passutstedelse – Barnerettsbloggen

I en globalisert verden der reiseaktiviteten er høy, er det viktig å sikre at våre barn har de nødvendige dokumentene for å kunne reise trygt og legitimt. I denne artikkelen skal vi utforske passprosedyrer for barn, og se på hvordan man kan sikre barnets rett til å reise mens man samtidig beskytter deres trygghet og velferd.

Reisedokumenter for barn

For norske barn er et eget pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett de eneste gyldige dokumentene som er anerkjent internasjonalt. Det er viktig å merke seg at nasjonale ID-kort kun er gyldige innenfor EU-/EØS-landene og Sveits.

Foreldreansvar og samtykke

Når det kommer til passutstedelse for barn, er samtykke fra foresatte avgjørende. Dette gjelder spesielt når den foresatte ikke er til stede under søknadsprosessen. Dersom en av foreldrene har aleneansvar for barnet, må dette dokumenteres. I tilfeller der barnet er under barnevernstjenestens omsorg, kreves samtykke fra barneverntjenesten.

Særtilfeller og utreiseforbud

I situasjoner der det er en bekymring for at barnet kan bli bortført av den andre forelderen, er det mulig å be om rettens inngripen. En rettsavgjørelse kan føre til utreiseforbud eller til og med deponering av passet. Dette er et skritt som tas for å sikre barnets trygghet og hindre mulig bortføring.

Statsborgerskap

Norsk statsborgerskap er en forutsetning for å kunne få et norsk pass. I tilfeller der en av foreldrene har utenlandsk statsborgerskap, kan det være aktuelt å søke om pass fra vedkommendes ambassade. Det er også mulig å ta skriftlig kontakt med ambassaden hvis det er bekymring for bortføring, men det er viktig å merke seg at ambassaden ikke alltid følger slike anmodninger.

Beslag av pass:

Passprosedyrer for barn inkluderer også beslag av pass i visse situasjoner. Politiet kan kreve innlevering av pass i tilfeller som etterlysning, pågripelsesbeslutning eller lovhjemlet beslutning om at utreise er ulovlig. Dette er tiltak som iverksettes for å beskytte barnets sikkerhet og forhindre eventuell ulovlig aktivitet.

Foreldreansvar er en sentral del av barneloven og det er lovens utgangspunkt at foreldre har felles foreldreansvar. Dette betyr at foreldre har både rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Regler om foreldreansvar finnes i barneloven kapittel 5.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, er det en forutsetning at begge foreldrene må være enige i viktige beslutninger som angår barnet. Dette inkluderer blant annet valg av skole, religion, navnespørsmål, samtykke til adopsjon, utstedelse av pass og spørsmål om helsehjelp, ifølge barneloven § 30.

Foreldre skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Foreldre skal også legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Dette innebærer at jo eldre og mer moden barnet blir, desto større vekt skal legges på dets synspunkter.

I saker om foreldreansvar kan domstolen be en sakkyndig vurdere om det er spesifikke grunner til at foreldrene ikke vil klare å ta beslutninger som faller inn under foreldreansvaret i fellesskap. Dette kan for eksempel være tilfelle i situasjoner der foreldrene har en høy konfliktnivå, har vansker med å kommunisere eller samarbeide, eller der det foreligger alvorlige saker som vold, overgrep eller rusproblemer.

Den sakkyndige kan hjelpe til med å kartlegge årsakene til konfliktnivået mellom foreldrene og komme med forslag til løsninger for å bedre samarbeidet mellom dem. Videre kan den sakkyndige bidra til å avklare hvilke beslutninger som vil være til barnets beste og hvilke foreldrene kan ta i fellesskap.

Det er viktig å merke seg at selv om den sakkyndige kan gi råd og anbefalinger, er det alltid domstolen som skal avgjøre hva som er til barnets beste. Domstolen kan derfor velge å fravike den sakkyndiges anbefalinger dersom det finnes gode grunner til dette.

Passprosedyrer for Barn

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker