oppnevning av tilsynsperson

Samvær under tilsyn: Internasjonale aspekter og ansvar for tilsynspersoner

8. mars 20244. mars 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

I noen tilfeller kan samværssaker i Norge involvere barn som ikke er bosatt i landet. Dette kan reise komplekse spørsmål om jurisdiksjon og ansvar. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på jurisdiksjonsreglene i barneloven, spesielt i lys av internasjonale aspekter, og vi vil også diskutere ansvar og oppnevning av tilsynspersoner i slike saker.

Jurisdiksjon i samværssaker

Barneloven, nærmere bestemt § 82, fastsetter regler om jurisdiksjon i samværssaker. I noen tilfeller kan norsk domstol fastsette samvær for barn som ikke er bosatt i Norge. Dette gjelder spesielt i følgende situasjoner:

Norsk statsborger: Dersom en av foreldrene er norsk statsborger, kan norsk domstol ha jurisdiksjon over samværssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.
Barn født i Norge: Hvis barnet er født i Norge og har hatt bosted her, kan også norsk domstol ha jurisdiksjon.
Ekteskapssak med felles barn: I tilfeller der det pågår en ekteskapssak med felles barn, kan spørsmål om samvær etter barneloven dras inn som en del av ekteskapssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.

Internasjonale aspekter

Når det gjelder internasjonale aspekter ved jurisdiksjon, spiller Nordisk familierettslig konvensjon en viktig rolle. Denne konvensjonen, som ble inngått i 1931, regulerer spørsmål om ekteskap, adopsjon og vergemål i nordiske land. Konvensjonen innebærer at i tilfeller der nordiske land er involvert, går reglene om jurisdiksjon i konvensjonen foran de norske reglene i barneloven § 82.

Dette betyr at konvensjonen regulerer adgangen til å ta med foreldretvister som en del av saken om separasjon eller skilsmisse i internordiske forhold. Derfor er det viktig å være oppmerksom på konvensjonens bestemmelser når det oppstår samværssaker med internasjonale dimensjoner.

Oppnevning av tilsynspersoner

Når det gjelder oppnevning av tilsynspersoner i samværssaker, er dette en ny oppgave for barneverntjenesten. Tilsynspersonen spiller en viktig rolle i å sikre barnets trygghet under samvær. Barneverntjenesten skal motta opplysninger om barnet og foreldrene i forbindelse med oppnevningen. Reglene om taushetsplikt etter barnevernloven gjelder i denne sammenhengen, og opplysningene må behandles konfidensielt.

Det er viktig å merke seg at oppnevningen av tilsynsperson ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak etter barnevernloven. Dette vil bero på en konkret vurdering fra barneverntjenesten. Selv om oppnevningen ikke nødvendigvis utløser en undersøkelsessak, gir den barneverntjenesten muligheten til å følge opp barnets situasjon og sikre at samværet skjer i tråd med rettens pålegg.

I tilfeller der samværssaker involverer internasjonale aspekter, er det viktig å være oppmerksom på både de norske reglene og eventuelle internasjonale avtaler som Nordisk familierettslig konvensjon. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste blir ivaretatt, selv i saker med komplekse juridiske spørsmål.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

28. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

opplegg tilsynssamvær, barnevernssaker, tilsynsutøver, fastsettelse av tid og sted, rettskraftig pålegg, rettsavgjørelser, kjennelser, rettsforlik, dommer, rettskraft, ankefrist, avvikling av samvær, ordinært samvær, endringer i samværsordningen, tilsynsperson, barneverntjenesten, Bufetat, oppnevning av tilsynsperson, kommunal barneverntjeneste, rettslig prosess, foreldreansvar, barnets beste, rettskrav, samværsordning, rettigheter og plikter, tilsynssituasjonen, besøksordning, barnets rettigheter, foreldrenes plikter, foreldrekonflikter, barnevernloven, barneloven, juridiske prosesser, rettssikkerhet, oppfølging av samvær, oppfølging av pålegg, tilsynsrapporter, rettssak, oppnevning av tilsyn, samværsavtale, rettspraksis, rettens avgjørelse, tilsynsordning, rettssystemet, barnets omsorgssituasjon, oppfølgingsplikt, barnefordelingssaker, barnets trivsel, rettferdighet, advokatbistand, barnefordeling, tilsynssaker, tilsynsordningen, juridisk veiledning, barnets omsorgsbehov, samværstilsyn, juridisk rådgivning, rettslig veiledning, samværsrett, barnets trygghet, rettslige prinsipper, foreldrerett, barnets rett til samvær, tilsynsbesøk, samværsavtaler, juridisk bistand, barnets rett til omsorg, foreldresamarbeid, barnets rett til trygghet, rettshjelp, rettssystemets rolle, foreldreplikter, juridisk hjelp, barnefordelingsprosessen, omsorgssituasjonen, samværsavtale, tilsynsmuligheter, juridiske rettigheter, tilsynsansvar, tilsynsplikt, barnefordelingsordning, rettsavgjørelse, rettighetsforståelse, samværsavtale, foreldrekonflikt, foreldremyndighet, rettspraksis, rettslige rammer, samværsregler, tilsynsrutiner, rettslig vurdering, juridisk rådgiver, rettssaksgjennomgang, advokatbistand, juridisk veiledning, rettshjelp, samværsavtale, barnefordelingssaker, barnets omsorgssituasjon, rettferdig avgjørelse, foreldreplikter, juridisk hjelp, omsorgsrett, tilsynsbesøk, samværssaker, rettsprinsipper, barnets beste, juridisk vurdering, rettssystemets rolle, tilsynsplikter.

Oppnevning av tilsynsperson og fastsettelse av tid og sted for tilsynssamvær er avgjørende skritt i barnevernssaker der barnets velferd og trygghet står i fokus. Den ansvarlige myndigheten, enten det er den kommunale barneverntjenesten eller Bufetat, har ansvaret for å utpeke en egnet tilsynsutøver og fastsette rammene for samværet.

Det første stadiet i denne prosessen er å sikre at pålegget om tilsynssamvær er rettskraftig før oppnevningen initieres. Dette innebærer å bekrefte at eventuelle rettsavgjørelser, enten det er kjennelser, rettsforlik eller dommer, har fått umiddelbar rettskraft. Det er viktig å merke seg at dommer først er rettskraftige når ankefristen er utløpt, og derfor skal det ikke oppnevnes tilsynsutøver basert på en dom som er påanket.

Når det gjelder tid og sted for samværet, må ansvarlig myndighet følge retningslinjene satt av rettens pålegg. Dersom retten allerede har fastsatt betingelser for samværet, kan ikke partene fritt avtale endringer uten å ta hensyn til rettens beslutning. Dog kan ansvarlig myndighet endre tid og sted dersom begge parter er enige, så lenge dette ikke strider mot rettens pålegg. I slike tilfeller kan partene fremme felles ønsker om endringer, og det er da opp til barneverntjenesten eller Bufetat å formidle dette til tilsynspersonen.

Videre har partene mulighet til å avtale endringer i samværsordningen, spesielt når det gjelder pålegg om støttet tilsyn. Dette kan inkludere avvikling av samvær eller overgang til ordinært samvær, der tilsynet ikke lenger er nødvendig.

Dersom det oppstår utfordringer med oppnevningen, enten fordi det ikke foreligger plikt til eller hjemmel for oppnevning, bør barneverntjenesten eller Bufetat informere partene, med kopi til retten, om de juridiske forutsetningene som ligger til grunn for beslutningen.

Oppnevning av tilsynsperson og fastsettelse av tid og sted for tilsynssamvær er derfor et nøye regulert og viktig skritt i barnevernssaker, der hensynet til barnets beste alltid skal stå sentralt.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova: Støtta tilsyn

3. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende for barn å tilpasse seg den nye situasjonen. En viktig del av barnets rettigheter er å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, og det er her samvær kommer inn i bildet. Men hva skjer når samvær med den ene eller begge foreldrene krever tilsyn?

I slike tilfeller kan retten gi pålegg om støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette betyr at samværsforelderen vil ha en person til stede som kan gi støtte og veiledning under samværet. Det kan også være tilfeller der barnet selv trenger støtte under samvær med den ene eller begge foreldrene.

Retten vil ta hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkår for samværet. Det viktigste er å sørge for at samværet skjer på en måte som er til barnets beste.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionkontoret som har ansvar for å oppnevne tilsynspersonen i de tilfellene retten har fastsatt samvær etter barneloven § 43a. Tilsynet skal utføres i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn.

Tilsynspersonen kan være en ansatt fagperson ved familievernkontoret eller en som Barne-, ungdoms- og familieetaten har inngått avtale med. Det er viktig at tilsynspersonen er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og at vedkommende er egnet ut fra en vurdering av barnets behov.

Støttet tilsyn kan være en god løsning når samvær med den ene eller begge foreldrene krever ekstra oppfølging. Det er viktig å huske at samvær med begge foreldrene er viktig for barnets trivsel og utvikling, og støttet tilsyn kan være med på å legge til rette for dette.