foreldreinvolvering, Barns rettigheter, Utviklende relasjon, Oppvekststrategier. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Foreldreansvar representerer ikke bare en rettighet, men også en plikt som foreldre har overfor sine barn. Denne dualiteten mellom rettigheter og plikter er essensiell for å skape en sunn og harmonisk oppvekst for barnet. Spørsmålet som da naturlig melder seg er: Hvordan kan foreldre navigere denne balansen på en måte som fremmer barnets beste?

Først og fremst er det viktig å forstå hva foreldreansvar innebærer. Det er ikke kun en ensidig rett for foreldre til å bestemme på vegne av barnet, men heller en kompleks samling av rettigheter og ansvar. Dette inkluderer retten til å ta beslutninger om barnets personlige forhold, slik som å melde seg inn eller ut av foreninger, trossamfunn, eller til og med å bytte navn. Videre er det også foreldrenes ansvar å sørge for omsorg og trivsel for barnet, samt å veilede dem gjennom livets ulike utfordringer.

Dersom begge foreldrene deler foreldreansvaret, blir dynamikken enda mer kompleks. Samtykke fra begge parter blir nødvendig for beslutninger som kan ha en betydelig innvirkning på barnets liv. Dette kan inkludere valg som å flytte til et annet land, adoptere bort barnet eller til og med tillate ekteskap før myndighetsalderen. Dette understreker viktigheten av samarbeid og kommunikasjon mellom foreldrene.

Men hva med barnets egen rolle i denne ligningen? Etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, øker også deres rett til medbestemmelse og selvbestemmelse. Dette danner et naturlig steg mot uavhengighet og voksenliv. Derfor er det avgjørende for foreldre å anerkjenne dette skiftet i dynamikken og tilpasse sin tilnærming deretter. Å støtte barnets evne til å ta egne valg, samtidig som man gir veiledning basert på livserfaring, er en delikat balanse som krever sensitivitet og forståelse.

En viktig faktor i denne ligningen er kommunikasjon. Før foreldre tar avgjørelser som påvirker barnet, må de først søke råd og innsikt fra barnet selv. Dette er spesielt relevant med tanke på barnets alder og modenhet. Å tilrettelegge for åpne samtaler og gi barnet en følelse av involvering i beslutningsprosesser kan ha en positiv innvirkning på deres utvikling og selvtillit.

Så, hvordan kan foreldre finne den rette balansen mellom å utøve foreldreansvar og gi barnet nok rom til å utvikle seg? Svaret ligger i å ha et konstant fokus på barnets beste. Beslutninger som tas må alltid være basert på barnets interesser og behov, selv om det kan bety at foreldrenes egne ønsker må vike. Dette krever et høyt nivå av empati og evnen til å sette seg selv til side til fordel for barnet.

Foreldreansvar er en evolusjonerende reise, der foreldre og barn vokser sammen. Det handler om å forstå når man skal lede, når man skal følge, og når man skal la løs. Denne balansen, selv om den kan være utfordrende, er nøkkelen til å skape en sterk forbindelse og en sunn oppvekst for barnet. Så la oss spørre oss selv: Hvordan kan vi kontinuerlig styrke denne balansen for å gi våre barn den beste starten i livet? Svaret ligger i vår evne til å forstå, tilpasse oss og vokse sammen med dem.

Hvorfor forblir barn taus om vold?

selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme

I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold og overgrep. Dessverre er realiteten annerledes. Mange barn lider i stillhet, utsatt for vold fra voksne og jevnaldrende, ofte uten å dele sin smerte med noen. Hva får barn til å tie om volden de opplever? Dette er et spørsmål som krever grundig refleksjon.

Å forstå hvorfor barn ikke rapporterer voldelige hendelser er en kompleks oppgave. Noen av årsakene som ofte kommer til syne er:

1. Manglende forståelse: Noen barn vet ikke engang at det de opplever er vold, eller de er uvitende om at vold mot dem er ulovlig. Dette fører til at de ikke varsler noen om situasjonen.

2. Normalisering av vold: Noen barn kan tro at det er vanlig å bli utsatt for vold, spesielt hvis det skjer jevnlig i hjemmet eller miljøet rundt dem. De ser kanskje ikke volden som noe unormalt.

3. Skyld og ansvar: Barn kan føle en ufortjent følelse av skyld eller ansvar for volden de utsettes for. Dette kan være forårsaket av manipulasjon eller trusler fra overgriperen.

