omsorgssvikt

Oppfølgingsansvar hos tilsynsmyndighet

av
tilsynsperson, oppfølging, barneverntjeneste, rapportering, ansvarlig myndighet, barnets beste, samværsordning, tilsynssamvær, barneomsorg, foreldresamarbeid, rettssikkerhet, barnevernloven, Bufetat, samværsforelder, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, taushetsplikt, mishandling, omsorgssvikt, undersøkelsessak, bekymringsmelding, barneloven, rapportplikt, foreldreansvar, oppfølgingsansvar, konflikthåndtering, avtalt samvær, rapporteringsplikt, barnets helse, juridiske skritt, foreldrekonflikt, samværsrettigheter, barnets behov, barnefordeling, rettslig vurdering, rettighetsbrudd, barnets trivsel, barnets rettigheter, familielov, barnefordelingssaker, tilsynsoppgaver, samværsavtale, juridiske aspekter, familiekonflikter, barnefordelingssak, samværsspørsmål, barnelovens bestemmelser, barnefordelingsloven, tilsynssituasjon, samværsregler, foreldreansvarsloven, barnefordelingssaken, juridisk veiledning, samværsavtaler, samværsrett, foreldremyndighet, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse, samværsordninger, foreldremyndighetssaker, samværsavtaler, barnefordelingssaken, rettighetsforvaltning, samværsavtale, familierett, juridisk rådgivning, rettighetsforvaltning, barnefordelingssakene, foreldremyndighetssaker, barnets bosted, foreldreveiledning, juridisk bistand, barnefordelingsspørsmål, samværsproblematikk, barnelovens regler, rettspraksis, samværsbetingelser, foreldreansvarssaker, barnerett, samværsplaner, rettslig bistand, samværstilsyn, juridisk hjelp, barnelovens prinsipper, samværsrettigheter, foreldrekonflikter, juridisk assistanse

Det er viktig at den instansen som har ansvaret for tilsynet under samvær, tar nødvendige skritt for å evaluere og eventuelt handle på rapporten som leveres av tilsynspersonen.

Dersom det oppstår situasjoner som nevnt i § 9, andre eller tredje avsnitt, er det nødvendig at den ansvarlige myndigheten informerer den hjemmeboende forelderen om dette.

Dersom den samværsforelderen unnlater å bidra til samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å sette saken på vent.

Det første avsnittet fastslår at den myndigheten som er ansvarlig for tilsynet, har en plikt til å følge opp informasjonen som kommer frem i rapportene fra tilsynssamværet, så langt det er nødvendig. Rapporten i henhold til § 9 skal gi den ansvarlige myndigheten grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av tilsynssamværet er i tråd med pålegget. Dette kravet om oppfølging fra kommunal barneverntjeneste/Bufetat er innført for å styrke barnas rettssikkerhet, og for å gi muligheten til å følge opp barnet og familien etter tilsynsperiodens utløp. Den ansvarlige myndigheten må derfor følge opp rapportene med de nødvendige tiltakene som situasjonen krever. Dette vil kunne sikre bedre oppfølging av tilsynssaken og bidra til at familien får nødvendig støtte fra det offentlige hjelpeapparatet, hvis det skulle være nødvendig.

Det andre avsnittet omhandler barneverntjenesten eller Bufetats plikter når det gjelder oppfølging av rapporter der tilsynspersonen har stoppet samværet, jf. § 9 andre avsnitt, eller der tilsynspersonen har rapportert om forhold som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, jf. § 9 tredje avsnitt. Bestemmelsen sier at den ansvarlige myndigheten må informere den bostedsforelderen hvis tilsynspersonen rapporterer om forhold som tilsier at samværet ikke er til det beste for barnet. Kommunal barneverntjeneste (for beskyttet tilsyn) og Bufetat (for støttet tilsyn) må i tilfeller der det er klart at samvær med tilsyn ikke bør gjennomføres, oppfordre bostedsforelderen til å ta de nødvendige juridiske skrittene for å stoppe eller begrense samværet. Bostedsforelderen har krav på informasjon som gjelder barnet. Den ansvarlige myndigheten har likevel taushetsplikt om opplysninger som direkte gjelder samværsforelderens forhold, noe som kan reise vanskelige avveiningsspørsmål og må vurderes konkret.

