Oppdatering av Barneloven: Nye forslag og høringsinnspill

Hva er NOU 2020: 14?, Hva inneholder NOU 2019: 20?, Hva er hovedforslagene i ny barnelov?, Hva er samværshindring?, Hvordan påvirker økonomiske insentiver samvær?, Hva er Hurdalsplattformen?, Hva er tillitsreformen?, Hva er høringsinnspill?, Når skal ny barnelov fremmes for Stortinget?, Hva innebærer likestilt foreldreskap?, Hva betyr delt bosted?, Hva er familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling ved samlivsbrudd?, Hva er domstolsbehandling ved foreldretvister?, Hva er kapasitetsutfordringer i familievernet?, Hvordan påvirker samværshindring barnebidrag?, Hva er representantforslag om samværshindring?, Hvordan fremmes offentlige tjenester av høy kvalitet?, Hva er formålet med ny barnelov?, Hva er de økonomiske insentivene ved samlivsbrudd?, Hva er barne- og familieministerens rolle i ny barnelov?, Hva innebærer høringsprosessen for barneloven?, Hvordan påvirker Stortingets anmodningsvedtak barneloven?, Hva er betydningen av NOU 2024: 8?, Hva er familievernets fremtidige oppgaver?, Hva er høringsnotatet?, Hvordan sikrer regjeringen likestilt foreldreskap?, Hva er formålet med delt bosted?, Hva innebærer strengere reaksjoner mot samværshindring?, Hva er hovedinnholdet i NOU 2019: 20?, Hvordan påvirker politiske føringer ny barnelov?, Hva er meklingsplikt?, Hva er familievernets formål?, Hvordan påvirker lengre ventetider i familievernet?, Hva er målgruppen for familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling før domstolsbehandling?, Hva er høringsfristene for ny barnelov?, Hvordan påvirker annet regelverk barneloven?, Hva er de viktigste endringene i ny barnelov?, Hvordan fremmes bedre familietjenester?, Hva er Barne- og familieministerens rolle?, Hvordan påvirker innbyggernes tillit til offentlig sektor?, Hva er relasjonelle utfordringer i familier?, Hvordan bidrar NOU 2024: 8 til barneloven?, Hva er forslagene til delt bosted?, Hvordan håndteres samværshindring?, Hva er konsekvensene av familievernets kapasitetsutfordringer?, Hvordan forbedres familieverntjenesten?, Hva er de viktigste punktene i høringsnotatet?, Hva er regjeringens tiltak for familievernet?, Hva er betydningen av familieverntjenestens oppgaver?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barnebidragsregler?

Departementet har igangsatt en prosess for å oppdatere barneloven, som en del av oppfølgingen av NOU 2020: 14 og NOU 2019: 20. Begge utredningene har overlappende temaer, spesielt når det gjelder mekling ved samlivsbrudd. Høringsnotatet som nå foreligger, bygger på disse utredningene og de tilbakemeldingene som kom inn under høringsprosessen. Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utforme forskrifter til barneloven og utarbeide en ny lov om familieverntjenesten.

NOU 2020: 14 ble overlevert til Barne- og familieministeren i desember 2020, og fikk en omfattende respons fra ulike høringsinstanser og privatpersoner. Disse innspillene har bidratt til å forme de forslagene som nå legges frem. Det er planlagt at et endelig forslag til ny barnelov skal fremmes for Stortinget våren 2025. Elementer som ikke omfattes av dette høringsnotatet, vil bli tatt opp i senere arbeid med lovproposisjonen.

I lys av de mottatte høringsinnspillene, samt politiske føringer og vedtak fra Stortinget, har departementet vurdert flere av forslagene fra barnelovutvalget ytterligere. Dette inkluderer også nye problemstillinger, som økonomiske insentiver og relevant annet regelverk, som kan påvirke foreldres beslutninger ved samlivsbrudd.

Stortinget har behandlet flere forslag knyttet til samværshindring og økonomiske forhold ved samlivsbrudd. To konkrete anmodningsvedtak fra Stortinget, Vedtak 714 og Vedtak 715, omhandler strengere reaksjoner mot samværshindring og mulige justeringer i barnebidragsreglene. Forslag til oppfølging av Vedtak 714 er inkludert i dette høringsnotatet, mens oppfølgingen av Vedtak 715 vil bli behandlet senere.