4. Mangel på tillit: Noen barn har mistet tilliten til voksne eller myndighetsfigurer, og tror derfor ikke at de vil bli trodd eller at hjelp vil komme hvis de snakker ut.

5. Frykt for represalier: Overgripere kan true barna med alvorlige konsekvenser hvis de avslører volden. Dette skaper en frykt for “systemet” eller at barnevernet vil gripe inn på en måte som gjør situasjonen verre.

6. Mangel på informasjon: Noen barn vet ikke hvor de skal henvende seg for hjelp eller hvordan de kan få støtte. Manglende tilgjengelighet av informasjon og hjelpetjenester kan være en barriere.

7. Troen på at de ikke blir tatt seriøst: Enkelte barn kan ha prøvd å fortelle om vold tidligere, men føler at de ikke ble lyttet til eller tatt seriøst, noe som gjør at de ikke lenger vil dele sin opplevelse.

Det er viktig å merke seg at disse grunnene ikke er uttømmende og kan variere fra situasjon til situasjon. Å hjelpe barn til å bryte tausheten og dele sine erfaringer med vold er en kompleks oppgave som krever sensitivitet og støtte fra omsorgspersoner og samfunnet som helhet.

Barn som har opplevd vold fortjener beskyttelse, støtte og hjelp til å komme seg gjennom traumene de har blitt påført. Dette kan bare oppnås ved å skape et miljø hvor barn føler seg trygge og ivaretatt når de bestemmer seg for å dele sin historie. Det er vår kollektive plikt å arbeide mot en verden hvor barn ikke lenger blir tvunget til å bære byrden av vold i stillhet.

Kilde: Fakta om vold mot barn – Redd Barna

Viljeserklæring: Hva skjer med barna når foreldrene dør?

viljeserklæring, hva skjer med barna når foreldrene dør, barnerett, omsorg for barn, verge for barn, testament, forsikringer for barn, fremtidsplanlegging, juridisk dokument, barnas fremtid, viljeserklæring for barn, rettigheter for barn, familierett, omsorgsordninger, barnevern, juridisk rådgivning, planlegging for foreldre, viljeserklæringens betydning, testamente for barn, barnas beste, advokat for barnerett, sikring av barnas fremtid, endring av viljeserklæring, vitner i viljeserklæring, utfordring av viljeserklæring, juridisk bindende dokument, oppbevaring av viljeserklæring, fri vilje, advokat for viljeserklæring, familieplanlegging, trygghet for barna

Å sikre barnas fremtid er en avgjørende bekymring for alle foreldre. Mens mange tenker på økonomisk sikring gjennom testamenter og forsikringer, er det en viktig og ofte oversett del av planleggingen å vurdere hva som skal skje med barna hvis foreldrene dør tidlig.