Dersom opplysningene i rapporten gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, har Bufetat plikt til å varsle barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 6-4. Bufetat må dermed varsle barneverntjenesten hvis det kommer frem slike opplysninger i rapporter fra støttet tilsyn. Rapporter fra beskyttet tilsynssamvær skal sendes til barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Opplysningene må behandles på samme måte som andre opplysninger barneverntjenesten mottar. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp opplysninger som gir grunn til bekymring. Hvis barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til slike forhold, må barneverntjenesten vurdere om det er grunnlag for å starte en undersøkelsessak, jf. barnevernloven § 4-3.

Dersom barneverntjenesten mottar rapporter med opplysninger som nevnt i § 9 andre eller tredje avsnitt, må barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser dette skal få. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å beslutte at samværsordningen skal endres eller opphøre. Hvis opplysningene fra tilsynsrapportene gir grunn til å anta at tilsynssamværet er skadelig for barnets helse og utvikling, vil dette imidlertid være i strid med barneverntjenestens generelle ansvar etter barnevernloven. I slike tilfeller må barneverntjenesten kunne stoppe den videre gjennomføringen av pålegget. Når det gjelder barneverntjenestens ansvar for øvrig, vises det til departementets veiledning om forholdet mellom barnevernloven og barneloven – Barneverntjenestens rolle når foreldrenes konflikter påvirker barnets omsorgssituasjon (Q-1211B).

Det tredje avsnittet gir den ansvarlige myndigheten muligheten til å midlertidig sette tilsynssamværet på vent i situasjoner der samværsforelderen ikke møter til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen. Dette kan for eksempel skje i tilfeller der samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten å gi beskjed om at han eller hun ikke kan komme, eller unnlater å møte uten gyldig grunn. Hvis partene ønsker at samværet med tilsyn skal fortsette, bør det arrangeres et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten for å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet som avtalt i pålegget.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Barn i lojalitetskonflikt

av
Hva er lojalitetskonflikt? Hvorfor oppstår lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn? Hvilke strategier kan barn bruke i lojalitetskonflikter? Hvordan kan man håndtere lojalitetskonflikter som foreldre? Hva er den primære omsorgsgiverens rolle i lojalitetskonflikter? Hvilken betydning har barnets alder i lojalitetskonflikter? Hva er de psykologiske effektene av lojalitetskonflikter på barn? Hvordan kan man unngå at barn blir involvert i foreldrekonflikter? Hvilken rolle spiller rettssystemet i saker om lojalitetskonflikt? Hva er de vanligste årsakene til lojalitetskonflikter? Hvordan kan man styrke barnets psykiske helse i slike situasjoner? Hva sier forskningen om lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever lojalitetskonflikter? Hva er forskjellen mellom lojalitetskonflikt og lojalitetsskvis? Hvordan kan man som forelder støtte barnet gjennom en lojalitetskonflikt? Hva er konsekvensene av langvarig lojalitetskonflikt? Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre i å løse lojalitetskonflikter? Hvor vanlig er lojalitetskonflikter blant barn? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets fremtidige relasjoner? Hva kan man gjøre for å skape et trygt miljø for barnet under en lojalitetskonflikt? Hva sier loven om barns rettigheter i saker om lojalitetskonflikter? Hvordan kan man som forelder være oppmerksom på barnets behov under en lojalitetskonflikt? Hva er de juridiske konsekvensene av å påvirke barn i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å forebygge lojalitetskonflikter? Hva er eksperters syn på lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke metoder finnes for å hjelpe barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hva kan man gjøre hvis barnet nekter å ha samvær med den andre forelderen? Hvordan kan man som samværsforelder opprettholde en god relasjon til barnet under en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som bostedsforelder støtte barnet under samvær med den andre forelderen? Hva er de vanligste symptomene på lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan kan man som voksen støtte barnet gjennom følelsesmessige utfordringer knyttet til lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets selvfølelse og selvtillit? Hvilken rolle spiller terapi i å hjelpe barn gjennom lojalitetskonflikter? Hva er de etiske dilemmaene i å veilede barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som forelder ta vare på sitt eget velvære under en lojalitetskonflikt? Hvilke grenser bør man sette som forelder i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å normalisere åpenhet om lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets akademiske prestasjoner?

