Å dele bilder av barn på nettet er en handling som krever stor bevissthet og omsorg. Ikke bare er det viktig å respektere barnas rett til personvern, men det er også avgjørende å skape en trygg digital atmosfære for dem. I denne veiledningen vil vi utforske noen viktige retningslinjer og prinsipper som bør følges når … Les mer
Når det gjelder netthandel og inngåelse av bindende avtaler, er loven tydelig på alderskravene. Ifølge vergemålsloven § 9 må en person være 18 år for å inngå en juridisk bindende avtale om kjøp. Det er imidlertid viktig å merke seg at mindreårige får en grad av autonomi når det gjelder deres egne midler fra de … Les mer
Samtykke fra mindreårige er et komplekst juridisk spørsmål som krever nøye vurdering og forståelse av barns rettigheter og behov. Når det kommer til behandling av barns personopplysninger, er det viktig å være klar over at barn ofte ikke har den samme bevisstheten om risikoer og konsekvenser som voksne. Derfor er reglene for samtykke fra mindreårige … Les mer
Medlemskap i foreninger og tros- og livssynssamfunn er rettigheter som også omfatter mindreårige. Ifølge barneloven § 32 har unge som har fylt 15 år rett til selv å melde seg inn og ut av foreninger. Dette innebærer også at de må kunne gi samtykke til deling av personopplysninger i forbindelse med medlemskap. På samme måte … Les mer
Før du deler bilder av barn på nettet, er det viktig å vurdere flere faktorer for å ivareta både deres og familiens personvern. Vi vil utforske disse punktene grundigere i denne veiledningen: Ved å følge disse retningslinjene kan du bidra til å sikre at barnas personvern og sikkerhet ivaretas på nettet. Det er viktig å … Les mer
Når det kommer til bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, er det viktig å ha saklige grunner. Selv om det kan virke som et strengt tiltak, er det til tider nødvendig for å sikre tilstrekkelig identifisering av barna. I skolesammenheng er det situasjoner hvor risikoen for forveksling av barna er spesielt høy, og konsekvensene … Les mer
Taushetsplikt er en grunnleggende og nødvendig del av forvaltningens funksjon. Denne plikten er utformet for å beskytte enkeltpersoners personvern og sikre at sensitive opplysninger ikke blir spredt uønsket. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på taushetspliktens betydning, spesielt med tanke på eksterne tilsynspersoner og deres rolle i denne sammenhengen. Forvaltningsloven, som er en sentral … Les mer
Er det nødvendig å føre protokoll under mekling? Forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven legger ned klare retningslinjer for hvordan meklere skal dokumentere og arkivere viktig informasjon. Protokollføring er en viktig del av denne prosessen, men hva kreves egentlig, og hvorfor er det så viktig? Dette blogginnlegget vil utforske forskriftens bestemmelser om protokollføring og … Les mer
I mange saker som påvirker familiers liv, besitter barneverntjenesten informasjon som kan være kritisk for å fatte korrekte avgjørelser. Denne informasjonen har vært beskyttet av en streng taushetsplikt, slik det er fastsatt i barnevernsloven. Men hva skjer når denne informasjonen er sentral for rettssystemet i saker relatert til foreldreansvar, barnets faste bosted eller samvær? Barneloven … Les mer
Når adopterte fyller 18 år, har de en lovfestet rett til å få tilgang til informasjon om sitt biologiske opphav. Flere ulike instanser har ansvar for å gi disse opplysningene, avhengig av tidspunktet adopsjonen fant sted. For adopsjoner før 1999 er det Statsforvalteren som sitter på informasjonen, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tar seg … Les mer
I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre en nøye protokoll over alle begjæringer om mekling. Denne protokollen skal inneholde viktige opplysninger som foreldrenes personalia, hvem som har begjært mekling, dato for begjæringens innsendelse, dato for avholdte møter, utstedelse av meklingsattest og dato for avslutning … Les mer
Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen. … Les mer
GDPR er en forkortelse for General Data Protection Regulation, som er en lov som trådte i kraft i EU-landene i 2018. Loven omhandler personvern og personopplysninger, og dens formål er å gi en bedre beskyttelse av personopplysninger og styrke individets rettigheter. Familievernkontoret er en offentlig instans som jobber med å støtte familier og gi hjelp … Les mer
Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling? Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del … Les mer
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som enhver person har krav på, uavhengig av rase, kjønn, religion eller nasjonalitet. Disse rettighetene er nedfelt i ulike internasjonale avtaler og konvensjoner, inkludert Menneskerettskonvensjonen. Artikkel 8 i konvensjonen er en viktig bestemmelse som beskytter individets rett til privatliv. Artikkel 8 i Menneskerettskonvensjonen lyder som følger: «Enhver har rett til respekt … Les mer
Barnevernet er en viktig aktør i arbeidet med å beskytte barn som kan være i fare eller som trenger hjelp og støtte. Som en del av dette arbeidet har barnevernet taushetsplikt når det gjelder opplysninger om barn og deres familier. Taushetsplikten er en viktig beskyttelse for barnets rett til privatliv og personvern, og den gir … Les mer