Saksforberedelsen i foreldretvister: En viktig prosess

foreldretvister, saksforberedelse, meklingsattest, barnets rettigheter, domstoler, rettferdig saksbehandling, barnets beste, jurisdiksjon, tilsvar i retten, planmøte, dommerens rolle, barnefaglig kunnskap, psykologisk innsikt, rettslig interesse.

Foreldretvister utgjør en betydelig del av sakene i domstolene og har stor betydning for både barn og foreldre. Når en slik sak registreres og tildeles, starter en grundig saksforberedelse som er essensiell for rettferdig behandling av saken.

  1. Registrering og Tildeling:
    • Når en ny sak kommer inn, er det viktig å sikre at det foreligger en gyldig meklingsattest. Domstolen må også vurdere barnets bosted og verneting, jurisdiksjon, eventuell sperret adresse, og barnets alder, som er sentralt i forhold til barnets rett til medvirkning. Barnets navn og alder noteres, og det undersøkes om det foreligger en rettslig interesse i saken.
  2. Utsending av Tilsvar:
    • Et pålegg om tilsvar sendes ut snarest mulig, normalt med en frist på to uker. I hastesaker kan fristen forkortes. Dette sikrer at alle parter blir hørt og at saken blir grundig belyst.
  3. Planmøte:
    • Planmøtet berammes så raskt som mulig etter mottak av stevning. Møtet ledes vanligvis av dommeren som skal håndtere det saksforberedende rettsmøtet eller hovedforhandlingen. Hvis et tilsvar er mottatt, kan planmøtet gjennomføres telefonisk, digitalt eller via et planbrev, spesielt i saker med selvprosederende parter.
  4. Valg av Behandler:
    • Dommerens erfaring og kunnskap er kritisk i foreldretvistsaker. Disse sakene krever en dommer med erfaring, barnefaglige kunnskaper og psykologisk innsikt. Dommeren skal balansere hensynet til både foreldre og barn, og en feil avgjørelse kan ha alvorlige konsekvenser for barnet. Derfor er det viktig at dommeren har modenhet og livserfaring.

Gjennom denne prosessen sikres en forsvarlig og rettferdig behandling av saken. Det er avgjørende at retten sørger for at saken blir tilstrekkelig opplyst og at både saksbehandlingen og resultatet er i tråd med barnets beste. Dette er i samsvar med både nasjonale forpliktelser og internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert, med særlig vekt på barnets beste.

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger «særlege grunnar» som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?
Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...
Hva sier barneloven § 31 om barns rett til å bli hørt?, Hva betyr det at barn skal få medvirke i foreldretvister?, Hvor stor vekt legges på barnets mening i rettssaker?, Når kan barn bestemme hvor de vil bo etter skilsmisse?, Hvordan vurderes barns modenhet i foreldrekonflikter?, Hvorfor er barns rett til informasjon viktig i samværssaker?, Skal barn få vite om vold og rus i hjemmet?, Hvordan påvirkes barn av manglende informasjon i foreldretvister?, Kan barnas ønsker være påvirket av foreldrene?, Hva skjer hvis barnet ikke vet hele sannheten om foreldrekonflikten?, Hvordan balanseres barnets rett til å bli hørt og deres beskyttelse?, Hva er farene ved å la barn ta avgjørelser uten nok informasjon?, Hvordan avgjør retten hvor mye barnet skal få vite?, Er det skadelig for barn å vite om foreldrenes konflikter?, Hva gjør man hvis barnet ønsker samvær med en voldelig forelder?, Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barn i skilsmissesaker?, Skal barn få vite årsaken til foreldrenes brudd?, Hvordan kan barnets mening veie tyngre enn barnets beste?, Hva gjør man hvis barnets ønske ikke samsvarer med deres beste?, Hvordan vurderes barnets uttalelser i retten?, Kan barn manipuleres til å velge en forelder?, Hvordan påvirkes barn av å skjermes fra sannheten?, Når bør barn få vite om foreldres psykiske lidelser?, Skal barn få informasjon om foreldres rusproblemer?, Hvordan kan man trygt informere barn om alvorlige familieforhold?, Hva er den beste måten å snakke med barn om samvær og bosted?, Hvordan håndterer retten barns uttalelser i saker om vold og overgrep?, Hvor mye vekt skal legges på barnets mening i barnefordelingssaker?, Hvordan vurderes barnets beste i saker med høy konflikt?, Hva skjer hvis barnet ønsker å bo hos en forelder som ikke kan gi god omsorg?, Hvordan påvirkes barn av å ikke bli hørt i foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av at barn ikke vet hele sannheten i en skilsmissesak?, Hvordan kan man beskytte barn samtidig som de får medvirke i viktige avgjørelser?, Hva sier forskning om barns deltakelse i rettslige avgjørelser?, Hvorfor er det viktig å tilpasse informasjon til barnets alder?, Hva skjer hvis et barn angrer på sitt valg av bosted?, Hvorfor er barnets mening ikke alltid avgjørende i rettssaker?, Hvilke utfordringer finnes i å la barn medvirke i foreldretvister?, Hvordan kan man sikre at barns uttalelser er basert på riktig forståelse?, Skal barn få vite om foreldres voldshistorikk?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos noen av foreldrene?, Hva er rettens ansvar når barn uttaler seg i samværssaker?, Hvordan kan man forhindre at barn føler skyld for foreldrenes konflikter?, Hvilken rolle spiller barnets alder i vurderingen av deres uttalelser?, Kan barn påvirkes av andre familiemedlemmer i sine valg?, Hva gjør man hvis barnet nekter samvær med en forelder?, Hva er risikoen ved å la barn ta avgjørelser de ikke forstår konsekvensene av?, Hvordan ivaretar retten barns behov i komplekse saker?, Hva skjer hvis barnet blir presset til å mene noe av en forelder?, Hvorfor er det viktig å sikre at barn ikke blir brukt som verktøy i foreldrekonflikter?