I en familiesammenheng kan lojaliteten til foreldre være en kilde til styrke og trygghet for et barn, men i visse tilfeller kan denne lojaliteten bli utfordret av en konflikt mellom foreldrene. Dette fenomenet, kjent som lojalitetskonflikt eller lojalitetsskvis, oppstår når barnet føler seg tvunget til å ta side i foreldrenes konflikt og dermed støtte den ene forelderen mens det avviser den andre.

Lojalitetskonflikt er ikke uvanlig i situasjoner der foreldre opplever alvorlige konflikter, og det kan være en overlevelsesstrategi for barnet å tilpasse seg virkeligheten og følelsene til den forelderen det er nærmest. Dette kan føre til at barnet viser lojalitet til den forelderen det bor hos mest eller som har vært den primære omsorgsgiveren. Tilknytningen til denne forelderen er ofte sterkere, spesielt hvis de har tilbrakt mye tid sammen i barnets tidlige år.

I tillegg kan barnet vise lojalitet til den forelderen som opplever en vanskelig livssituasjon, for eksempel økonomiske vansker eller psykiske problemer. Dette skaper en ubalanse mellom foreldrene, og barnet kan føle at det må støtte den forelderen som trenger det mest.

I tilfeller der lojalitetskonflikten fører til at barnet nekter å ha samvær med en av foreldrene, er det vanligvis fordi barnet opplever at denne forelderen er i stand til å takle situasjonen, mens den andre forelderen er mer sårbar og trenger støtte. Dette kan skape følelsesmessige reaksjoner hos barnet, som for eksempel stress eller fysiske plager som vondt i magen eller hodepine.

Det er viktig å huske at barnet fortsatt har en tilknytning til begge foreldrene, selv om det viser lojalitet til den ene. Dette kan føre til indre konflikt og stress for barnet, som egentlig ønsker å være lojal mot begge foreldrene. Barnet er uskyldig i denne situasjonen og bør ikke føle skyld for å velge side.

I tillegg til direkte påvirkning fra foreldrene kan barnet også påvirkes indirekte, for eksempel ved å overhøre samtaler eller tolke foreldrenes reaksjoner. Dette kan skape ytterligere stress for barnet og forsterke følelsen av lojalitetskonflikt.

For å håndtere lojalitetskonflikt på en best mulig måte, er det viktig for foreldrene å være bevisste på hvordan de snakker om hverandre foran barnet og å unngå å involvere barnet i konflikten. Å opprettholde en positiv og respektfull holdning overfor den andre forelderen kan bidra til å redusere stresset for barnet og fremme en sunn utvikling.

Samlet sett er lojalitetskonflikt en kompleks situasjon som krever sensitivitet og omsorg fra foreldrene for å sikre barnets trivsel og velvære. Ved å arbeide sammen for å skape et trygt og stabilt miljø for barnet, kan foreldrene bidra til å minimere belastningen av lojalitetskonflikt og fremme en sunn og positiv utvikling for barnet.

Tilknytningspsykologi

av
Tilknytningspsykologi

Tilknytningspsykologi er en teori innenfor psykologien som fokuserer på hvordan mennesker etablerer og opprettholder relasjoner til andre mennesker, spesielt til omsorgsgivere og kjærester. Hovedpunktene i tilknytningspsykologilæren inkluderer:

  1. Tilknytningsatferd: Tilknytningsatferd er en medfødt atferd som er utviklet for å opprettholde nærhet til omsorgsgiveren.
  2. Tilknytningsstiler: Tilknytningsstiler refererer til de ulike måtene mennesker utvikler for å håndtere separasjon og gjenforening med omsorgsgiveren. Det er tre hovedtilknytningsstiler: trygg tilknytning, unngående tilknytning og engstelig tilknytning.
  3. Viktigheten av tidlig tilknytning: Ifølge tilknytningspsykologilæren er tidlig tilknytning mellom barn og omsorgsgiver avgjørende for å utvikle trygg tilknytning.
  4. Rolle av omsorgsgiveren: Omsorgsgiveren spiller en avgjørende rolle i utviklingen av trygg tilknytning hos barn. Omsorgsgiveren må være responsiv, pålitelig og tilgjengelig for å opprettholde et trygt tilknytningsbånd.
  5. Langsiktige konsekvenser: Tilknytningspsykologilæren viser at trygg tilknytning i tidlig barndom er knyttet til langsiktige positive utfall, inkludert bedre sosial og følelsesmessig fungering og økt evne til å etablere og opprettholde relasjoner.
  6. Behandling av tilknytningsproblemer: For mennesker som sliter med tilknytningsproblemer, kan ulike terapeutiske teknikker brukes for å hjelpe dem med å utvikle trygg tilknytning og bedre relasjoner med andre mennesker.

