Hvordan påvirker rusmisbruk foreldrenes omsorgsevne?

Hva er konsekvensene av alvorlige rusproblemer i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker rusmisbruk foreldrenes omsorgsevne? Hvilke tiltak kan settes inn for å sikre barnets trygghet ved rusproblemer? Hva er vanlige løsninger for samvær med foreldre med rusproblemer? Hvordan vurderes foreldrenes evne til omsorg i saker med rusmisbruk? Hvilken betydning har stabil livssituasjon for foreldrenes omsorgsevne? Hva legges det vekt på ved vurdering av tidligere rusmisbruk hos foreldre? Hvordan påvirker rusproblemer barnets trivsel og utvikling? Hvilken rolle spiller barnevernet i saker med rusmisbrukende foreldre? Hvordan kan foreldre med rusproblemer gjenopprette tillit til sin omsorgsevne? Hva er hovedfokuset i barnefordelingssaker med rusproblemer? Hvilken betydning har observasjonssamvær i saker med rusmisbruk? Hvordan vurderes risikoen for tilbakefall ved tidligere rusmisbruk? Hva er de viktigste bekymringene knyttet til rusmisbrukende foreldre i barnefordelingssaker? Hvordan kan stabilitet i foreldrenes livssituasjon påvirke utfallet av saker med rusproblemer? Hva er de potensielle konsekvensene av rusmisbruk for barnets sikkerhet og trygghet? Hvilken rolle spiller barnets beste i saker med rusproblemer? Hvordan kan foreldre med rusproblemer støttes i å bli bedre omsorgspersoner? Hvilken innvirkning har rusmisbruk på foreldrenes evne til å følge samfunnets regler? Hvordan vurderes barnets trivsel og utvikling i saker med rusmisbruk? Hva kan foreldre gjøre for å minimere risikoen for tilbakefall i saker med rusproblemer? Hvilken betydning har observasjonssamvær for å vurdere foreldrenes omsorgsevne? Hvordan kan rusproblemer påvirke barnets emosjonelle velvære? Hvilke ressurser kan foreldre med rusproblemer søke hjelp hos? Hvordan kan foreldre demonstrere stabilitet og omsorgsevne til tross for tidligere rusmisbruk? Hva er de viktigste faktorene som tas i betraktning ved vurdering av rusmisbrukende foreldre? Hvordan kan foreldre med rusproblemer gjenopprette tilliten til sin evne til å ta vare på barnet? Hvordan kan samfunnet støtte familier som sliter med rusproblemer? Hvordan kan foreldre lære å håndtere stress og hverdagsbelastninger uten å ty til rus? Hva er de vanligste tiltakene for å sikre barnets trygghet i saker med rusmisbruk? Hvordan kan barnets beste prioriteres i saker med rusmisbrukende foreldre?

I barnefordelingssaker der rusproblemer er involvert, blir omsorgsevnen til foreldrene satt på prøve. Alvorlige rusproblemer diskvalifiserer ofte en forelder fra å ha omsorg eller overnattingssamvær med barnet. En vanlig midlertidig løsning er samvær med tilsyn eller ingen samvær i det hele tatt. For å gjenopprette tilliten til foreldreevnen, må den berørte forelderen vanligvis gjennomgå behandling og oppfølgingsplaner. Dette kan innebære prøveordninger som samvær med tilsyn, levering av rustester og veiledning fra barnevernet eller familievernkontorer. Målet er å sikre domstolen og de sakkyndige om at forelderen er i stand til å ta vare på barnet uten risiko for tilbakefall.

I en barnefordelingssak er det barnets trivsel og utvikling som er avgjørende. Tidligere rusproblemer tillegges ikke nødvendigvis stor vekt hvis de ikke er til stede i dag. Likevel vil historikken med rusmisbruk og sårbarhet for rus være relevante faktorer å vurdere som potensielle risikomomenter. Hvis en forelder har hatt rusproblemer tidligere, men nå lever et stabilt liv uten rusmisbruk, vil dette ofte veie tungt i vurderingen. En stabil livssituasjon, sammen med god emosjonell omsorgsevne og positivt samspill med barnet under observasjonssamvær, kan redusere betydningen av tidligere rusmisbruk. Likevel vil sårbarheten for tilbakefall være en bekymring.

I slike tilfeller vil hensynet til barnets beste normalt veie tyngre enn forelderens tidligere rusmisbruk. Den sakkyndiges vurdering vil ta hensyn til forelderens evne til å håndtere stress og hverdagsbelastninger uten å ty til rus. Til tross for tidligere utfordringer vil en forelder som demonstrerer stabilitet og omsorgsevne, kunne få tillit tilbake. Det handler om å sikre at barnet får den omsorgen og tryggheten det trenger for å trives og utvikle seg på best mulig måte.

Samværssabotasje og avlysing av samvær

Hva er samværssabotasje?, Hvordan kan samværssabotasje dokumenteres?, Når kan en forelder ilegges tvangsmulkt for samværssabotasje?, Hvordan kan samværssabotasje påvirke avgjørelser om foreldreansvar og bosted?, Hva sier barneloven om barnets rett til samvær med begge foreldre? samværssabotasje, avlysing av samvær, barneloven, foreldreansvar, barnets beste, samværsrett, konflikthåndtering, tvangsmulkt, barnefordeling, samværsavtale, foreldresamarbeid, foreldrekonflikt, barns rettigheter, samværsordning, rettssaker om samvær, omsorgsovertakelse, samværsvegring, barneloven § 43, barneloven § 42.

Samværssabotasje inntrer når et avtalt eller fastsatt samvær ikke gjennomføres uten at det foreligger en god grunn. Dette problemet oppstår oftest når den forelderen barnet bor fast hos, av personlige grunner unnlater å overholde samværsavtalen. Men det kan også være tilfelle der samværsforelderen ikke møter opp som avtalt.

