Den sakkyndige vurderingen i saker etter barneloven, hvor det er påstander om vold, krever grundig undersøkelse og informasjonsinnsamling fra ulike kilder. Å benytte en enkeltstående undersøkelse som grunnlag vil ikke være tilstrekkelig for å avdekke om vold eller overgrep har skjedd, da det kan være en mulighet for at en av partene har en underliggende motivasjon for å forvrenge informasjonen eller minimalisere problemene. Konvergerende faktorer, derimot, styrker validiteten ved multiple metoder og informasjonskilder, som for eksempel påstander om vold fra en av partene, tidligere voldsdommer, rapporter fra krisesenter og symptomer på PTSD hos offeret eller utrygghet hos barna.
Imidlertid er det alltid en fare for at sakkyndige kan danne seg en hypotese tidlig i prosessen og deretter finne data som støtter konklusjonen, mens de undergraver data som utfordrer konklusjonen. Dette kan svekke validiteten i utredningen og lede til «hypotesebekreftende utredninger». For å unngå dette må den sakkyndige bruke komparenter og drøfte datamaterialet på en måte som gjør det mulig å utfordre konklusjonen. Videre må konklusjonen være fri for myter og stereotypier, for eksempel påstander om PAS eller at barn alltid vil ha glede av samvær med overgriper.
Når det gjelder påstander og anførsler om vold og overgrep, er det essensielt å utrede disse påstandene grundig. Hvis dette ikke blir gjort, kan det svekke validiteten av den sakkyndige vurderingen, og det vil da være tvilsomt om den sakkyndige kan gjøre valide vurderinger og konklusjoner om barnets utvikling og behov og foreldrenes omsorgskompetanse. Barnets opplevelse av trygghet er av sentral betydning i saker etter barneloven.
Det er også viktig å forstå informasjon i en relasjonell kontekst og ta hensyn til at offerets hukommelse kan være feilbarlig, noe som kan føre til utfordringer i rettens vurdering av troverdigheten i påstander om vold. Videre kan tidligere erfaringer med vold og vedkommendes forhold til voldsutøver påvirke opplysningenes kvalitet, samt graden av trusler mot vitnet og kvaliteter ved den sakkyndige. Gjennopplevelser av traume kan også spille en rolle i denne sammenhengen. Derfor er det viktig at den sakkyndige vurderingen tar hensyn til alle disse faktorene for å kunne gi en riktig og rettferdig vurdering av saker etter barneloven med påstander om vold.