Tilknytningspsykologilæren er en viktig teori for å forstå menneskelig utvikling og relasjoner, spesielt når det gjelder tidlige barndomsopplevelser og deres innvirkning på voksne relasjoner.

Hvordan påvirker foreldrestridighetene barnas velvære?

av
foreldrestridigheter, barnas velvære, barneverntjenesten, konfrontasjoner, familiens trivsel, mentalt velbefinnende, følelsesmessig støtte, fysisk trygghet, barnevernloven, beskyttelse av barn, foreldres uenigheter, barnets interesser, offentlige saker, barneoppdragelse, plikt til å undersøke, privat konflikt, barnets trivsel, barns sikkerhet, foreldrekonflikter, omsorgssvikt, veiledning i oppdragelse, foreldres samarbeid, foreldrerettigheter, barns rettigheter, familiens ve og vel, psykologisk støtte, barnevernets rolle, barnets beste, konfliktløsning, familierådgivning. foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I hjertet av enhver foreldres mål ligger et ønske om å sikre sine barns trivsel. Men hva skjer når det oppstår spenninger mellom foreldrene som kaster en skygge over familieenheten? Konfrontasjoner mellom foreldre kan, om de blir ubehandlede og alvorlige, ha dype ringvirkninger på barna de deler.

Når slike uenigheter varer lenge og forverres til det punktet at de svekker foreldrenes evne til å tilby omsorg, står vi overfor en situasjon hvor barnet kan lide mentalt, følelsesmessig og fysisk. Selv om opprinnelsen til slike stridigheter kan være mellom de voksne, kan konsekvensene strekke seg langt utover deres personlige uenigheter og direkte påvirke barnets hverdag.

I slike øyeblikk kan barneverntjenesten trå til for å beskytte barnets interesser. Selv om mange tenker på barnevernloven som en lovgivning som primært håndterer offentlige spørsmål, har den også en rolle i saker der foreldres konflikter kan skade barnet.

Det er også verdt å merke seg at selv i situasjoner hvor foreldrenes uenighet stammer fra forskjeller i hvordan de ser på barnets oppdragelse, har barneverntjenesten en plikt til å undersøke. Dette betyr at dersom en forelder søker barneverntjenesten for veiledning eller hjelp, kan ikke tjenesten avvise saken med den begrunnelsen at det er en “privat” sak mellom foreldrene.

Hva er betydningen av psykisk helse og nevrokognitiv fungering i foreldretvister?

av
Foreldretvist, sakkyndig foreldrekonflikt barn, tilknytning, psykisk helse, omsorgssituasjon, nevrokognitiv fungering, minoritetsfamilier, sårbarhet, tilknytning i rettssaker, sakkyndig rådgivning, omsorgssvikt, barnets rettigheter, sakkyndig utredning, foreldrepsykologi, psykiske lidelser, sakkyndig bistand, minoritetskulturer, rapportering, tilknytningsevne, konflikthåndtering, tilknytningsforstyrrelse, vitne, traumer, analyse av omsorgsevne, minoritetsbarn, veiledning, barnevern, tilknytningsteori, evaluering, barnets behov.

Psykisk helse og nevrokognitiv fungering er aspekter som kan påvirke utfallet av foreldretvister. I mange tilfeller kan mandatet til den sakkyndige innebære en vurdering av foreldrenes og/eller barnets helse, personlighet, evnenivå eller nevrokognitive funksjoner. Det viktigste er å beskrive og vurdere hvordan helseutfordringer, reaksjonsmønstre, personlighetstrekk, eller nevrokognitive utfordringer påvirker foreldrenes omsorgsutøvelse eller barnets omsorgsbehov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til Psykisk helse og Nevrokognitiv fungering?

