pedagogisk støtte

Tilvenning i barnehagen – Bygging av tillitsfull tilknytning

av
barnehage, tilvenning, trygg tilknytning, barns utvikling, foreldre, pedagoger, overgang, stress hos barn, tilknytningssystem, rutiner, barndom, emosjonelt, samarbeid, vekst, miljø, opplevelse, pedagogisk støtte, forskning, kvalitet, barns signaler

Overgangen til barnehagen er en betydelig endring for både barn og foreldre. Den fører til store forandringer i rutinene til barnet som tidligere har vært vant til å være hjemme med mor eller far. Broberg, Hagstrom og Broberg (2014) påpeker tre viktige formål med tilvenningen: å introdusere barnet for det nye miljøet, gi barnet muligheten til å bli kjent med en pedagog som kan erstatte foreldrene, og venne barnet til lengre perioder uten foreldrene ved å sette tilknytningssystemet i ro slik at barnet kan leke og utforske (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 131).

Det er viktig å understreke betydningen av å bygge en tillitsfull og trygg tilknytning mellom barnet og den voksne omsorgspersonen i barnehagen. Denne voksne personen fungerer som en midlertidig tilknytningsperson mens barnet er borte fra foreldrene, noe som bidrar til å redusere barnets stressrespons i starten av barnehageopplevelsen.

Forskning viser at lengden på tilvenningsperioden ikke nødvendigvis har en sammenheng med barnas stressnivå. Det som derimot har stor betydning er kvaliteten på tilknytningen som utvikles (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 134). Studier har vist at foreldre til trygt tilknyttede barn bruker lengre tid på tilvenning enn foreldre til barn med utrygg tilknytning. Dette indikerer at foreldre som er følsomme for barnets signaler, tillater tilvenningen å ta den nødvendige tiden. Dette gir barnet nødvendig sikkerhet og trygghet i overgangen til barnehagen. I noen tilfeller kan en lengre tilvenningsperiode til og med hjelpe barn med tidligere utrygge tilknytninger til å utvikle en trygg tilknytning til sine foreldre (Broberg, Hagstrom og Broberg, 2014, s. 134).

Tilvenningsperioden handler ikke bare om å tilpasse barnet til miljøet, men også om å bygge et fundament for en trygg tilknytning som vil støtte barnet gjennom hele barnehagetiden og videre. Derfor er det av største viktighet at foreldre og pedagoger samarbeider tett og opprettholder et åpent og emosjonelt tilgjengelig forhold i denne kritiske perioden i barnets utvikling. På denne måten kan vi sammen bidra til å forme en trygg og tillitsfull barndom i barnehagen, som legger grunnlaget for sunn vekst og utvikling hos våre barn.

Hvordan kan foreldreveiledningsprogrammer tilpasses individuelle familiebehov?

av
barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.

Foreldreveiledning har lenge vært anerkjent som et verdifullt verktøy for å støtte familier i deres oppdragelsesreise. Men med en mangfoldig befolkning og unike utfordringer i hver familie, hvordan kan disse programmene skreddersys for å møte individuelle behov?

I Norge har vi sett en økning i populariteten av foreldreveiledningsprogrammer som «Circle of Security» (COS). Mens COS gir en solid ramme for å forstå barnets behov og foreldrenes rolle, er det viktig å anerkjenne at hver familie kommer med sin egen kontekst. For eksempel kan en familie med et barn med spesielle behov kreve en annen tilnærming enn en familie som står overfor utfordringer knyttet til kulturell tilpasning.

Forskning viser at effektiviteten av foreldreveiledningsprogrammer kan variere avhengig av familiens unike situasjon. Derfor er det viktig å ha en fleksibel tilnærming. Noen nøkkelstrategier inkluderer:

  1. Individuell vurdering: Før man starter med et program, bør det gjennomføres en grundig vurdering av familiens behov, styrker og utfordringer.
  2. Kulturell sensitivitet: Å forstå og respektere familiens kulturelle bakgrunn kan bidra til å gjøre veiledningen mer relevant og effektiv.
  3. Inkludering av hele familien: I stedet for å fokusere bare på en forelder, kan det være nyttig å inkludere begge foreldrene, og i noen tilfeller også søsken, i veiledningsprosessen.
  4. Kontinuerlig tilbakemelding: Å ha regelmessige sjekkpunkter hvor foreldrene kan gi tilbakemelding om hva som fungerer og hva som ikke gjør det, kan hjelpe veiledere med å justere tilnærmingen.

Til slutt er det viktig å huske at mens foreldreveiledningsprogrammer kan tilby verdifull støtte, er de mest effektive når de er en del av en helhetlig tilnærming til støtte for familien. Dette kan inkludere tilgang til andre ressurser, som psykologtjenester, pedagogisk støtte og samfunnsbaserte tjenester.