Verneting i saker etter barneloven

vernetingsprinsippet, barnets beste, alminnelig verneting, sperret adresse, fiktiv identitet, barnerettslige saker, mekling før rettssak, Oslo tingrett, rettssikkerhet for barn, familieforhold og rett, barn og rettsprosesser, beskyttelse av barn i rettssystemet, meklingsprosess, foreldrenes rettigheter, barns bosted og rettssaker, verneting og barneloven, juridisk beskyttelse for barn, rettssaker og barns velferd, familierett, saksbehandling for barn, domstolsbehandling nær barnets bosted, sikkerhetstiltak for barn i rettssaker, rettstvister og barns interesser, foreldrekonflikt og rettsmekling, barnevern og rettsprosesser, juridiske mekanismer for barns beskyttelse, familiekonflikter i retten, barnets stemme i rettsprosesser, juridisk omsorg for barn, barn og verneting

I henhold til norske rettsregler, må saker som berører barn, reises for den domstolen der barnet faktisk har sitt alminnelige verneting. Dette er i utgangspunktet domstolen i det området hvor barnet har sin faste bosted. Hensikten med denne regelen er å beskytte barnet ved å sikre at saken behandles i en domstol som ligger geografisk nær barnets daglige liv og virke. Dette kan bidra til å redusere belastningen en rettslig prosess kan medføre for barnet, ved at reiseavstand og fremmedgjøring til rettsstedet minimeres.

Vernetingsregelen tar høyde for ulike familieforhold, som for eksempel når søsken bor hos hver sin forelder og dermed kan ha ulikt alminnelig verneting. I slike tilfeller åpner loven for at en felles sak for søsknene kan reises der ett av barna har sitt alminnelige verneting. Dette bidrar til en mer praktisk og sammenhengende rettsprosess for familien.

For å ytterligere ivareta barnets sikkerhet, er det spesifikke bestemmelser for situasjoner der barnet bor på en sperret adresse eller det er gitt tillatelse til å benytte en fiktiv identitet. I disse tilfellene kan saken reises for Oslo tingrett, uavhengig av barnets faktiske bosted. Dette er en viktig sikkerhetsmekanisme som beskytter barn og familier som er i en sårbar situasjon, ved å skjule deres bosted fra offentlige registre og eventuelle trusselaktører.

Det er også verdt å merke seg at før en sak kan reises, kan det være krav om mekling mellom partene. Mecklingsprosessen er designet for å finne amikable løsninger uten domstolens inngripen, og meklingen skal i utgangspunktet finne sted der saken senere skal behandles. Dette understreker igjen viktigheten av lokal forankring i saker som involverer barn, ved å legge til rette for løsninger som er til barnets beste, samtidig som det oppfordres til dialog mellom foreldrene.

Denne tilnærmingen til verneting og prosessuelle krav i barnerettslige saker understreker det grunnleggende prinsippet om barnets beste. Ved å sikre at saker behandles i nærheten av barnets bosted, eller ved å tilby beskyttelsesmekanismer for barn i særskilt sårbare situasjoner, bidrar lovgivningen til å ivareta barnets behov og sikkerhet i en rettslig kontekst.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Stedet for mekling: En guide til rettigheter og muligheter

mekling etter ekteskapsloven, mekling etter barneloven, meklingssted, foreldrekonflikter, samlivsbrudd, meklingsprosess, mekler, familievernkontoret, rettigheter, forskrift om mekling, foreldre, barneloven, verneting, telefonmekling, videomekling, fleksibilitet, tungtveiende grunner, konfliktløsning, juridiske retningslinjer, meklingsmøter, individuell tilpasning, adressesperre, Oslo tingrett, konfliktløsning, prosessledende avgjørelse, telefon- eller videomekling, beskyttelse, sperret adresse, rett sted for mekling, meklingsprosessen

I en tid med økende antall samlivsbrudd og foreldrekonflikter, er det viktig å kjenne til de juridiske retningslinjene for mekling. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 5 fastsetter klare regler om hvor meklingen skal finne sted og hva som er mulighetene når foreldrene bor langt fra hverandre.

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal alltid skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Dette prinsippet sikrer at meklingen finner sted der begge parter er mest kjent og komfortable. Ved å legge meklingen til stedet der foreldrene tidligere har hatt felles bopel, blir det lettere å etablere en trygg og nøytral arena for konfliktløsning.

Når det gjelder mekling etter barneloven § 51 første ledd, skal meklingen holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at meklingen skjer i nærheten av der barnet bor, slik at barnets interesser kan ivaretas på best mulig måte.

