Opplæring for samiske og tegnspråklige elever

Hva sier opplæringsloven om samisk opplæring?, Hva er rettighetene til samiske elever i grunnskolen?, Hvordan fungerer opplæringsloven § 3-2?, Hva innebærer opplæringsloven § 3-4?, Kan samiske elever få opplæring i samisk?, Hvilken læreplan følger samiske elever?, Hva er Kunnskapsløftet – samisk?, Hva er rettighetene for tegnspråklige elever i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge læreplan?, Hva er forskjellen mellom opplæring i og på samisk?, Hvordan påvirker opplæringsloven opplæring på tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i andre fag på samisk?, Hvordan fungerer opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om samisk opplæring?, Kan elever velge tegnspråkopplæring i musikk?, Hvordan tilpasses opplæringen for tegnspråklige elever?, Hva innebærer retten til opplæring på tegnspråk?, Er det obligatorisk å følge læreplanen i norsk tegnspråk?, Hva er læreplanen i norsk for elever med tegnspråk?, Kan elever få engelsk undervisning på tegnspråk?, Hvordan får samiske elever tilpasset opplæring?, Hvilke fag kan undervises på tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring for minoritetsspråk?, Hvordan fungerer utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge å ikke få opplæring på samisk?, Er opplæringen i norsk tegnspråk obligatorisk?, Kan tegnspråkelever velge engelsk på tegnspråk?, Hva er drama og rytmikk for elever med tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om tilpasset undervisning for samiske elever?, Hvordan fungerer opplæring for elever med samisk som morsmål?, Kan elever få tilpasset opplæring i tegnspråk i videregående skole?, Hva er forskjellen mellom opplæring i norsk og norsk tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i musikk på samisk?, Hvordan påvirker Kunnskapsløftet samiske elever?, Hvem har rett til opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om kulturell identitet i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge hvilke fag de får på tegnspråk?, Hvordan påvirker læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk undervisningen?, Kan tegnspråklige elever velge å kun få opplæring i norsk tegnspråk?, Hva er rettighetene til elever med tegnspråk i engelsk?, Hvordan fungerer spesialundervisning for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge bort opplæring i samisk?, Hvordan påvirker læreplanene for tegnspråklige elever deres utdanning?, Hva sier opplæringsforskriften om læreplaner for samiske elever?, Er det krav om utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Hva er de viktigste rettighetene for samiske elever i skolen?, Hvordan fungerer tilpasning av opplæring for tegnspråklige elever?, Kan elever med norsk tegnspråk få tilpasset undervisning i videregående?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring i norsk tegnspråk? opplæringsloven § 3-2, opplæringsloven § 3-4, samisk opplæring, norsk tegnspråk opplæring, rett til samisk opplæring, læreplan Kunnskapsløftet – samisk, læreplan for tegnspråklige elever, samiske elever skole, tegnspråklige elever skole, opplæring på samisk, opplæring på tegnspråk, spesialtilpasset undervisning, minoritetsspråk i skolen, rett til tilpasset opplæring, tegnspråk i grunnskolen, samisk undervisning, opplæring for tegnspråklige, opplæring for samiske elever, læreplan i samisk, læreplan i norsk tegnspråk, tilpasset opplæring samiske elever, norsk for tegnspråklige, engelsk for tegnspråklige, samisk grunnskoleopplæring, norsk tegnspråk skole, utdanning for samiske elever, utdanning for tegnspråklige elever, spesialundervisning i tegnspråk, kulturell identitet samisk, tegnspråk opplæringsrett.

Opplæring for samiske og tegnspråklige elever er regulert gjennom spesifikke bestemmelser i opplæringsloven, og disse bestemmelsene sikrer deres rettigheter til en tilpasset opplæring. For samiske elever er det opplæringsloven § 3-2 som legger grunnlaget. Denne paragrafen fastsetter at elever som benytter seg av retten til opplæring i og på samisk, skal følge læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Dette gjelder både for opplæring i samisk som fag (§ 3-2 første ledd) og opplæring i andre fag med samisk som undervisningsspråk (§ 3-2 andre og tredje ledd). Det er en rettighet som skal sikre ivaretakelse av det samiske språkets stilling i skolesystemet og fremme elevenes kulturelle og språklige identitet.

Når det gjelder elever som har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk, hjemles denne retten i opplæringsloven § 3-4. Elever som omfattes av denne bestemmelsen, kan få undervisning etter særskilte læreplaner for norsk tegnspråk, samt læreplaner som er tilpasset tegnspråklige elever i fag som norsk, engelsk og musikk. Forskriften gir videre elevene valgfrihet til å bestemme om de vil ha opplæring i alle fag etter tegnspråktilpassede læreplaner, eller om de ønsker å begrense det til læreplanen i norsk tegnspråk.