Det er anerkjent at en rimelig grunn til å avlyse samvær kan være når barnet er alvorlig sykt og derfor bør holdes hjemme. I disse tilfellene kreves det imidlertid ikke legeerklæring. Hvis en av foreldrene aktivt nekter samvær og holder barnet borte uten gyldig grunn, betraktes dette som samværssabotasje. Det kan imidlertid være utfordrende å bevise samværssabotasje, særlig når sykdom eller andre hindringer blir brukt som forklaring.

Når det gjelder vurderingen av om samværssabotasje foreligger, er det viktig å ta hensyn til frekvensen av avlysninger, om forelderen varsler i henhold til loven og sannsynligheten for de påberopte grunnene, spesielt i tilfeller med høyt konfliktnivå.

Hvis det foreligger samværssabotasje, gir barneloven mulighet for å søke ny avgjørelse angående foreldreansvar eller fast bosted, jf. § 43 femte ledd. Dette gjelder selv om den eksisterende avtalen er bindende.

I noen tilfeller kan vedvarende, systematisk, sabotasje av samvær føre til at omsorgen for barnet overføres til den forelderen som best kan sikre barnet kontakt med begge foreldre. Høyesteretts avgjørelser viser at ved alvorlig samværssabotasje kan daglig omsorg overføres til den andre forelderen, forutsatt at denne er i stand til å tilrettelegge for samvær med den andre forelderen og at dette er til barnets beste.

Retten må også vurdere om barnets samværsvegring er forårsaket av konflikter eller ønsker fra den forelderen barnet bor fast med, eller om det er andre årsaker til vegringen.

Det er viktig å merke seg at selv om barnet selv ikke ønsker å delta i samvær, er den andre forelderen pliktig til å bidra til at samværet gjennomføres. Barneloven § 42 fastsetter at begge foreldre har et gjensidig ansvar for å sikre at samværsretten blir oppfylt.

Hvis en forelder systematisk hindrer samvær uten gyldig grunn, kan det vurderes å ilegge vedkommende tvangsmulkt. Dette er et pressmiddel for å oppmuntre til etterlevelse av samværsavtalen. Imidlertid kan tvangsmulkt bare ilegges hvis det ikke foreligger en god grunn for avlysning av samværet.

Samværssabotasje er et komplekst og følsomt tema i barnefordelingssaker. Det er essensielt å vurdere hver enkelt sak nøye for å sikre at barnets beste ivaretas, samtidig som rettighetene til begge foreldrene respekteres.

Hva er forskjellen i foreldreansvar mellom barnevernloven og barneloven?

Barnevernloven, Foreldreansvar, Omsorgsovertakelse, Restforeldreansvar, Juridiske forskjeller, Foreldreansvar etter barnevernloven, Foreldreansvar etter barneloven, Beslutningsmyndighet, Praktiske implikasjoner, Foreldreansvar og omsorgsovertakelse, Skillelinjer i foreldreansvar, Lovgivning og foreldreansvar, Fosterhjem og foreldreansvar, Bestemmelsesrett i barnevernloven, Foreldreansvar ved institusjonsplassering, Juridiske perspektiver på foreldreansvar, Barnets beste i foreldreansvar, Foreldreansvar og juridisk kontekst, Foreldreansvar etter juridiske endringer, Barneloven og barnevernloven, Foreldreansvar ved rettslige beslutninger, Foreldreansvar og barnets trivsel, Juridiske rammer for foreldreansvar, Beskyttelse og foreldreansvar, Praktisk utførelse av foreldreansvar, Barnevern og foreldreansvar, Foreldreansvar i ulike sammenhenger, Foreldreansvar og omsorgsrollen, Foreldreansvar og barnets velferd, Foreldreansvar og barneverntjenesten. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Er det egentlig en forskjell i hvordan foreldreansvar tolkes og praktiseres i lys av barneloven og barnevernloven? En uavhengig granskning av disse rettslige rammeverkene avdekker subtile, men signifikante nyanser i hvordan foreldreansvar utøves i ulike kontekster.

Maktbalanse ved omsorgsovertakelse

I situasjoner der barneverntjenesten griper inn og overtar omsorgen for et barn, forskyves balansen i foreldrenes bestemmelsesrett i betydelig grad. Når barnet blir plassert i et fosterhjem eller en institusjon i kjølvannet av omsorgsovertakelse, blir den daglige omsorgen overdratt til fosterforeldre eller institusjonen, som fungerer som utøvere av barneverntjenestens mandat. I denne konteksten opprettholder foreldrene en form for foreldreansvar, men i en begrenset kapasitet.

Det begrensede foreldreansvaret

Begrepet «restforeldreansvar» oppstår som en naturlig følge av denne begrensede foreldreansvarsrollen etter en omsorgsovertakelse. Det står i kontrast til det omfattende bestemmelsesretten foreldrene nyter i henhold til det alminnelige foreldreansvaret som er stipulert av barneloven. Dette understreker ikke bare juridiske differensieringer, men også den praktiske skjevheten i foreldreansvaret i møte med barnevernloven.

Foreldreansvarets skiftende dimensjoner

Det er kritisk å anerkjenne at foreldreansvar ikke er en statisk enhet, men heller et dynamisk konsept som kan variere betydelig i ulike scenarier. Mens barneloven gir foreldrene omfattende rettigheter og ansvar, tar barnevernloven hensyn til barnets velferd ved å begrense foreldrenes beslutningsmyndighet, spesielt når barneverntjenesten trer inn.