Det er imidlertid rom for fleksibilitet og individuell tilpasning når det gjelder meklingsstedet. Dersom foreldrene er enige, kan de avtale at meklingen skal finne sted et annet sted enn det som er fastsatt i loven. Dette gir foreldrene muligheten til å finne en løsning som passer deres spesifikke behov og situasjon.

En viktig regel som meklere må forholde seg til, er at de skal avvise en begjæring om mekling dersom det allerede pågår en meklingssak mellom de samme partene hos en annen mekler. Dette sikrer at meklingsprosessen ikke blir fragmentert eller overlappet, og at en kontinuerlig og helhetlig behandling av konflikten kan opprettholdes.

I tilfeller der særlig tungtveiende grunner taler for det, har mekler myndighet til å avgjøre at meklingen skal finne sted på det stedet i landet der den andre forelderen bor. Dette kan være aktuelt når avstanden mellom foreldrene er betydelig og den ene forelderen står overfor en lang og kostbar reisevei. Det er viktig å merke seg at dette er en skjønnsmessig vurdering som mekler må foreta, og det skal tas hensyn til barnets beste og foreldrenes situasjon.

I tilfeller der foreldrene bor svært langt fra hverandre, åpnes det også for unntaksvis bruk av telefon- eller videomekling. Dette gjør det mulig for foreldrene å møte hos hver sin mekler og gjennomføre meklingen ved hjelp av telefonsamtaler eller videokonferanser. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren har myndighet til å avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken. Sikkerhetsmessige krav og taushetsbelagte opplysninger må tas i betraktning når en slik beslutning fattes.

Når det gjelder meklingsmøtene, skal de normalt foregå enten på familievernkontoret eller i meklerens kontorlokaler. Dette sikrer en nøytral og profesjonell setting for å diskutere og løse konflikten.

Ved sperret adresse, der barnet bor eller der det er søkt om, eller gitt tillatelse til å bruke fiktive personopplysninger for barnet, kan den som har krav på beskyttelse velge at saken skal behandles av Oslo tingrett. I slike tilfeller skal meklingen skje i Oslo.

Det kan også forekomme tilfeller der domstolen sender saken tilbake til mekling. I slike situasjoner kan foreldrene bli henvist til en godkjent mekler eller en annen person med innsikt i de spørsmålene de ikke er enige om. Det er domstolen som tar stilling til hvor partene skal mekle.

Dersom det er begjært mekling på to forskjellige steder, skal meklingen finne sted der den først ble begjært. Dette betyr at mekleren skal avvise begjæringen hvis det allerede pågår en meklingssak mellom de samme foreldrene hos en annen mekler.

Meklerens beslutning om rett sted for mekling er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Dette gir mekleren nødvendig myndighet og handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor meklingen skal finne sted i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Ved bruk av telefon- eller videomekling er det viktig å merke seg at dette kun skal benyttes unntaksvis. Mekleren på det stedet der meklingen skal skje, tar beslutningen om å tillate telefon- eller videomekling. Dette er igjen en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.

Samlet sett er stedet for mekling en viktig faktor å vurdere og forstå i enhver meklingsprosess. Ved å være oppmerksom på rettighetene og mulighetene som forskriften gir, kan foreldre og meklere skape en best mulig arena for å løse konflikter og ivareta barnets beste. Så neste gang du befinner deg i en meklingsprosess, sørg for å sette deg inn i reglene og søk profesjonell veiledning for å sikre en rettferdig og konstruktiv løsning.

