I norske rettssaker, særlig i foreldretvister, er det et veletablert prinsipp at den part som vinner saken normalt har krav på å få dekket sine sakskostnader av motparten. Dette er fastslått i tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Imidlertid åpner lovens § 20-2 tredje ledd for at retten kan fravike fra denne hovedregelen dersom «tungtveiende grunner» tilsier det. Dette prinsippet gjelder både for tingretten og for lagmannsretten, som også vurderer sakskostnadene for tingretten basert på resultatet i lagmannsretten (jf. tvisteloven § 20-9).
Domstolene tar i foreldretvister ofte en forsiktig tilnærming til tildeling av sakskostnader. Foreldretvister involverer vanligvis spørsmål av stor personlig og velferdsmessig betydning for partene, og domstolene har vist tilbakeholdenhet med å pålegge den tapende part kostnadsansvar i slike saker. Dette er fordi foreldretvister ofte reiser komplekse, følelsesmessige og vanskelige avveininger, og domstolene søker å handle med barnets beste som rettesnor.
I vurderingen av om «tungtveiende grunner» foreligger, tar retten hensyn til flere faktorer. For det første vurderes det om saken har reist vanskelige spørsmål eller tvil. I saker hvor domsresultatet innebærer en vesentlig endring i forhold til dagens situasjon for barnet, kan dette være en faktor som veier tungt. For det andre er det relevant om saken har reist uavklarte prinsipielle spørsmål, som for eksempel knyttet til barnebidragsregler.
Dessuten kan partenes handlemåte og samarbeid i forbindelse med rettssaken ha betydning. Hvis en part kan bebreides for å ha inntatt klart ufunderte standpunkter, tvistet om mindre vesentlige spørsmål, eller forlenget konflikten unødvendig, kan dette tale mot fritak fra sakskostnadsansvar. Omvendt kan en part som har hatt god grunn til å få prøvd saken, og som ikke har bidratt til unødvendig konflikt, ha større sjanse for å bli fritatt for kostnadsansvar.
I praksis innebærer dette at avgjørelser om sakskostnader i foreldretvister krever en helhetsvurdering. Denne vurderingen skal balansere de juridiske aspektene ved saken med de personlige og velferdsmessige hensynene som ligger til grunn for foreldretvister.