Når den sakkyndige vurderer psykisk helse og nevrokognitiv fungering, er det avgjørende å se både på utfordringer og ressurser. Vurderingene kan baseres på observasjon, samtaler, dokumenter, og komparentinformasjon. Det er også viktig å være oppmerksom på at observasjoner kan påvirkes av stress, konflikt, eller kriser i familien. Dette kan føre til midlertidige endringer i atferd og fungering.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal stille diagnoser, men dersom symptomer og fungering indikerer en mulig psykisk lidelse, kan det være nødvendig å anbefale videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Tidligere diagnoser kan også være relevante, men de må vurderes i lys av oppdaterte opplysninger i saken.

Dersom den sakkyndige finner behov for å utrede evnenivå eller nevrokognitive vansker, kan dette gjøres enten av den sakkyndige selv eller av en ekstern utreder. Det er viktig å vurdere om testingen kan påvirkes negativt av stress, og om den som testes har tillit til den sakkyndige.

Hva er betydningen av tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre i foreldretvister?

Vurdering av relasjonen mellom barn og foreldre er en vesentlig del av sakkyndige utredninger i foreldretvister. Begrepet “tilknytning” brukes ofte i denne sammenhengen. Tilknytning refererer til evnen til å danne nære bånd til omsorgspersoner, og det er en medfødt og biologisk forankret prosess.

Relasjonen mellom barn og foreldre kan variere i kvalitet avhengig av hvordan omsorgen utøves. Små barn utvikler tilknytning til de som har daglig omsorg for dem, og denne tilknytningen kan endres hvis foreldrene endrer sin tilnærming til omsorg. Det er viktig å merke seg at små barn kan utvikle ulike kvaliteter av tilknytning til ulike omsorgspersoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre?

Den sakkyndige bør vurdere kvaliteten på relasjonen mellom barnet og hver av foreldrene, og fokusere på hvordan denne relasjonen påvirker barnets situasjon. I vurderingen av omsorgssituasjonen bør det beskrives hvordan foreldrene samhandler med barnet, graden av sensitivitet, og i hvilken grad de gir utviklingsstøtte.

Ved bekymring for barnets tilknytning, spesielt i tilfeller som indikerer mulig tilknytningsforstyrrelse, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning.

Hva er betydningen av barn og familier med minoritetsbakgrunn i foreldretvister?

I noen tilfeller kan foreldretvister involvere familier med minoritetsbakgrunn, inkludert samiske og nasjonale minoriteter. Det kan være nødvendig å tilføre saken kunnskap om minoritetskulturer og barns spesifikke behov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn?

Den sakkyndige bør skaffe seg kunnskap om minoritetskulturer gjennom relevante kilder og samtaler med de involverte familiene. Det er viktig å forstå eventuelle religiøse eller kulturelle praksiser som kan påvirke barnet. Hvis nødvendig, bør den sakkyndige også vurdere behovet for å innhente tilleggskompetanse i slike saker.

Hvordan bør den sakkyndige håndtere situasjoner med utsatte og sårbare barn og familier i Foreldretvister?

I noen tilfeller kan det være kjent eller oppstå indikasjoner på at barnet eller familien er utsatte eller sårbare, for eksempel på grunn av vold, seksuelle overgrep, rusproblemer eller forsømmelse. Den sakkyndige må løpende vurdere behovet for kontakt med oppdragsgiver i slike situasjoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til utsatte og sårbare barn og familier?

Alvorlige forhold kan være vanskelige å avdekke, og det tar ofte lang tid før barn som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om overgrepene. Det anbefales derfor at den sakkyndige er tålmodig og bruker tid på å snakke med barna. Den sakkyndige bør også være oppmerksom på at barn kan utvise forskjellige reaksjoner på slike forhold, og at ikke alle barn viser tydelige tegn.

I tilfeller der en eller begge foreldre hevder at den andre forelderen utøver vold eller omsorgssvikt, bør den sakkyndige drøfte flere mulige hypoteser og unngå bekreftelsesfeller. Det er også relevant å vurdere om barnet er blitt involvert på en måte som kan forstyrre barnets utvikling, for eksempel ved alvorlige rolleforstyrrelser i foreldre-barn-relasjonen.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

av
Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

Samværssabotasje er en av de mest alvorlige og destruktive konsekvensene av en konflikt mellom foreldre etter en skilsmisse. Det kan føre til alvorlige psykologiske og følelsesmessige problemer for barna, og det kan føre til alvorlig skade for forholdet mellom foreldrene.