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?
Å ha sperret adresse er en beskyttelsestiltak som tilbys personer som er utsatt for en reell fare for liv, helse eller frihet. Det kan være personer som er utsatt for vold, trusler eller annen form for forfølgelse. Når en person har sperret adresse, vil ikke adresseopplysningene deres være tilgjengelige for allmennheten, og de vil heller ikke være oppført i telefonkatalogen. Men hva skjer når en person med sperret adresse blir involvert i en foreldretvist? Hvordan påvirker dette rettssaken, og hvilke regler gjelder for slike saker? Dette er spørsmål som kan være viktig å få svar på for alle involverte parter. Valgfritt verneting for saker med sperret adresse Oslo tingrett er det valgfrie vernetinget for saker der det er innvilget sperret adresse, ifølge barneloven § 57 tredje punktum. Dette betyr at en foreldretvist med sperret adresse som hovedregel skal behandles i Oslo tingrett, uavhengig av hvor partene bor eller hvor konflikten oppsto. Hva sier lovforarbeidene? For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer i praksis, kan det være lurt å se nærmere på lovforarbeidene Ot. prp.nr.103 (2004-2005) pkt. 5.5 og Prop. 85 L. (2012-2013) punkt 7.2.4.2. Her kan man finne utfyllende informasjon om hva som gjelder i slike saker og hvordan tingretten skal håndtere dem. Hjemmelsgrunnlaget for sperret adresse Hjemmelsgrunnlaget for å innvilge sperret adresse er uoversiktlig, men det er greit oppsummert i en uttalelse fra Sivilombudsmannen, publisert som SOM-2014-409. Uttalelsen gir også informasjon om saksbehandlingen, og hvordan beslutninger om sperring av adresse nå fattes av politidistriktet i samråd med den trusselutsatte. Konsekvensene av sperret adresse i en foreldretvist Når en foreldretvist involverer en person med sperret adresse, må retten ta hensyn til denne faktoren i vurderingen av hva som er best for barnet. Det kan være utfordrende å ta hensyn til både barnets beste og den trusselutsattes behov for beskyttelse, men det er viktig at retten finner en løsning som ivaretar begge hensynene på best mulig måte.
Barneloven § 37, bostedsforelder, samværsforelder, skoledistrikt, folkeregistrert adresse, skolens ansvar, barnets rettigheter, konfliktløsning, juridiske rammeverk, barnets beste. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva regulerer barnets skoletilhørighet i Norge? Hvorfor er skoletilhørighet knyttet til bostedsforelderens adresse? Hvilke utfordringer oppstår når et barn holdes borte fra sitt faste bosted? Hvilken rolle spiller skolene når barn uten rettslig grunnlag meldes inn på en ny skole? Hvordan kan konflikter om bosted og samvær løses i barnets beste?
Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
Samvær under tilsyn, barneloven § 43, barneloven § 43a, offentlig oppnevnt tilsyn, barnets beste i samvær, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barneverntjenesten og samvær, tilsynsordninger i samvær, rettslig regulering av samvær, barns sikkerhet i samvær, foreldrekonflikter og samvær, tilpasning av samværsordninger, barnets reaksjoner på samvær, vurdering av samværsordninger, tilsynsperson i samværssaker, juridiske aspekter ved samvær, foreldrerettigheter i samvær, barnets trivsel i samvær, lovgivning om samvær. Spørsmål som besvares i innlegget: Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn? Hva innebærer beskyttet og støttet tilsyn etter § 43a? Hvordan sikrer loven barnets beste i samværssituasjoner? Hvilket ansvar har barneverntjenesten og Bufetat i samværssaker? Hvordan vurderes varigheten og effektiviteten av tilsynsordninger?
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Tilknytning, Barns psykiske helse, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Psykisk utvikling, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Sensitive omsorgspersoner, Barns behov, Tilknytningsmønstre, Utviklingspsykopatologi, John Bowlby, Mary Ainsworth, Trygg base, Utrygg tilknytning, Tidlig intervensjon, Psykiske helse, Selvoppfatning.
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Barneverntjeneste, tilsynssamvær, rapportering, barnets beste, samværsordning, barnevernloven, beskyttelse, Barne- og familiedepartementet, barnets trygghet, juridiske prosesser, samværsforeldre, tilsynspersoner, bekymringsmelding, rettssaker, omsorgssituasjon, trivsel, oppfølging, konflikthåndtering, domstolsavgjørelser, barnevernssaker, Barne- og ungdomspsykiatri, samværsrapport, lovkrav, barns rettigheter.
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
Hva er reglene for samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan fastsettes samværsfradraget i barnebidrag, Hvorfor er samværsfradrag viktig i bidragssaker, Hva er formålet med samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan påvirker delt bosted barnebidraget, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samvær, Hvordan påvirker samværsfradrag den bidragspliktiges forpliktelser, Hvilke utgifter inkluderes i samværsfradraget, Hva er betydningen av foreldreavtaler i barnebidragssaker, Hvordan påvirker avtalt samvær barnebidraget, Hva er forskriftenes rolle i fastsettelsen av barnebidrag, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til samværskostnader, Hva er hensikten med reglene om fradrag for samvær, Hvordan fastsettes samværsklassen i barnebidragssaker, Hva er betydningen av samværsklasser, Hva er den juridiske betydningen av delt bosted, Hvordan påvirker samværsklassene bidragsbeløpet, Hva er forskjellen mellom samvær og delt bosted, Hvilke kriterier vurderes ved fastsettelsen av samværsfradrag, Hvordan påvirker barnets alder samværsfradraget, Hva er unntaksregelen ved reduksjon av samvær, Hva er rettighetene til den bidragspliktige ved delt bosted, Hvordan påvirker samværsfradraget barnets økonomi, Hva er de vanligste misforståelsene om samværsfradrag, Hvordan fungerer tellingen av netter ved fastsettelse av samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom samværsfradrag og barnebidrag, Hvordan påvirker samværstidens lengde bidragsbeløpet, Hvilke utgifter dekker samværsfradraget, Hvordan