Pass og barn

Å reise med et barn til utlandet krever som regel at barnet har pass. Innenfor Norden vil det vanligvis være uproblematisk uten, men selv innenfor Schengen-området vil det fort oppstå problem dersom barnet ikke har pass. Utstedelse av pass til barn under 18 år reguleres av passloven § 4. Begge foreldrene må samtykke i utstedelse av pass dersom de har del i foreldreansvaret. Den som utsteder passet kontrollerer folkeregisteret før pass utstedes (passforskriften § 8.) Det er tilstrekkelig at en av foreldrene underskriver dersom den andre forelder har undertegnet en fullmakti som gir den ene forelder signaturrett alene.

Passloven § 4. Pass til umyndige

Til barn under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. Pass kan likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfelle der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta med barnet ut av landet uten den annens samtykke. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.

Til umyndiggjort utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen.

Pass kan i særlige tilfeller utstedes til umyndige uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.

Passforskriften § 8. Passutstedelse til barn under 18 år
Når det søkes om pass til barn under 18 år, må det legges frem legitimasjon, jf. § 7. Det vises for øvrig til § 1 tredje, fjerde og femte ledd. Opplysninger om hvem som har foreldreansvar skal bekreftes ved oppslag i folkeregisteret.

Er en annen person enn foreldrene verge, skal dennes stilling dokumenteres gjennom kopi av dom eller lignende.

Territorialprinsippet, domisilprinsippet og nedstamningsprinsippet

Territorialprinsippet, domisilprinsippet og nedstamningsprinsippet er betegnelsen på prinsipper som i land rundt i verden bestemmer hvilket statsborgerskap man får ved fødsel.

Territorialprinsippet
Dersom du fødes i landet så har du rett til statsborgerskap i dette landet. Et eksempel på et slikt land er USA.

Nedstammingsprinsippet
Den som fødes får det samme statsborgerskap som sine foreldre. Et eksempel på et slik land er Norge.

Domisilprinsippet
Selv om du fødes i et land, kan barnet få statsborgerskap i det landet foreldrene er bostedsregistrert i.

Norge har også et snev av territorialprinsippet hva gjelder hittebarn.

Statsborgerloven § 4. Erverv ved fødsel

Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.

Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger inntil annet legges til grunn.

Norske statsborgere kan bare ha ett statsborgerskap. De som søker om statsborgerskap i andre land kan derfor miste sitt Norske statsborgerskap. Loven er utformet slik at bare aktive handlinger fører til tap. Det vil derfor være noen borgere som har rett til to statsborgerskap som de får ved fødselen. Eks. et barn fødes i USA av foreldre med norsk statsborgerskap.

Tap av statsborgerskap

Identifikasjon av nytt barn

I de fleste land har man et godt innarbeidet system for tildeling av personnummer og navn på barn. I Norge bestemmer lov om folkeregistrering § 4 at barn skal tildeles et fødselsnummer. Fødselsnummeret, eller personnummeret, er på 11 sifre hvorav det er 5 sifre i tillegg til fødselsdatoen. Også andre enn barn som får norsk statsborgerskap må ha norsk fødselsnummer. I tillegg til fødselsnummer må barna også kunne identifiseres ved et navn.

§ 1. Plikt til å ha navn

Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her.

§ 2. Plikt til å velge navn for barn

Senest når barnet fyller seks måneder, skal den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sende melding om hvilket navn barnet skal ha.

Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn. Dette gjelder ikke etternavn som nevnt i § 4 første ledd nr. 2, og har moren ikke annet etternavn, får barnet i stedet morens fornavn med ending som viser slektskapet.

Et praktisk spørsmål for mange er valg av etternavn. Det er da et spørsmål om man kan velge to etternavn eller om det ene navnet da må være et mellomnavn.

§ 7. Doble etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.