Høringsnotatet er også en del av oppfølgingen av Hurdalsplattformen, der regjeringen har uttrykt ønske om å fremme likestilt foreldreskap i ny barnelov, inkludert muligheten for å gjøre delt bosted til hovedregel. Dette er i tråd med regjeringens tillitsreform, som skal sikre at innbyggerne mottar offentlige tjenester av høy kvalitet til rett tid.

Nylig la Mannsutvalget frem NOU 2024: 8, som også inneholder forslag som berører barneloven, blant annet utvidet meklingsplikt og styrket domstolsbehandling ved delt bosted. Disse forslagene er også inkludert i det foreliggende høringsnotatet.

Familievernet, som er en sentral tjeneste for familier med relasjonelle utfordringer, har opplevd kapasitetsutfordringer. Dette har ført til lengre ventetider og behov for prioriteringer i tjenestetilbudet. Derfor er det nødvendig å revurdere familievernets formål, målgruppe og oppgaver. Dette vil bli tatt opp i fremtidige høringsnotater, mens det nåværende notatet konsentrerer seg om forslag knyttet til meklingsordningen.

Samvær med tilsyn: Inngåelse av avtale med tilsynsperson

avtaleinngåelse, tilsynsperson, retningslinjer, ekstern tilsynsperson, samvær, barneverntjeneste, Bufetat, avtaler, tid og sted, avtale, oppgaver, tidsbruk, rapportering, reisetid, ventetid, forberedelser, transport, vitneførsel, rettssaker, godtgjørelse, vitner, rettigheter, ansvarlig myndighet, veiledning, prosess, regelverk, barnevern, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det kommer til inngåelse av avtaler med tilsynspersoner, er det avgjørende å forstå rammebetingelsene som regelverket og påleggene gir. Departementet har utarbeidet retningslinjer for avtaleinngåelse med tilsynspersoner, og i denne artikkelen vil vi presentere disse anbefalingene.

I mange tilfeller involverer avtaler med tilsynspersoner eksterne parter. Men selv om våre anbefalinger i hovedsak er rettet mot eksterne tilsynspersoner, er de likevel relevante for tilsynspersoner ansatt hos ansvarlig myndighet.

En viktig første skritt er å utpeke en kontaktperson i barneverntjenesten eller Bufetat for eksterne tilsynspersoner. Dette sikrer effektiv kommunikasjon og koordinering.

Samvær er vanligvis klart definert, men det kan oppstå spørsmål om andre aspekter av tilsynsordningen, som tidsbruk til rapportering og andre oppgaver. Vi har allerede diskutert tidsbruk for tilsynspersoner i tidligere merknader til §§ 4 og 6 i forbindelse med henholdsvis beskyttet og støttet tilsyn. Reisetid, ventetid, forberedelser, og eventuell transport av barnet er viktige aspekter som også bør reguleres i avtalen med eksterne tilsynspersoner.

Det er viktig å merke seg at tilsynspersoner ikke har myndighet til å bestemme tid og sted for samvær. Dette bør tydelig angis i avtalen med eksterne tilsynspersoner. Dermed skal de heller ikke involvere seg i prosessen med å komme frem til avtaler om tid og sted for samvær.

Når det gjelder tid brukt til vitneførsel, må vi være klar over at dette faller utenfor ordningen med samvær med tilsyn. Uansett om retten innkaller tilsynspersoner som vitner eller om tilsynspersonen vitner frivillig i en sak, skal tiden brukt til dette ikke inngå som en del av det administrative arbeidet knyttet til tilsynet. Utgifter forbundet med vitneførsel som retten innkaller tilsynspersonen til, skal dekkes av retten i henhold til lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse. Hvis tilsynspersonen møter frivillig som vitne etter ønske fra samværsforelder eller bostedsforelder, er det den aktuelle parten som eventuelt skal dekke vitnets utgifter for oppmøtet.