Det er viktig å forstå årsakene til samværssabotasje for å kunne forebygge det i utgangspunktet. Her er noen mulige årsaker til samværssabotasje:

  1. Konflikt mellom foreldre

Konflikter mellom foreldre etter en skilsmisse kan være en av de viktigste årsakene til samværssabotasje. Hvis foreldrene ikke kan samarbeide eller kommunisere effektivt, kan det føre til misforståelser og frustrasjon. Dette kan igjen føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samværet.

  1. Bitterhet og fiendtlighet

Bitterhet og fiendtlighet mellom foreldrene kan føre til sabotasje av samvær. Hvis en forelder føler seg bitter og sint over skilsmissen, kan de prøve å hindre samvær mellom barnet og den andre forelderen som en form for hevn.

  1. Misbruk eller omsorgssvikt

Hvis den ene forelderen har vært utsatt for misbruk eller omsorgssvikt fra den andre forelderen, kan det føre til at forelderen prøver å sabotere samværet som en form for beskyttelse av barnet.

  1. Juridiske spørsmål og uenigheter

Juridiske spørsmål og uenigheter mellom foreldrene omkring samvær kan føre til sabotasje. Hvis foreldrene ikke er enige om samværsplanen, kan det føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samvær med barnet.

Så hvordan kan man forebygge samværssabotasje i utgangspunktet?

Samarbeid og kommuniser effektivt:

Samarbeid og effektiv kommunikasjon mellom foreldre er nøkkelen til å forebygge samværssabotasje. Prøv å finne felles grunnlag og løsninger som fungerer for begge parter.

Sett barnets interesser først:

Husk alltid at det er barnets interesser som skal komme først. Prøv å fokusere på hva som er best for barnet, og sørg for at samvær er en positiv og stabil opplevelse for barnet.

Lag en klar og tydelig samværsplan:

Lag en klar og tydelig samværsplan som fungerer for begge foreldrene og barnet. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og konflikt.

Respekter den andre forelderens tid med barnet:

Respekter den andre forelderens tid med barnet og ikke prøv å begrense eller sabotere samvær mellom den andre forelderen og barnet.

Unngå å bruke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål:

Bruk ikke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål i konflikten med den andre forelderen. Barnet skal ikke være et middel for å vinne en kamp eller som en form for hevn.

Søk profesjonell hjelp hvis nødvendig:

Hvis du føler at du ikke kan håndtere konflikten alene, eller at samværssabotasje har allerede oppstått, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å håndtere konflikten på en konstruktiv måte og bidra til å forebygge samværssabotasje.

Vær villig til å kompromisse:

Vær villig til å kompromisse og finne løsninger som fungerer for begge foreldrene og barnet. Det er viktig å prøve å finne en løsning som fungerer for alle parter, og ikke bare for å tilfredsstille egne behov og ønsker.

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen:

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen. Det kan være vanskelig å kommunisere godt etter en skilsmisse, men det er viktig å prøve å opprettholde en positiv og respektfull kommunikasjon for å unngå misforståelser og konflikt.

Ved å forstå årsakene til samværssabotasje og ved å forebygge det i utgangspunktet, kan man sikre at barna får en stabil og trygg tilværelse etter en skilsmisse. Det krever at foreldrene jobber sammen og fokuserer på barnets beste, og er villige til å samarbeide og kompromisse for å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Barneombudet – Hva de gjør og hvorfor det er viktig for barns rettigheter

av
Barneombudet - Hva de gjør og hvorfor det er viktig for barns rettigheter

Innledning: Barneombudet er en uavhengig organisasjon som jobber for å ivareta barns interesser og rettigheter i samfunnet. I dette innlegget skal vi se nærmere på hva Barneombudet gjør, hvorfor deres arbeid er viktig, og hva du som forelder eller samfunnsborger kan gjøre for å støtte deres arbeid.

Hva gjør Barneombudet? Barneombudet har som hovedoppgave å fremme barns interesser i samfunnet og å følge med på utviklingen av barns oppvekstkår. De skal spesielt følge med på at barns interesser blir ivaretatt i lovgivningen og at Norge overholder FNs barnekonvensjon. Barneombudet gir også råd og veiledning til barn, foreldre, og andre som jobber med barn.