Skillelinjene som formes av lover

Det er her de sentrale skillelinjene mellom foreldreansvar etter barneloven og barnevernloven blir tydelige. Mens det alminnelige foreldreansvaret gir foreldrene rett til å forme barnets liv og ta avgjørelser på vegne av dem, manifesterer barnevernloven seg som en beskyttende kraft som kan avbalansere foreldrenes innflytelse for å opprettholde barnets beste.

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige saker. En slik bemerkelsesverdig hendelse fant sted nylig i Hålogaland lagmannsrett, og den har betydelige implikasjoner for norsk barnevern.

Senja kommune ble funnet skyldig i å ha krenket den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8, som dreier seg om retten til privatliv og familieliv. Dette er den første gangen en kommune i Norge er blitt dømt etter denne bestemmelsen. Dommens innhold og konsekvenser er av stor betydning.

Den omtalte saken omhandler en kvinne som mistet omsorgen for sin nyfødte datter i 2015, den samme dagen de ble utskrevet fra sykehus. Kvinnen ble etter hvert innvilget begrenset samvær med barnet, men kommunen ble anklaget for ikke å ha fulgt opp sin plikt til å legge til rette for gjenforening.

Det har lenge vært et krav om at en kommune, etter omsorgsovertakelse, aktivt skal arbeide for å gjenforene foreldre og barn. Denne dommen markerer første gang en kommune er funnet skyldig i å ikke oppfylle denne plikten.

Et sentralt element i dommen var tolkningen og anvendelsen av EMK art. 13, som handler om retten til reparasjon. Dette er første gang denne bestemmelsen er anvendt i Norge på denne måten. Domstolen konkluderte med at artikkel 13 har direkte anvendelse i slike saker, og at det ikke er nødvendig å bevise et ansvarsgrunnlag i henhold til skadeserstatningsloven.

I sakens lys blir det klart at barneverntjenestens oppfatning av omsorgsovertakelse som en langsiktig løsning, både er og har vært i strid med konvensjonen. Høyesterettsdommen HR-2020-661-S poengterte at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og må forstås som sådan.

Denne historiske dommen kan potensielt ha omfattende konsekvenser. Den gir grunn til å tro at vi kan forvente flere tilsvarende erstatningssaker i fremtiden. Dessuten vil denne avgjørelsen trolig påvirke barnevernets saksbehandling på betydelig vis, og flere barn kan i fremtiden bli gjenforent med sine foreldre.

Dommen illustrerer tydelig viktigheten av kommunenes forpliktelser i barnevernssaker. Den setter søkelyset på kommunens plikt til å aktivt arbeide for gjenforening, samt å opprettholde kvalitet og omfang av samvær. Den representerer dermed en betydelig presedens for fremtidig rettspraksis i Norge.

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Retten kan få inn saker etter barneloven hvor det samtidig er reist sak om inngrep etter lov om barneverntjenester. Dette kan skape kompliserte og viktige spørsmål, og det er derfor viktig å klargjøre situasjonen tidlig i prosessen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva som skjer når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester.

Hva skjer når det reises saker etter begge lovene?

Når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester, kan dette skape kompliserte og viktige spørsmål som må avklares tidlig i prosessen. Det er derfor viktig å ha en god plan og en effektiv prosess for å unngå unødige prosesser.

Grensen mellom de to sakstypene reiser kompliserte spørsmål, og det kan ha stor betydning for en hensiktsmessig, effektiv og prosessøkonomisk behandling at det investeres tid i slik avklaring. Dette kan også hjelpe med samordning og fornuftig rekkefølge, slik at unødige prosesser kan unngås.

Kan sakene forenes til felles behandling?

Nei, sakene kan ikke forenes til felles behandling, jf. tvisteloven § 36-1 (1). Dette betyr at det må behandles som separate saker, selv om det kan være overlapping mellom sakene.

Hvordan påvirker dette foreldrenes rettigheter?

Dersom barnet allerede er tatt under barneverntjenestens omsorg, vil avgjørelsen etter barneloven først og fremst ha betydning for hvem av foreldrene som er i posisjon til å kreve tvangsvedtaket etter barnevernloven opphevet. Foreldre har rettslig interesse i spørsmål etter barneloven selv om det er fattet et tvangsvedtak etter barnevernloven.

Dersom barnets «faste bosted» etter barneloven flyttes fra en forelder til en annen etter at tvangsvedtak i barnevernssak er fattet, må behandlingen av krav om opphevelse av omsorg/tilbakeføring til den andre forelderen etter barnevernloven starte i fylkesnemnda som første instans, se blant annet Rt. 2004 side 875.

Hvordan kan retten håndtere midlertidige hastevedtak?

I tilfeller der barnet er tatt under omsorg ved et midlertidig hastevedtak etter barnevernloven, kan en rask midlertidig kjennelse etter barneloven § 60, hvor barnets faste bosted flyttes fra den forelder som tvangsinngrepet er rettet mot til den andre, føre til at hastevedtaket etter barnevernloven oppheves, og forslag om omsorgsovertakelse ikke fremmes eller trekkes. Der det ligger til rette for det, vil en rask behandling i tingretten kunne spare alle involverte for unødige prosesser.

Det er viktig å være oppmerksom på saker der fylkesnemnda har behandlet spørsmål om én forelder etter en omsorgsovertakelse fra den andre, kan være midlertidig fosterhjem for sitt eget barn, nettopp i påvente av en endring i posisjoner mellom foreldre etter barneloven. Fylkesnemndas slutning hva gjelder dette spørsmålet kan overprøves av domstolen.

I sum er det avgjørende å avklare om det allerede er en pågående sak etter barnevernloven som gjelder de samme barna, da dette vil ha stor betydning for hvordan saken skal behandles. Det er viktig å investere tid i slik avklaring for å sikre en hensiktsmessig, effektiv, skånsom og prosessøkonomisk behandling, slik at unødige prosesser kan unngås. 