Både opplæringsloven og tilhørende forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) legger til rette for at samiske og tegnspråklige elever får en likeverdig utdanning. Disse paragrafene sikrer at undervisningen for disse elevgruppene blir tilpasset deres spesifikke språklige behov og gir dem et tilbud som både fremmer deres språk og gir dem de samme læringsmulighetene som andre elever.

Hvem er omfattet av aktivitetsplikten på skolen? En guide til ansvarsfordelingen

Hvem er omfattet av aktivitetsplikten på skolen? En guide til ansvarsfordelingen

Aktivitetsplikt er en plikt som omfatter personkretsen som arbeider på skolen eller yter tjenester til elevene. Det er viktig at aktivitetsplikten omfatter en vid personkrets for å sikre at alle i elevens omgivelser er årvåkne og kan gripe inn dersom eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten omfatter ansatte med en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, uavhengig av arbeidsforholdets art, samt andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til elevene eller skolen. Dette omfatter for eksempel helsesøster og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, samt ansatte i eksterne tjenesteleverandører. Frivillige, lærlinger og praksisstudenter er også omfattet av aktivitetsplikten.

Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som befinner seg på skolen mer tilfeldig, som for eksempel personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen. Foreldre eller slektninger som regelmessig følger eller henter elevene på skolen er heller ikke omfattet av aktivitetsplikten. Heller ikke bussjåfører eller drosjesjåfører i tjeneste på skolebuss og/eller skoleskyss er omfattet av aktivitetsplikten, med mindre de også har en annen rolle ved skolen og denne rollen er omfattet av aktivitetsplikten.

Det er skolen som har plikten til å undersøke saken og sette inn tiltak. Det er viktig å fastsette hvilke ansatte som skal undersøke saken og bestemme hvilke tiltak som skal settes inn på vegne av skolen. Selv om plikten til å undersøke og sette inn tiltak i saken hviler på skolen, er det likevel alltid skoleeier som har det overordnede ansvaret for at opplæringsloven oppfylles på den enkelte skole. Det var et bevisst valg fra Kunnskapsdepartementet å utpeke skolen som pliktsubjekt, og ikke skoleeier.

FNs barnekonvensjon artikkel 12

FNs barnekonvensjon, artikkel 12, barns rettigheter, barns beskyttelse, barnevern, opplæringsloven, barns medvirkning, barns deltakelse, barns perspektiver, barns stemmer, barns meninger, beslutninger som angår barn, barns liv, barns utvikling, barns omsorgssaker, barnevernstiltak, rett til å uttale seg, rett til å bli hørt, rett til informasjon, barns alder, barns modenhet, aktive deltakere, verdifulle innspill, små hverdagsspørsmål, større beslutninger, valg av skole, fritidsaktiviteter, plassering i fosterhjem, rett til å delta

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har 54 artikler, som dekker alt fra barns rett til liv og utvikling, til beskyttelse mot vold, misbruk og utnyttelse.

I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på artikkel 12 i FNs barnekonvensjon, som fastslår at barn skal ha rett til å gi uttrykk for sine meninger i saker som angår dem, og at disse meningene skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Artikkel 12 lyder som følger: “Stater skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse i alle saker som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.”

Denne artikkelen er en av de viktigste i barnekonvensjonen, da den anerkjenner barns rett til å uttrykke seg og delta i beslutninger som angår dem. Det er viktig å huske at barn ikke bare er passive objekter i slike saker, men aktive deltakere som kan gi verdifulle innspill og perspektiver.

Artikkel 12 gjelder for alle saker som angår barn, fra små hverdagsspørsmål til større beslutninger som kan påvirke deres liv på lang sikt. Dette kan inkludere alt fra valg av skole eller fritidsaktiviteter, til mer alvorlige spørsmål som omsorgssaker eller barnevernstiltak.

For å sikre at barns rettigheter etter artikkel 12 blir ivaretatt, må myndighetene sørge for at barn har tilgang til informasjon og ressurser som gjør det mulig for dem å gi uttrykk for sine meninger og delta aktivt i saker som angår dem. Det er også viktig å sørge for at barns meninger blir tatt på alvor og at de tillegges behørig vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

I Norge er artikkel 12 implementert i blant annet barnevernloven og opplæringsloven, som gir barn rett til medvirkning i saker som angår dem. Dette kan inkludere rett til å uttale seg og bli hørt i møter med barnevernet eller skolen, eller rett til å delta i beslutninger om for eksempel flytting eller plassering i fosterhjem.