  1. Hva er en viljeserklæring?
    En viljeserklæring er et juridisk dokument som uttrykker en persons ønsker og vilje når det gjelder omsorgen for barna hvis begge foreldrene dør. Det er en erklæring som klargjør hvem som skal være barnas verge og hvordan omsorgen skal organiseres.
  2. Hvorfor er det viktig å opprette en viljeserklæring?
    Viljeserklæringen er viktig fordi den gir foreldrene muligheten til å uttrykke sine preferanser og ønsker når det gjelder barnas omsorg. Uten en viljeserklæring vil avgjørelsen om hvem som skal være barnas verge og hvor de skal bo etter foreldrenes bortgang overlates til barnevernet eller domstolen.
  3. Hvordan oppretter man en viljeserklæring?
    Det er ikke nødvendig med juridisk bistand for å opprette en viljeserklæring, men det kan være nyttig å søke råd fra en erfaren advokat. En viljeserklæring bør inneholde viktig informasjon som navnet på den foreslåtte vergen, eventuelle ønsker angående omsorgsordninger, økonomiske ressurser for barnas velferd, og eventuelle spesifikke instruksjoner eller ønsker for barnas oppvekst.
  4. Hvordan påvirker en viljeserklæring avgjørelsene til barnevernet?
    Selv om barnevernet ikke er juridisk forpliktet til å følge viljeserklæringen, blir den ofte vurdert som en viktig faktor. Barnevernet vil ta hensyn til viljeserklæringen og vurdere hva som vil være til barnets beste når de tar en beslutning om omsorgsordninger.
  5. Hvordan kan en viljeserklæring endres?
    En viljeserklæring kan alltid endres etter behov. Det er viktig å oppdatere viljeserklæringen hvis det skjer endringer i familiære forhold eller hvis man ønsker å endre noen av instruksjonene eller ønskene som er angitt.
  6. Hva skjer hvis det ikke er opprettet en viljeserklæring?
    Hvis det ikke er opprettet en viljeserklæring, vil avgjørelsen om barnas omsorg og verge bli tatt av barnevernet eller domstolen basert på hva de anser som barnets beste interesse. Dette kan føre til usikkerhet og uenighet blant familiemedlemmer, og barnas ønsker og behov kan ikke bli fullt ut respektert.
  7. Kan viljeserklæringen utfordres?
    En viljeserklæring kan bli utfordret dersom det er mistanke om tvang, svik eller andre omstendigheter som gjør erklæringen ugyldig. Det er derfor viktig å sørge for at viljeserklæringen er opprettet i god tro og er basert på foreldrenes frie vilje.
  8. Vitners rolle i en viljeserklæring
    Selv om det ikke er et formelt krav, er det vanlig å ha to vitner tilstede når man signerer en viljeserklæring. Vitnene bekrefter at erklæringen er frivillig og at foreldrenes ønsker er korrekt uttrykt.
  9. Hvordan oppbevare viljeserklæringen?
    Det anbefales å oppbevare en kopi av viljeserklæringen på et sikkert sted, for eksempel hos en advokat eller i et sikkerhetsskap. Det er også viktig å informere relevante personer, som verge og familiemedlemmer, om eksistensen og innholdet av viljeserklæringen.
  10. Oppsøk juridisk rådgivning
    Selv om det ikke er nødvendig å ha juridisk bistand, kan det være lurt å oppsøke en erfaren advokat som spesialiserer seg på barnerett for å få veiledning og sikre at viljeserklæringen er juridisk bindende og i samsvar med dine ønsker og behov.

Opprettelsen av en viljeserklæring er en viktig del av planleggingen for foreldre. Den gir en mulighet til å uttrykke ens ønsker og sikre at barna blir tatt vare på i tråd med ens verdier og preferanser. Ved å opprette en viljeserklæring kan man bidra til å skape trygghet og klarhet for barnas fremtid, selv om foreldrene ikke lenger er til stede. Det er en investering som viser omsorg og kjærlighet til ens barn og gir en følelse av ro og sikkerhet for hele familien.

Refleksjoner om Barnehagepersonalets Kompetanse

Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

En respektfull tilnærming til barns deltakelse forutsetter en evne til å inngå i dialog med barn på deres premisser. Dette betyr praktisk talt å kunne tolke små barns kroppsspråk og nonverbale kommunikasjon, og å kunne identifisere når bruk av voksnes makt og autoritet har en negativ innvirkning på barns selvfølelse. Dette er en kvalifisert omsorgspraksis som har rot i grundig kunnskap om små barns behov for anerkjennelse og støtte. Å kunne gi adekvat psykisk støtte til barn fra ulike familiebakgrunner og kulturer, og å sikre at leken foregår uten mobbing eller negative samhandlingsmønstre, krever både observasjonsevne og pedagogisk innsikt. Barnehagen risikerer å svikte både individuelle barn og familier, og å bryte forpliktelsene som følger av FNs barnekonvensjon, dersom barna i hovedsak samhandler med voksne uten førskolelæreres faglige kompetanse.

Oppfatningen av hvilke kvalifikasjoner som kreves i barnehagen, utvikler seg parallelt med samfunnsmessige endringer. Historisk sett har barnehagen hatt en uklar rolle i det norske samfunnet – som en “midt i mellom” institusjon mellom hjem og skole, uten at myndighetene har tydeliggjort dens formål (Jansen 1999). Denne ambivalensen har trolig signalisert til barnehagepersonalet at det pedagogiske arbeidet som foregår der, ikke blir verdsatt tilstrekkelig. Dette kan ha bidratt til en forestilling om at barnehagepersonalet primært skal “passe på barna” eller “holde øye med dem”, mens foreldrene er på jobb. Slike oppfatninger passet kanskje for 30-40 år siden, men i dag er de lite treffende med hensyn til barnehagens rolle i småbarnsfamiliers liv. Slike forestillinger tar ikke høyde for de kvalifikasjonene som trengs for å kunne gi tilstrekkelig omsorg til barn i grupper, og for å implementere rettighetstenkningen som ligger til grunn i Barnekonvensjonen.