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er et dokument som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2011. Protokollen gir barn muligheten til å klage til FNs barnekomité dersom deres rettigheter blir krenket og nasjonale rettsmidler ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.

Protokollen gir også FNs barnekomité muligheten til å gjennomføre undersøkelser i land der det er mistanke om alvorlige og systematiske brudd på barns rettigheter. Dette gjør det mulig for internasjonale organer å gripe inn og stille land ansvarlige for brudd på barnerettighetene.

Selv om Norge har ratifisert barnekonvensjonen, har landet ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Årsakene til dette er sammensatte.

For det første mener noen at protokollen vil gi internasjonale organer for mye makt over nasjonale myndigheter. Det kan også være en frykt for at nasjonale myndigheter vil miste kontrollen over egne saker og at beslutninger vil bli tatt av en utenlandsk komité.

En annen grunn kan være at Norge allerede har gode nasjonale rettsmidler for å beskytte barns rettigheter. Barn i Norge har for eksempel tilgang til en egen ombudsmann for barn og ungdom som skal ivareta deres interesser og rettigheter.

Det kan også være praktiske årsaker til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Ratifisering av internasjonale konvensjoner og protokoller kan være en komplisert og tidkrevende prosess som krever tilpasning av nasjonal lovgivning.

Uansett årsakene til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen, er det viktig å understreke betydningen av å beskytte barns rettigheter på internasjonalt nivå. Å sikre barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå dette målet.

Som et av verdens mest utviklede land og en stor bidragsyter til FNs arbeid, har Norge også et ansvar for å være en pådriver for å beskytte barns rettigheter. Ratifisering av tilleggsprotokollen kan være et viktig skritt i denne retningen.

Mer om dette:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/barnerett/ – En nettside som tilbyr gratis juridisk hjelp og informasjon om barnerett og foreldrekonflikter i Norge.
  2. https://www.advokatforeningen.no/fag-og-rett/advokatene-og-samfunnet/barnerett/ – Informasjon om advokaters rolle innenfor barnerett i Norge, fra Advokatforeningen.
  3. https://www.bufdir.no/Barnevern_og_barnets_bestep/Barn_i_rettsprosesser/ – En nettside fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med informasjon om barns rettigheter og støtte i rettsprosesser som omhandler barnerett.

Foreldreansvar når foreldrene ikke er gifte

christianwulffhansen.no

Som det fremgår av barneloven § 35, har foreldre som ikke er gift, foreldreansvaret sammen for felles barn. Dette innebærer at begge foreldrene har likeverdige rettigheter og plikter når det gjelder å ta viktige beslutninger for barnets liv og helse, som for eksempel skolevalg, helsebeslutninger og religiøs oppdragelse. Dette gjelder også når foreldrene ikke bor sammen eller har vært gift.

Imidlertid gir loven også foreldrene muligheten til å motsette seg felles foreldreansvar. Hvis mor ønsker å ha foreldreansvaret alene, kan hun gi melding til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapen ble fastsatt. Tilsvarende kan far også motsette seg sams foreldreansvar. Hvis en av foreldrene gir slik melding, vil den andre forelderen miste foreldreansvaret.

Det er viktig å merke seg at dette kun gjelder for barn født etter 1. januar 2020. For eldre barn vil det være andre regler som gjelder.

Når foreldrene ikke bor sammen, gjelder reglene i § 34 andre leddet tilsvarande. Dette betyr at mor ikke kan melde fra til folkeregisteret og få foreldreansvaret alene, med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier det. I disse tilfellene vil det være opp til retten å avgjøre spørsmålet om foreldreansvar.

Det er viktig å huske på at foreldreansvaret er en plikt og ikke bare en rettighet. Det er foreldrenes ansvar å sørge for barnets beste og trivsel, og dette vil være hovedfokuset når beslutninger tas som angår barnet. Foreldreansvaret er en viktig del av foreldrerollen, uavhengig av om foreldrene er gift eller bor sammen.


Ønsker du kontakt? Fyll ut skjema under:

[wcp_contactform id=»wcpform_1″]

Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?
Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...
Read More
Hvordan påvirker foreldrekonflikt barn?, Hva gjør krangling mellom foreldre med barnas psykiske helse?, Kan barn ta skade av foreldre som ofte krangler?, Hvordan oppfatter barn stemninger i hjemmet?, Hva skjer når barn vokser opp med konflikter?, Hvor mye forstår barn av foreldrenes uenigheter?, Hvordan kan foreldre skjerme barn fra konflikt?, Er det farlig for barn å høre foreldrene krangle?, Hvordan skaper man trygghet for barn i konfliktfylte hjem?, Hva er konsekvensene av langvarige konflikter for barn?, Kan barn få angst av foreldres krangler?, Hvordan kan barn reagere på utrygghet i hjemmet?, Hva gjør man når barnet blir stille under konflikt?, Hvordan kan man snakke med barn om konflikter?, Hvilke tegn viser barn som er påvirket av konflikt?, Hvordan gjenopprette trygghet etter konflikt?, Hva lærer barn av hvordan foreldre løser konflikter?, Hvordan påvirkes barns skoleprestasjoner av hjemmeforhold?, Hva er emosjonell trygghet for barn?, Hvordan kan foreldre støtte barn etter en krangel?, Hvordan håndtere skyldfølelse hos barn i konfliktfylte hjem?, Når bør man søke hjelp for barns psykiske helse?, Hvordan påvirkes barns selvfølelse av foreldrekonflikter?, Kan barn få psykiske problemer av stress hjemme?, Hvordan forebygge skadevirkninger av foreldrekonflikter?, Hvordan snakker man med barn om følelser knyttet til konflikt?, Hva bør foreldre unngå foran barna?, Hvordan vet man om barn har det vanskelig hjemme?, Hva kan barnehage og skole gjøre ved mistanke om utrygghet hjemme?, Hvordan påvirker familiedynamikk barns utvikling?, Hva er forskjellen på sunn uenighet og skadelig konflikt?, Hvor tidlig merker barn foreldres spenninger?, Hvordan påvirker stille konflikter barn?, Er det bedre å holde ting skjult for barna?, Hvordan gjenopprette barnets tillit etter krangel?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre?, Hvordan påvirkes søskenforhold av konflikt i hjemmet?, Kan barn ta på seg ansvar for foreldrenes problemer?, Hvor viktig er stabilitet for barns psykiske helse?, Hvilke grep kan foreldre ta for å minske skade på barna?, Hvordan kan konfliktforebygging hjelpe barns trivsel?, Hva sier forskning om barn og foreldrekrangler?, Hvordan kan foreldre være trygge voksne i krevende situasjoner?, Når blir konflikt mellom foreldre skadelig for barn?, Kan barn utvikle traumer av hjemmekonflikt?, Hvordan beskytte barn i vanskelige familiesituasjoner?, Hva er god foreldreatferd i konfliktfylte situasjoner?, Hvordan bygge opp igjen et trygt hjem for barn?, Hvordan påvirker foreldres forhold barnets syn på relasjoner?, Hva bør man gjøre når barnet trekker seg unna?, Hvilken støtte finnes for familier med mye konflikt?
Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna
Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...
Read More
Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?
Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...
Read More
Hva sier barneloven § 31 om barns rett til å bli hørt?, Hva betyr det at barn skal få medvirke i foreldretvister?, Hvor stor vekt legges på barnets mening i rettssaker?, Når kan barn bestemme hvor de vil bo etter skilsmisse?, Hvordan vurderes barns modenhet i foreldrekonflikter?, Hvorfor er barns rett til informasjon viktig i samværssaker?, Skal barn få vite om vold og rus i hjemmet?, Hvordan påvirkes barn av manglende informasjon i foreldretvister?, Kan barnas ønsker være påvirket av foreldrene?, Hva skjer hvis barnet ikke vet hele sannheten om foreldrekonflikten?, Hvordan balanseres barnets rett til å bli hørt og deres beskyttelse?, Hva er farene ved å la barn ta avgjørelser uten nok informasjon?, Hvordan avgjør retten hvor mye barnet skal få vite?, Er det skadelig for barn å vite om foreldrenes konflikter?, Hva gjør man hvis barnet ønsker samvær med en voldelig forelder?, Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barn i skilsmissesaker?, Skal barn få vite årsaken til foreldrenes brudd?, Hvordan kan barnets mening veie tyngre enn barnets beste?, Hva gjør man hvis barnets ønske ikke samsvarer med deres beste?, Hvordan vurderes barnets uttalelser i retten?, Kan barn manipuleres til å velge en forelder?, Hvordan påvirkes barn av å skjermes fra sannheten?, Når bør barn få vite om foreldres psykiske lidelser?, Skal barn få informasjon om foreldres rusproblemer?, Hvordan kan man trygt informere barn om alvorlige familieforhold?, Hva er den beste måten å snakke med barn om samvær og bosted?, Hvordan håndterer retten barns uttalelser i saker om vold og overgrep?, Hvor mye vekt skal legges på barnets mening i barnefordelingssaker?, Hvordan vurderes barnets beste i saker med høy konflikt?, Hva skjer hvis barnet ønsker å bo hos en forelder som ikke kan gi god omsorg?, Hvordan påvirkes barn av å ikke bli hørt i foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av at barn ikke vet hele sannheten i en skilsmissesak?, Hvordan kan man beskytte barn samtidig som de får medvirke i viktige avgjørelser?, Hva sier forskning om barns deltakelse i rettslige avgjørelser?, Hvorfor er det viktig å tilpasse informasjon til barnets alder?, Hva skjer hvis et barn angrer på sitt valg av bosted?, Hvorfor er barnets mening ikke alltid avgjørende i rettssaker?, Hvilke utfordringer finnes i å la barn medvirke i foreldretvister?, Hvordan kan man sikre at barns uttalelser er basert på riktig forståelse?, Skal barn få vite om foreldres voldshistorikk?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos noen av foreldrene?, Hva er rettens ansvar når barn uttaler seg i samværssaker?, Hvordan kan man forhindre at barn føler skyld for foreldrenes konflikter?, Hvilken rolle spiller barnets alder i vurderingen av deres uttalelser?, Kan barn påvirkes av andre familiemedlemmer i sine valg?, Hva gjør man hvis barnet nekter samvær med en forelder?, Hva er risikoen ved å la barn ta avgjørelser de ikke forstår konsekvensene av?, Hvordan ivaretar retten barns behov i komplekse saker?, Hva skjer hvis barnet blir presset til å mene noe av en forelder?, Hvorfor er det viktig å sikre at barn ikke blir brukt som verktøy i foreldrekonflikter?
