Foreldreansvar er et sentralt begrep innenfor familieretten. Foreldreansvaret er retten og plikten til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold, og dette gir omfattende beføyelser til foreldrene.
Innholdet i foreldreansvaret
I henhold til barneloven § 30, innebærer foreldreansvaret rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Dette inkluderer blant annet valg av skole, samtykke til medisinsk behandling og inngrep, adopsjon, navnevalg, samtykke til ekteskap, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting til utlandet. Foreldreansvaret er ikke begrenset til det som er fastsatt i barneloven, men det er også bestemmelser om foreldreansvaret i annen lovgivning.
Felles foreldreansvar betyr at disse beføyelsene ligger hos begge foreldrene i fellesskap. Dette krever et visst nivå av samarbeid mellom foreldrene. Det er også viktig at barnet selv etter hvert involveres i beslutningene. Barneloven § 31 understreker at foreldrene skal høre barnets syn før de treffer avgjørelser om barnets personlige forhold, ettersom barnet utvikles og modnes. Etter at barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets syn.
Særskilte forhold og unntak fra felles foreldreansvar
Hovedregelen i barneloven er at begge foreldrene skal ha felles foreldreansvar. Men denne regelen gjelder ikke hvis det finnes «særlige grunner» som tilsier at kun den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. Dette er imidlertid en vurdering som skal rette seg etter hva som er best for barnet, slik det er angitt i barneloven § 48.
I vurderingen er det en rekke aspekter som tas i betraktning. For eksempel kan konflikt og alvorlige samarbeidsproblemer mellom foreldrene være faktorer som tilsier at en av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene, særlig hvis samarbeidsproblemene kan påvirke barnets omsorgssituasjon. Imidlertid er ikke konflikter mellom foreldrene avgjørende i seg selv. Det må foretas en konkret vurdering av alle relevante forhold, og avgjørelsen skal alltid være basert på hva som er best for barnet.
Fremtidig perspektiv
Når det gjelder foreldreansvar, er det forholdene på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn. Det betyr at retten skal forsøke å finne den løsningen som antas å være best for barnet i tiden fremover. Dette innebærer en bred, fremtidsrettet vurdering av de alternative løsningene som foreligger. Alle relevante omstendigheter skal vurderes, og selv mindre sannsynlige risikofaktorer kan ikke overses.