Å anse barnehagearbeid som enkelt barnepass gir ingen stimulans til førskolelærere og personale til å anerkjenne det komplekse pedagogiske arbeidet de engasjerer seg i. En slik holdning bidrar heller ikke til at de som daglig har ansvar for barnas omsorg og læring, føler at samfunnet verdsetter deres innsats. Hvis personalet ikke ser på sitt eget arbeid som verdifullt og samfunnsnyttig, kan det redusere motivasjonen deres til å møte hvert barn som en unik person. Institusjonelle rutiner kan da dominere, og individuell omsorg kan forvitre.

Myndighetenes tvetydige holdning kan potensielt underminere barnekonvensjonens prinsipper i norske barnehager. Dette understreker behovet for å øke bevisstheten både lokalt og nasjonalt om hvordan førskolelærere og barnehagepersonale blir sett og verdsatt. Manglende anerkjennelse fra samfunnet rundt kan resultere i undervurdering av det komplekse pedagogiske arbeidet. Neglisjering av personalets faglige og personlige kompetanse kan potensielt føre til en gjentagelse av den omsorgssvikten som Befringutvalget tidligere påpekte. Utvalget identifiserte underbemanning og utilstrekkelig lønn som faktorer som bidro til omsorgssvikt på barnehjem og spesialskoler. For å unngå lignende situasjoner i fremtiden fokuserer utvalget på å styrke personalets faglige og personlige kompetanse. Ved å ta ansvar for barnehagepersonalets kompetanse og sikre at barn blir møtt med holdninger som garanterer dem omsorg og respekt, kan vi forhindre at kommende generasjoner stiller samfunnet til ansvar for tap av medmenneskelighet.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er “vesentlige sider av omsorgen”? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.

Ting du bør vite om barnelova og ditt ansvar som forelder

viljeserklæring, hva skjer med barna når foreldrene dør, barnerett, omsorg for barn, verge for barn, testament, forsikringer for barn, fremtidsplanlegging, juridisk dokument, barnas fremtid, viljeserklæring for barn, rettigheter for barn, familierett, omsorgsordninger, barnevern, juridisk rådgivning, planlegging for foreldre, viljeserklæringens betydning, testamente for barn, barnas beste, advokat for barnerett, sikring av barnas fremtid, endring av viljeserklæring, vitner i viljeserklæring, utfordring av viljeserklæring, juridisk bindende dokument, oppbevaring av viljeserklæring, fri vilje, advokat for viljeserklæring, familieplanlegging, trygghet for barna

Barnelova i Norge er en viktig lov som regulerer rettigheter og plikter for både foreldre og barn. Selv om den kan være litt vanskelig å forstå, er det viktig å ha kunnskap om hva den inneholder, spesielt hvis du er en forelder eller en som jobber med barn.

En av de viktigste endringene i barnelova på 1990-tallet var å gi barnet større rettigheter og likere vilkår, uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke. Loven gir også bestemmelser om foreldreansvar, samværsrett og farskap.

Foreldreansvar er et begrep som omfatter pliktene og rettighetene til foreldre i forhold til sine barn. Ifølge barnelova har både mor og far ansvar for barnet, selv om de ikke lever sammen eller er gift. Foreldreansvaret innebærer blant annet å ta viktige avgjørelser for barnet, som utdanning, helse og omsorg. I noen tilfeller kan foreldreansvaret deles mellom foreldrene.

Samværsrett er en annen viktig del av barnelova. Dette er retten til å tilbringe tid med barnet ditt etter en skilsmisse eller brudd. Barnelova gir en rekke regler om samvær, inkludert at barnet har rett til å ha samvær med begge foreldrene, så langt det er mulig og praktisk.

Barnelova regulerer også farskap. Hovedregelen er at faren til barnet er den som var gift med moren da barnet ble født. Imidlertid kan farskapet også fastsettes ved erklæring eller ved domstolsbehandling, avhengig av omstendighetene rundt fødselen.

Når det gjelder barnets rettigheter, gir barnelova bestemmelser om retten til å få kunnskap om sitt biologiske opphav og til å bli hørt i saker som angår dem. Dette betyr at barn har en stemme og bør ha muligheten til å bli hørt når det tas avgjørelser om deres liv.

Husk at barnelova er en kompleks lov, og det kan være lurt å søke juridisk rådgivning dersom du har spørsmål eller trenger hjelp. Å ha kunnskap om loven og ditt ansvar som forelder kan imidlertid bidra til å sikre at barnet ditt får det beste mulige livet.