Barnets stemme i komplekse saker: En refleksjon rundt barns rett til medvirkning og informasjon
Barneloven § 31 fremhever at barn, i takt med sin evne til å danne egne synspunkter, skal få informasjon...
Read More
Hva sier barneloven §49 om advokater?, Hva er advokatens rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan tolkes barneloven §49 i praksis?, Hva betyr konfliktdemping i barnefordelingssaker?, Kan advokater sensurere klientens krav i barnefordeling?, Hva er barnets beste i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer mekling i barnefordeling?, Hva er formålet med barneloven §49?, Kan advokater tvinge klienter til å akseptere forlik?, Hvordan påvirker misforståelser barneloven §49?, Når skal advokater fremme forlik i barnefordeling?, Hva skjer hvis enighet ikke er mulig i barnefordeling?, Hvordan sikres klientens rettigheter i barnefordelingssaker?, Hva sier loven om mekling i barnefordeling?, Hva er advokatens ansvar for barnets beste?, Kan advokater fokusere kun på klientens ønsker?, Hva er forskjellen mellom mekling og rettssak i barnefordeling?, Hvordan kan barnets beste sikres i konfliktfylte saker?, Hva er risikoen ved konfliktdemping for enhver pris?, Når er det nødvendig med rettssak i barnefordeling?, Hva betyr "rimelighetssensur" i foreldretvister?, Hvordan veileder advokater i barnefordelingssaker?, Hva skjer under mekling hos familievernkontoret?, Kan advokater hindre klientens meninger i retten?, Hva er fordelene med avtaleløsninger i barnefordeling?, Hvordan påvirker konflikteskalering barneloven §49?, Hva er feilaktige tolkninger av barneloven §49?, Når kan mekling være feil valg i barnefordelingssaker?, Hva er konsekvensene av misforståelser om §49?, Hvordan bidrar advokater til konfliktdemping?, Hva er klientens autonomi i barnefordeling?, Når er forlik ikke mulig i foreldretvister?, Hva sier forarbeidene til barneloven §49?, Hvordan påvirker rettssikkerheten advokaters arbeid?, Hva betyr barneloven §49 for foreldrenes rettigheter?, Hva er misforståelsen om advokaters ansvar i barnefordeling?, Hvordan balanserer advokater barnets beste og klientens ønsker?, Hva er advokatens plikt til å informere om mekling?, Hvor går grensen for advokatens ansvar i barnefordelingssaker?, Hva er familievernets rolle i konfliktdemping?, Hvordan tolker domstoler barneloven §49?, Hva skjer hvis advokater overser klientens ønsker?, Kan barneloven §49 føre til konflikteskalering?, Hva er risikoen ved overfortolkning av barneloven §49?, Hva er fordeler og ulemper med forlik i barnefordeling?, Hvordan fungerer advokathjelp i foreldretvister?, Hva sier loven om klientens rett til selvbestemmelse?, Hvor viktig er barnets beste i rettssaker om barnefordeling?, Hvordan kan advokater bidra til en rettferdig prosess i barnefordelingssaker?
Har barneloven §49 blitt misforstått?
Barneloven §49 har som mål å sikre at advokater i barnefordelingssaker legger til rette for konfliktdemping...
Read More
Hva er domstolloven § 129?, Hvordan beskytter domstolloven barn i rettssaker?, Hva betyr offentlig gjengivelse i rettssaker?, Når kan rettsmøter holdes for lukkede dører?, Hvordan fungerer referatforbud i retten?, Hva er offentlighetsprinsippet i rettspleien?, Hva sier loven om anonymisering i rettssaker?, Hvordan balanserer retten barnets beste og offentlighet?, Kan barnets identitet beskyttes i rettssaker?, Hva er formålet med domstolloven § 129?, Hvorfor er det viktig med anonymitet i saker etter barneloven?, Hva betyr delvis forbud mot offentlig gjengivelse?, Kan retten forby offentlig referat fra rettsmøter?, Hva er konsekvensene av offentliggjøring i barnesaker?, Når kan retten pålegge anonymisering?, Hvordan håndteres sensitiv informasjon i retten?, Hva skjer i saker med lukkede dører?, Hvordan vurderer retten barnets beste i rettssaker?, Hvorfor er offentlighet begrenset i foreldretvister?, Hva er hensikten med referatforbud i rettspleien?, Hvordan beskytter rettspleien sårbare parter?, Hva er kravene for anonymisering i rettssaker?, Hvordan påvirker offentlighet barns rettssikkerhet?, Kan rettens avgjørelser være offentlige i barnesaker?, Hva betyr skjerming i rettslige prosesser?, Hvilke saker behandles med referatforbud?, Hva sier barneloven om rettssikkerhet i retten?, Når kan retten tillate offentlig gjengivelse?, Hva betyr "lukkede rettsmøter" i praksis?, Hvordan beskytter retten barnets privatliv?, Hva er betydningen av offentlighetsprinsippet i rettssaker?, Hvorfor er referatforbud viktig i barnesaker?, Hvordan fungerer delvis offentlighetsforbud i retten?, Hvilke saker krever anonymitet i retten?, Kan retten åpne lukkede rettsmøter for offentligheten?, Hva betyr offentlig referat i rettspleien?, Hvordan påvirker offentlighet rettens vurderinger?, Hva sier loven om offentlighet i foreldretvister?, Hva er kriteriene for å anonymisere barn i rettssaker?, Når er anonymitet nødvendig i domstolen?, Hvordan balanseres offentlighet og personvern i retten?, Hvor lenge varer et referatforbud i retten?, Hva er rettens ansvar for å beskytte barn i rettssaker?, Hvorfor er privatliv viktig i saker etter barneloven?, Hva er hensikten med anonymisering i rettssaker?, Kan barneloven påvirke offentlighetsprinsippet?, Når kan retten oppheve et referatforbud?, Hvordan ivaretar retten barn i foreldretvister?, Hva er offentlighetsprinsippets rolle i rettssikkerhet?, Hvordan brukes domstolloven § 129 i praksis?
Offentlighetsprinsippet og barnets beste: En gjennomgang av domstolloven § 129
Offentlighet i rettspleien er en grunnleggende del av en åpen rettsstat, men i noen saker må hensynet...
Read More