Barnets stemme i komplekse saker: En refleksjon rundt barns rett til medvirkning og informasjon
Barneloven § 31 fremhever at barn, i takt med sin evne til å danne egne synspunkter, skal få informasjon...
Hva sier barneloven §49 om advokater?, Hva er advokatens rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan tolkes barneloven §49 i praksis?, Hva betyr konfliktdemping i barnefordelingssaker?, Kan advokater sensurere klientens krav i barnefordeling?, Hva er barnets beste i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer mekling i barnefordeling?, Hva er formålet med barneloven §49?, Kan advokater tvinge klienter til å akseptere forlik?, Hvordan påvirker misforståelser barneloven §49?, Når skal advokater fremme forlik i barnefordeling?, Hva skjer hvis enighet ikke er mulig i barnefordeling?, Hvordan sikres klientens rettigheter i barnefordelingssaker?, Hva sier loven om mekling i barnefordeling?, Hva er advokatens ansvar for barnets beste?, Kan advokater fokusere kun på klientens ønsker?, Hva er forskjellen mellom mekling og rettssak i barnefordeling?, Hvordan kan barnets beste sikres i konfliktfylte saker?, Hva er risikoen ved konfliktdemping for enhver pris?, Når er det nødvendig med rettssak i barnefordeling?, Hva betyr "rimelighetssensur" i foreldretvister?, Hvordan veileder advokater i barnefordelingssaker?, Hva skjer under mekling hos familievernkontoret?, Kan advokater hindre klientens meninger i retten?, Hva er fordelene med avtaleløsninger i barnefordeling?, Hvordan påvirker konflikteskalering barneloven §49?, Hva er feilaktige tolkninger av barneloven §49?, Når kan mekling være feil valg i barnefordelingssaker?, Hva er konsekvensene av misforståelser om §49?, Hvordan bidrar advokater til konfliktdemping?, Hva er klientens autonomi i barnefordeling?, Når er forlik ikke mulig i foreldretvister?, Hva sier forarbeidene til barneloven §49?, Hvordan påvirker rettssikkerheten advokaters arbeid?, Hva betyr barneloven §49 for foreldrenes rettigheter?, Hva er misforståelsen om advokaters ansvar i barnefordeling?, Hvordan balanserer advokater barnets beste og klientens ønsker?, Hva er advokatens plikt til å informere om mekling?, Hvor går grensen for advokatens ansvar i barnefordelingssaker?, Hva er familievernets rolle i konfliktdemping?, Hvordan tolker domstoler barneloven §49?, Hva skjer hvis advokater overser klientens ønsker?, Kan barneloven §49 føre til konflikteskalering?, Hva er risikoen ved overfortolkning av barneloven §49?, Hva er fordeler og ulemper med forlik i barnefordeling?, Hvordan fungerer advokathjelp i foreldretvister?, Hva sier loven om klientens rett til selvbestemmelse?, Hvor viktig er barnets beste i rettssaker om barnefordeling?, Hvordan kan advokater bidra til en rettferdig prosess i barnefordelingssaker?
Har barneloven §49 blitt misforstått?
Barneloven §49 har som mål å sikre at advokater i barnefordelingssaker legger til rette for konfliktdemping...
Hva er domstolloven § 129?, Hvordan beskytter domstolloven barn i rettssaker?, Hva betyr offentlig gjengivelse i rettssaker?, Når kan rettsmøter holdes for lukkede dører?, Hvordan fungerer referatforbud i retten?, Hva er offentlighetsprinsippet i rettspleien?, Hva sier loven om anonymisering i rettssaker?, Hvordan balanserer retten barnets beste og offentlighet?, Kan barnets identitet beskyttes i rettssaker?, Hva er formålet med domstolloven § 129?, Hvorfor er det viktig med anonymitet i saker etter barneloven?, Hva betyr delvis forbud mot offentlig gjengivelse?, Kan retten forby offentlig referat fra rettsmøter?, Hva er konsekvensene av offentliggjøring i barnesaker?, Når kan retten pålegge anonymisering?, Hvordan håndteres sensitiv informasjon i retten?, Hva skjer i saker med lukkede dører?, Hvordan vurderer retten barnets beste i rettssaker?, Hvorfor er offentlighet begrenset i foreldretvister?, Hva er hensikten med referatforbud i rettspleien?, Hvordan beskytter rettspleien sårbare parter?, Hva er kravene for anonymisering i rettssaker?, Hvordan påvirker offentlighet barns rettssikkerhet?, Kan rettens avgjørelser være offentlige i barnesaker?, Hva betyr skjerming i rettslige prosesser?, Hvilke saker behandles med referatforbud?, Hva sier barneloven om rettssikkerhet i retten?, Når kan retten tillate offentlig gjengivelse?, Hva betyr "lukkede rettsmøter" i praksis?, Hvordan beskytter retten barnets privatliv?, Hva er betydningen av offentlighetsprinsippet i rettssaker?, Hvorfor er referatforbud viktig i barnesaker?, Hvordan fungerer delvis offentlighetsforbud i retten?, Hvilke saker krever anonymitet i retten?, Kan retten åpne lukkede rettsmøter for offentligheten?, Hva betyr offentlig referat i rettspleien?, Hvordan påvirker offentlighet rettens vurderinger?, Hva sier loven om offentlighet i foreldretvister?, Hva er kriteriene for å anonymisere barn i rettssaker?, Når er anonymitet nødvendig i domstolen?, Hvordan balanseres offentlighet og personvern i retten?, Hvor lenge varer et referatforbud i retten?, Hva er rettens ansvar for å beskytte barn i rettssaker?, Hvorfor er privatliv viktig i saker etter barneloven?, Hva er hensikten med anonymisering i rettssaker?, Kan barneloven påvirke offentlighetsprinsippet?, Når kan retten oppheve et referatforbud?, Hvordan ivaretar retten barn i foreldretvister?, Hva er offentlighetsprinsippets rolle i rettssikkerhet?, Hvordan brukes domstolloven § 129 i praksis?
Offentlighetsprinsippet og barnets beste: En gjennomgang av domstolloven § 129
Offentlighet i rettspleien er en grunnleggende del av en åpen rettsstat, men i noen saker må hensynet...
Hva sier barneloven § 41 fjerde ledd?, Kan en forelder uten foreldreansvar ta med barnet til utlandet?, Hva kreves for å få samtykke til utenlandsreise med barn?, Kan domstolen gi tillatelse til utenlandsreise?, Når kan en utenlandsreise med barn nektes?, Hva betyr foreldreansvar ved utenlandsreise?, Hvordan fungerer samtykke for utenlandsreise i barneloven?, Kan en forelder uten foreldreansvar søke retten om tillatelse til utenlandsreise?, Hva er reglene for utenlandsreiser med barn i Norge?, Hva betyr det at barnet må returnere åpenbart?, Når kan politiet legge ned reiseforbud for barn?, Kan barn reise utenlands uten begge foreldrenes samtykke?, Hva er rettighetene til en forelder uten foreldreansvar ved reiser?, Hvordan beskytter barneloven barn ved utenlandsreiser?, Hva innebærer felles foreldreansvar ved utenlandsferder?, Når må retten involveres i utenlandsreise med barn?, Kan en utenlandsreise med barn begrenses av loven?, Hva gjør man hvis den andre forelderen nekter samtykke til reise?, Hvem avgjør om et barn kan få pass til utenlandsreise?, Hva skjer hvis foreldrene er uenige om utenlandsreise med barnet?, Hva sier Ot.prp.nr.56 om barneloven § 41?, Hvordan kan man søke domstolen om tillatelse til reise med barn?, Kan en utenlandsreise med barn nektes av bostedsforelderen?, Hva er reglene for pass ved utenlandsreiser med barn?, Hva betyr det at barnet må ha åpenbare returplaner?, Hvordan sikrer barneloven at barnet kommer tilbake etter en utenlandsreise?, Hva er risikoen ved å reise uten samtykke fra bostedsforelderen?, Kan retten gi midlertidig tillatelse til utenlandsreise med barn?, Hva er foreldrenes ansvar ved utenlandsferder?, Kan en forelder uten foreldreansvar få tilbake passet til barnet?, Når må retten trekke barnets pass for å forhindre reise?, Hvordan vurderer retten risikoen ved en utenlandsreise med barn?, Hva er forskjellen mellom midlertidig og permanent reiseforbud i barneloven?, Når kan politiet gripe inn for å stoppe en utenlandsreise med barn?, Kan en forelder nekte utenlandsreise på grunn av risiko?, Hva er kriteriene for domstolens vurdering av utenlandsferd?, Hvordan kan foreldre samarbeide om utenlandsreiser med barn?, Når trenger man domstolens hjelp til utenlandsreise med barn?, Hva skjer hvis barnet ikke kommer tilbake etter en utenlandsreise?, Hva betyr "barnets beste" i saker om utenlandsreiser?, Hvordan kan en forelder bevise at barnet vil returnere fra utlandet?, Hva er bostedsforelderens rettigheter ved utenlandsreiser?, Kan barn under 12 år samtykke til utenlandsreise?, Hva er barnelovens regler for midlertidige utreiseforbud?, Hvordan kan foreldre unngå konflikt om utenlandsreiser?, Når kan et barn nektes utenlandsreise?, Hvordan beskytter barneloven barn mot kidnapping?, Hva sier barneloven om pass til barn ved reiser?, Hvordan kan utenlandsreise påvirke foreldreansvarssaker?