kan foreldre avtale samvær utenom rettsvesenet, Hva er konsekvensene av manglende betaling av barnebidrag, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til samværsfradrag, Hva er rettighetene til bostedsforelderen ved delt bosted, Hvordan fastsettes den økonomiske evnen til den bidragspliktige, Hva er forskjellen mellom bidragsevne og inntekt, Hvordan påvirker samværsrutiner bidragspliktens omfang, Hvorfor er det viktig å dokumentere samvær i barnebidragssaker, Hvordan kan man redusere konflikter knyttet til barnebidrag, Hvilken rolle spiller foreldreavtaler i bidragssaker, Hvordan påvirker samværsfradraget foreldreøkonomien, Hva er den juridiske betydningen av samværsavtaler, Hva er betydningen av å ta hensyn til barnets beste i bidragssaker, Hvordan påvirker samværskostnader bidragsfastsettelsen, Hva er kravene for å kunne motta samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom fastsatte og avtalte samværstider, Hvordan kan man klage på en bidragsavgjørelse, Hvilke muligheter har man dersom den bidragspliktige ikke betaler, Hva er de vanligste misforståelsene om delt bosted og bidragssaker
Regler om samværsfradrag i barnebidraget
Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter...
Hvordan fastsettes barnebidraget?, Hva er bidragsevnevurdering?, Hvilke regler gjelder for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan beregnes barnebidraget?, Hva er 25 prosent-regelen?, Hvordan påvirker samvær barnebidraget?, Hvilke faktorer tas med i bidragsevnevurderingen?, Hva er den maksimale prosentandelen for barnebidrag?, Hvilke krav gjelder for den bidragspliktiges økonomiske evne?, Hvordan håndteres bidrag til barn over 18 år?, Hvordan fastsetter Nav barnebidrag?, Hva er forskjellen mellom ingen, delvis og full bidragsevne?, Hvilke hensyn tas ved vurdering av den bidragspliktiges økonomi?, Hvilke utgifter inkluderes i bidragsevnevurderingen?, Hvordan påvirker barnets inntekt fastsettelsen av barnebidraget?, Hva er formålet med bidragsevnevurdering?, Hvilke kriterier tas med i beregningen av barnebidraget?, Hvorfor er 25 prosent-regelen viktig ved fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan påvirker bidragsmottakerens inntekt fastsettelsen av barnebidraget?, Hva er forskriftenes rolle i barnebidragssaker?, Hvilken rolle spiller samværet for bidraget?, Hvordan påvirker barnets alder fastsettelsen av barnebidraget?, Hvordan kan man søke om endring i barnebidraget?, Hvilke konsekvenser har det hvis den bidragspliktige ikke har bidragsevne?, Hva er Navs rolle i barnebidragssaker?, Hvordan påvirker egne barn i husstanden bidragsevnen?, Hva er forskjellen mellom fastsettelse av bidrag før og etter skatt?, Hva gjør man hvis man er uenig i fastsatt barnebidrag?, Hva er den økonomiske grensen for barnebidrag?, Hva er samværsfradrag?, Hvordan påvirker skattefradrag bidragsevnen?, Hva er bidragsevne i henhold til barneloven?, Hvordan kan man be om justering av barnebidraget?, Hvilke kostnader inngår i beregningsgrunnlaget for barnebidraget?, Hvordan beregnes bidragsevne for bidragsmottakere?, Hva er hovedprinsippene for fastsettelse av barnebidrag?, Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke kan betale?, Hvilke offentlige ytelser tas med i beregningen av bidragsevne?, Hvilke unntak gjelder for bidragsevnevurderingen?, Hva er de vanligste feilene ved fastsettelse av barnebidraget?, Hvordan påvirker ulike inntektskilder bidragsevnen?, Hvordan fastsetter man bidraget når den bidragspliktige har flere barn?, Hva er Navs rolle ved fastsettelse av barnebidrag?, Hva er hovedforskjellene mellom fastsettelse av bidrag og bidragsevnevurdering?, Hvilke dokumenter trengs for å fastsette barnebidraget?, Hva er den maksimale andelen av inntekten som kan gå til barnebidraget?, Hvordan påvirker barnets behov fastsettelsen av bidraget?
Vurdering av bidragsevne og 25 prosent-regelen
Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til...
Selvtillit hos foreldre, Barns oppdragelse, Foreldreveiledning, Familiens bånd, ICDP, Foreldregrupper, Erfaringsutveksling, Barns oppfattelse, Morsmål veiledning, Frivillige organisasjoner, Trossamfunn, Kirkens bymisjon, Asylmottak, Krisesentre, Fengselsveiledning, Familiestøtte, Foreldreomsorg, Relasjonsutvikling, Foreldrerollen, Oppdragerutfordringer
Foreldreveiledning: Styrking av familiens bånd
I dagens samfunn står foreldre overfor en kontinuerlig strøm av utfordringer når det gjelder oppdragelse...
Håndtering av sinne hos foreldre, Kontrollere følelser i familielivet, Foreldre sinne og konfliktløsning, Redusere konflikter med barna, Sinnebehandling i nære relasjoner, Selvkontroll og foreldreansvar, Sinneforebygging i familien, Kommunikasjon med barn under sinne, Konflikthåndteringstips for foreldre, Emosjonell intelligens hos voksne, Sinne og følelsesbevissthet, Reparasjon etter sinte utbrudd, Foreldre- og barnrelasjoner, Harmoni i familielivet, Sinte reaksjoner og barnas følelser, Stressmestring i foreldre-rollen, Familiestruktur og sinne, Foreldreansvar og empati, Selvrefleksjon og konfliktløsning, Slik unngår du å såre barna dine.
Håndtering av sinne: En veiledning for foreldre
I familielivet, der både voksne og barn lever tett sammen, er konflikter uunngåelige. Noen av oss reagerer...
Barneloven § 41, utreiseforbud i foreldreansvar, barn og utenlandsreiser, foreldres rettigheter ved utlandsturer, regulering av barns reiser, foreldres ansvar og barns reiser, familierett
Foreldreansvar og reiserestriksjoner i lys av barneloven § 41
I komplekse familierettslige forhold, spesielt de som involverer barn og grenseoverskridende elementer,...
barnefordeling, tilknytning, barnets beste, omsorgsansvar, foreldresamarbeid, barndom, barnets behov, foreldrerettigheter, juridisk prosess, barnets følelser, familielov, barns rettigheter, foreldrekonflikter, barneomsorg, samværsrett, foreldreansvar, juridisk rådgivning, barnets utvikling, domstolsavgjørelse, foreldrekonflikt.
Tilknytning i foreldretvister: En vurdering av barnets beste
I foreldretvister står retten overfor en kompleks oppgave med å avgjøre hva som er i barnets beste interesse....