Barns rettigheter i den norske grunnloven

Barns rettigheter i den norske grunnloven

Som et moderne og utviklet samfunn setter Norge stor pris på sine innbyggere, inkludert barna. Det er ikke overraskende at norsk grunnlov har spesielle bestemmelser som beskytter barnas rettigheter og velferd. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvilke bestemmelser i den norske grunnloven som er spesielt rettet mot barn.

  1. § 104 – Barns rettigheter

I paragraf 104 i den norske grunnloven står det følgende: «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.»

Denne bestemmelsen understreker betydningen av å respektere barns menneskeverd og beskytte deres rettigheter. Videre gir det barn rett til å bli hørt i saker som angår dem, og at deres meninger skal tas i betraktning i henhold til deres alder og modenhet.

  1. § 102 – Rett til vern om personlige forhold

§ 102 fastslår at «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.» Dette inkluderer også barns rett til vern om personlige forhold, og sikrer at deres privatliv og familieforhold skal beskyttes.

  1. § 104a – Barns rett til omsorg og beskyttelse

§ 104a i den norske grunnloven sier at «Barn har rett til omsorg og til å vokse opp i et trygt hjem.» Dette gir en sterk rettighet for barn som sikrer at de skal ha omsorg og beskyttelse fra voksne, og en trygg oppvekst.

  1. § 106 – Rett til utdanning

Paragraf 106 i den norske grunnloven gir rett til utdanning. «Alle barn i Norge har rett til grunnskoleopplæring.» Dette sikrer at alle barn i Norge har tilgang til utdanning og at deres rett til utdanning skal ivaretas.

Konklusjon

Som vi har sett i dette blogginnlegget, er det flere bestemmelser i den norske grunnloven som er spesielt rettet mot barn. Disse bestemmelsene understreker betydningen av å respektere barns menneskeverd og beskytte deres rettigheter. Videre gir de rett til omsorg og beskyttelse, samt retten til utdanning. Norge har dermed en viktig grunnlovgivning som sikrer at barns rettigheter og velferd blir beskyttet og ivaretatt.

Parental Alienation Syndrome (PAS): Når konflikter mellom foreldre skader barnas mentale helse

Folkeregistermyndigheten, NAV og Domstolene: roller og ansvar i Barneloven

Parental Alienation Syndrome (PAS) er et begrep som ble introdusert av den amerikanske psykiateren Richard A. Gardner på 1980-tallet. Det refererer til situasjoner der et barn har en irrasjonell og vedvarende avvisning av en forelder, uten gyldig grunn. Dette kan skje når den andre forelderen manipulerer eller påvirker barnet til å avvise den andre forelderen, ofte som et resultat av en konflikt i foreldrenes forhold.

PAS er en kontroversiell diagnose og har blitt møtt med kritikk og debatt i fagmiljøet. Noen hevder at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å støtte diagnosen, mens andre mener at det er et reelt fenomen som har negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen.

Forskning på området har vært begrenset, men det finnes en del studier som har undersøkt forekomsten og konsekvensene av PAS. En studie publisert i Journal of Child Custody fant at barn som hadde vært utsatt for PAS hadde større sannsynlighet for å oppleve depresjon, angst og traumer enn barn som ikke hadde vært utsatt for det. En annen studie, publisert i Journal of Divorce and Remarriage, fant at PAS hadde en negativ innvirkning på den avviste forelderens mentale helse og relasjoner med barnet.

Imidlertid har noen forskere argumentert for at diagnosen kan føre til feilaktig anklage om at en forelder manipulerer barnet, og at den kan brukes som et verktøy i foreldrekonflikter. Det er derfor viktig å være kritisk til bruken av PAS og sørge for at eventuelle påstander om manipulasjon av barnet er basert på solid bevis og grundige undersøkelser.

Selv om forskningen på området er begrenset, er det klart at PAS kan ha negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen. Det er derfor viktig at fagfolk som jobber med barn og familier er oppmerksomme på fenomenet og tar hensyn til det i sin praksis.

Referanser:

  1. Clawar, S. S., & Rivlin, B. V. (2013). Children held hostage: Dealing with programmed and brainwashed children. American Bar Association.
  2. Johnston, J. R. (2010). Parental alienation: A review of relevant literature. Journal of Child Custody, 7(1), 49-75.
  3. Warshak, R. A. (2015). Ten parental alienation fallacies that compromise decisions in court and in therapy. Professional Psychology: Research and Practice, 46(4), 235-249.
  4. Baker, A. J. L. (2010). Adult recall of parental alienation in a community sample: Prevalence and associations with psychological maltreatment. Journal of Divorce & Remarriage, 51(1), 16-35.

Hvis du ønsker bistand i din sak etter barneloven kan du ta kontakt her:

[wcp_contactform id=»wcpform_1″]

Barns rett til å he med seg en tillitsperson i møte med barnevernet

Mange foreldre som tar kontakt med meg spør om ikke det er sånn etter loven at barn som skal snakke med barnevernet har krav på å få ha med seg en tillitsperson når de skal snakke med barnevernet. Som regel kommer spørsmålet i sammenheng med at barnevernet har vært på skolen, tatt barnet til side, og snakker med barnet på tomannshånd.

Vi har en forskrift om medvirkning og tillitsperson som ble publisert i 2014. I denne fremkommer det av § 9 at retten et barn har til å ha med seg en tillitsperson i kontakten med barnevernet først inntrer etter barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Det er altså ikke slik at denne retten er gitt barnet under undersøkelsesfasen. Det er videre greit å være oppmerksom på at dette er noe barnet skal gjøres oppmerksom på, men at det bare er en adgang og ikke en plikt å ha med en slik tillitsperson.

 


Forskrift om medvirkning og tillitsperson – FOR-2014-06-01-697

§ 8. Formål med bruk av tillitsperson

Formålet med en egen tillitsperson er å gi barnet en trygghet slik at han eller hun lettere kan gi utrykk for sine synspunkter i egen barnevernssak. Ordningen med tillitsperson endrer ikke andre aktørers ansvar og oppgaver etter barnevernloven.