Hvorfor er Barneombudets arbeid viktig? Barn er en sårbar gruppe som trenger beskyttelse og støtte for å kunne utvikle seg til selvstendige og ansvarlige voksne. Barneombudet spiller en viktig rolle i å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt og at deres stemme blir hørt i samfunnet. Barneombudet jobber også med å øke kunnskapen om barns rettigheter og behov, og bidrar dermed til å skape et samfunn som er mer inkluderende og tilgjengelig for barn og unge.

Hvordan kan du støtte Barneombudets arbeid? Som forelder eller samfunnsborger kan du støtte Barneombudets arbeid ved å være oppmerksom på barns rettigheter og behov, og ved å ta tak i saker der barn blir utsatt for urettferdighet eller diskriminering. Du kan også støtte Barneombudet økonomisk eller ved å spre kunnskap om deres arbeid til andre.

Avslutning: Barneombudet spiller en viktig rolle i å ivareta barns interesser og rettigheter i samfunnet. Deres arbeid er avgjørende for å sikre at barn får den beskyttelsen og støtten de trenger for å kunne utvikle seg til selvstendige og ansvarlige voksne. Vi oppfordrer alle til å støtte Barneombudets arbeid og til å ta ansvar for å ivareta barns rettigheter og behov i samfunnet.

Parental Alienation Syndrome (PAS): 5 kjennetegn hos barn du bør være oppmerksom på

av
Parental Alienation Syndrome (PAS): 5 kjennetegn hos barn du bør være oppmerksom på - barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Foreldre separasjon eller skilsmisse kan være en tøff tid for alle involverte, spesielt for barna. Men i noen tilfeller kan en forelder eller en annen voksen i barnets liv bruke manipulasjon og emosjonell press for å ødelegge forholdet mellom barnet og den andre forelderen. Dette kalles Parental Alienation Syndrome (PAS), og det kan ha alvorlige konsekvenser for barnets mentale helse og deres forhold til begge foreldrene.

Forskning har vist at PAS er en ekte tilstand og en form for barnefordelingssyndrom. Det har blitt dokumentert at foreldre som engasjerer seg i PAS, har en negativ effekt på barns følelser, og kan føre til redusert selvverd, depresjon og angst. Det er viktig for foreldre, advokater og domstoler å være oppmerksom på disse risikoene og å kunne identifisere kjennetegnene til PAS. Her er fem tegn som indikerer at et barn kan være utsatt for PAS:

  1. Avvisning: Barnet kan avvise eller unngå å snakke med den andre forelderen. De kan også uttrykke negative følelser mot den andre forelderen, uten å kunne forklare årsakene til følelsene.
  2. Fravær av skyld: Barnet viser ingen skyldfølelse når de snakker om den andre forelderen. De kan også være likegyldige til forelderen sin, og virke likegyldige til å tilbringe tid med dem.
  3. Hjernevasking: Barnet gjentar ord og holdninger som har blitt plantet av den andre forelderen. De kan ha fått falske minner og kan til og med ha begynt å tro på løgner som har blitt fortalt om den andre forelderen.
  4. Mangel på respekt: Barnet kan være respektløs eller kritisk mot den andre forelderen. De kan også oppføre seg respektløst i den andre forelderens nærvær.
  5. Ugyldiggjøring: Barnet kan begynne å nekte å delta i aktiviteter som involverer den andre forelderen. De kan også nekte å ha kontakt med slektninger og venner av den andre forelderen.

Hvis du som forelder eller en annen voksen mistenker at et barn i livet ditt er utsatt for PAS, er det viktig å ta det på alvor og å søke hjelp så snart som mulig. Jo tidligere du kan gripe inn, desto bedre sjanser har du for å hjelpe barnet ditt.

Kilder:

  1. Bernet, W., et al. (2013). Parental alienation, DSM-5, and ICD-11. The American Journal of Family Therapy, 41(1), 1-17.
  2. Baker, A. J. L. (2010). The Cult of Parenthood: A Qualitative Study of Parental Alienation Syndrome. Children and Society, 24(3), 242-252.

Trenger du bistand i din sak? Kontakt meg på dette skjemaet:

 [wcp_contactform id=”wcpform_1″]