Oslo tingrett – Sak etter barneloven

I dag, 30. mai 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Oslo tingrett i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Oslo tingrett er den eneste domstolen jeg har vært i hvor du må igjennom sikkerhetskontroll med metalldetektor på vei inn uansett hva du skal der og hvem du er.


Har du behov for bistand i din sak etter barneloven? Ring meg på 751 75 800

Oslo tingrett – Sak etter barneloven

Oslo tingrett

I dag, 29. april 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Oslo tingrett i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

 


Har du behov for bistand i din sak etter barneloven? Ring meg på 751 75 800

Oslo tingrett – Sak etter barneloven

30. mars 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Oslo tingrett i sak etter barneloven §§ 42, 43 og 30.

Som omtalt mange ganger på dette nettstedet gjennomføres saksforberedende møter etter barnleloven (KoF-møter) på forskjellige måter rundt i landet.

Opplevelsen denne gangen i Oslo tingrett er at møtet ble gjennomført i en liten rettssal. Sakkyndige hadde snakket med partene og barna på forhånd. Sakkyndiges plass var bake i salen og i vitneboksen når han  forklarte seg (enkelte ganger lar dommeren sakkyndige sitte oppe ved dommeren.) Det ble gitt anledning til helt korte innledende bemerkninger. Deretter fikk partene forklare seg og begge prosessfullmektigene fikk mulighet til å stille spørsmål. Domstolen var åpen for fremgangsmåter og det ble foreslått noen separate samtaler mellom parter og sakkyndig som ledet til et midlertidig forlik.

Fra domstolens nettside: Oslo tingrett er en førsteinstans domstol og behandler både straffesaker og sivile tvister.

  • Oslo tingrett er den største domstolen i Norge med over 200 ansatte.
  • Hver femte straffesak eller sivile tvist i landet behandles her.
  • Rettskretsen dekker Oslo kommune.
  • Tingretten holder til i Oslo tinghus, midt i Oslo sentrum.

Les mer om Oslo tingrett