§ 9. Barnet kan ha en tillitsperson

Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Barnet skal informeres så tidlig som mulig om denne adgangen.

§ 10. Krav til tillitsperson

Barnet velger selv hvem som skal være barnets tillitsperson. Tillitspersonen må være 18 år eller eldre. Foreldre som er fratatt omsorgen for barnet kan ikke være tillitspersoner. I kraft av sitt omsorgsansvar kan barneverntjenesten bestemme at personer som kan skade barnets interesser ikke kan være tillitsperson.

§ 11. Tillitspersonens oppgaver

Tillitspersonen skal være en støtte for barnet og bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av situasjonen kommer frem. Tillitspersonen skal hjelpe barnet til lettere å gi uttrykk for barnets synspunkter.

§ 12. Barneverntjenestens oppgaver når det gjelder tillitsperson

Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om muligheten til å ha en tillitsperson. Barneverntjenesten skal legge barnets ønske om valg av tillitsperson til grunn med mindre denne personen ikke er egnet, jf. § 10. Barneverntjenesten skal samarbeide med tillitspersonen og legge til rette for at tillitspersonen skal kunne utøve rollen sin.

Barneverntjenesten skal dokumentere om barnet er

a) Informert om muligheten til å ha med seg en tillitsperson
b) Om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson.

Tillitspersonen skal ikke ansettes eller administreres av barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal ikke yte økonomisk kompensasjon til tillitspersonen.

§ 13.Taushetserklæring

Tillitspersonen skal undertegne en taushetserklæring om de opplysninger vedkommende blir kjent med gjennom sin rolle som tillitsperson. Barneverntjenesten utarbeider taushetserklæringen.

§ 14. Politiattest

Tillitspersonen skal fremvise politiattest i samsvar med barnevernloven § 6-10 og forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

6. september og 7. september 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Nordland (i Bodø) i sak etter barnevernloven.

Advokat Christian Wulff Hansen jobber med mange saker etter barnevernloven både i Fylkesnemndene rundt i landet og i domstolene. Trenger du hjelp i en barnevernsak kan du ta kontakt på dette skjemaet: Gratis rådgivning i barnevernsaker – eller på telefon 751 75 800 – Hvis det haster og du trenger advokatsamtale på ettermiddag, kveld eller i helger kan du forsøke å kontakte advokat Wulff Hansen på betalingstjenesten her: Barnerettstelefonen (820 90 009)


Fylkesnemnda i Nordland

E-post:
bodo@fylkesnemnda.no
Telefon:
75 53 90 00
Postadresse:
Postboks 303, 8001 Bodø

Kontoradresse:
Sjøgata 1, 8001 Bodø

 

Fylkesnemnda i Troms og Finnmark – Sak etter barnevernloven

fylkesnemndatromso23-24. april 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Troms og Finnmark i sak etter barnevenloven.

De fleste barnevernsakene omhandler barnevernloven § 4-12 om omsorgsovertakelse. Det finnes 12 fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker. Nemndene avgjør saker om tvang etter barnevernloven, helse- og omsorgstj09enesteloven og smittevernloven.

Les mer om Fylkesnemndene på regjeringens nettsider. 

Barneloven vs. barnevernloven

Kan foreldre reise sak mot hverandre om samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
Det blir et spørsmål hvorvidt foreldrene har rettslig interesse i dette spørsmålet siden de ikke har mandat til å inngå forlik eller at domstolen har mulighet til å avsi en aktuell dom. Man må ha et signal om at en tilbakeføring av omsorgen er nærliggende for at dette skal være et spørsmål retten bør se på. Dersom omsorgen nettopp er overført og det ikke foreligger særlige sterke holdepunkter for at avgjørelsen snarlig blir reversert antar jeg at søskmålet burde avvises.

Kan foreldre reise sak mot hverandre om fast bosted etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
På samme måte som for samvær vil en tilbakeføring av omsorgen være nærliggende før retten bør ta opp saken.

Kan foreldre reise sak mot hverandre om foreldreansvar etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
Foreldreansvaret overtas ikke av barnevernet (kommunen) i saker om omsorgsovertakelse. Med de begrensninger som følger av barnevernloven vil foreldreansvaret fortsatt utøves av de biologiske foreldre som før omsorgsovertakelsen hadde foreldreansvar. Et praktisk eksempel vil være at en av foreldrene som ikke tidligere har hatt del i foreldreansvaret ønsker dette etter at barnevernet har overtatt omsorgen. Del i foreldreansvaret vil gi partsstatus i evt tilbakeføringssak og vil sette forelderen i en mye bedre stilling mht innsyn og informasjon om barnet.

Behandling ved Fylkesnemnda når du ikke har del i foreldreansvaret

Temaet ligger i gråsonen hvor barneloven og barnevernloven møtes. Fylkesnemndsbehandling hører barnevernloven til, mens del i foreldreansvaret hører barneloven til.
Det er viktig å vite at uten del i foreldreansvaret så har du ikke partsstatus dersom barnevernet går til sak mot den av foreldrene som har foreldreansvaret alene. Det vil si at du ikke har automatisk innblikk i saksdokumentene hos barnevernet eller for Fylkesnemnda og det vil si at dersom du ønsker samvær så går dette i utgangspunktet som en egen sak med eget saksnummer for Fylkesnemnda. Under visse omstendigheter kan sakene forenes til felles behandling, men det forutsetter at de involverte opphever taushetsplikten.

Det vil på denne bakgrunnen ofte være tilrådelig for den parten som er samværsforelder og ikke har del i foreldreansvaret å gå til sak om del i foreldreansvaret om den andre ikke frivillig åpner for dette. Sak etter barneloven om omsorgen vil også kunne medføre at barnevernet utsetter sin sak eller at utfallet nødvendiggjør en ny vurdering fra barnevernet.