Barneloven § 41, fjerde Ledd: Når kan foreldre uten foreldreansvar ta med barnet på utenlandsreise?
Når det gjelder foreldre og deres rettigheter til å ta med barnet på utenlandsreise, er barneloven §...
Hva sier barneloven §49?, Hva er advokatens rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan fremmer advokater avtaleløsninger i barnefordelingssaker?, Hva betyr «barnets beste» i barnefordeling?, Hvordan fungerer mekling i barnefordelingssaker?, Kan advokater tvinge frem en avtaleløsning?, Hva er fordelene med mekling i barnefordeling?, Hva skjer hvis foreldre ikke blir enige om barnefordeling?, Når er en avtaleløsning bedre enn rettssak i barnefordeling?, Hvordan påvirker advokater konflikt i foreldretvister?, Hvorfor er konfliktdemping viktig i barnefordelingssaker?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordeling?, Hvordan kan advokater informere om meklingstilbud?, Hva er hensikten med barneloven §49?, Hvordan hjelper advokater med å redusere konflikt mellom foreldre?, Når bør man bruke mekling i en barnefordelingssak?, Hva betyr det at advokater skal vurdere forlik?, Hvordan fungerer en avtaleløsning i praksis?, Hvorfor er barneloven §49 viktig for barnets beste?, Hva er forskjellen på forlik og dom i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker barneloven §49 advokaters plikter?, Kan advokater fokusere kun på klientens ønsker i barnefordeling?, Hva er kravene til advokater i barnefordelingssaker?, Hvorfor oppfordres advokater til å vurdere mekling?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre i barnefordeling?, Hva sier forskningen om konflikt og barn i barnefordeling?, Når er mekling obligatorisk i barnefordelingssaker?, Hva skjer på et meklingstilbud hos familievernkontoret?, Hvordan kan en advokat bidra til barnets beste?, Hva bør foreldre vite om barnefordeling og loven?, Hvordan kan advokater hjelpe med å løse konflikter mellom foreldre?, Hva betyr det at enighet ikke skal være «for enhver pris» i barnefordeling?, Hva er de vanligste utfordringene i barnefordelingssaker?, Kan barn påvirke utfallet av barnefordelingssaker?, Hva er målet med barneloven §49?, Hvordan sikrer man rask behandling i barnefordelingssaker?, Hva er risikoen ved langvarige konflikter i foreldretvister?, Hvilke saker egner seg dårlig for mekling?, Hva er god advokatskikk i barnefordelingssaker?, Hvorfor anbefales forsoning i barnefordelingssaker?, Hva betyr det at advokater må informere om mekling?, Når bør advokater ikke foreslå avtaleløsning?, Hvordan påvirker barneloven advokaters atferd i foreldretvister?, Hva er forskjellen mellom en advokat og en mekler i barnefordeling?, Hvordan kan barnets beste sikres i rettssaker?, Hva er konsekvensene av å ikke bruke mekling i barnefordeling?, Hva sier domstolene om mekling og forlik i barnefordeling?, Hva er fordelene med å unngå rettssak i barnefordeling?, Hvordan balanserer advokater klientens ønsker og barnets beste?, Hva er familievernets rolle i konfliktløsning mellom foreldre?
Barneloven §49: Advokatens rolle i foreldrekonflikter
I barnefordelingssaker er advokatens rolle ikke bare å ivareta klientens interesser, men også å sikre...
Hvordan påvirker konflikter barn i familien?, Hva ser sakkyndige psykologer etter i familiedynamikk?, Hvordan redusere konfliktnivået etter samlivsbrudd?, Hva er barnefaglig sakkyndighet?, Hvordan håndtere foreldrekonflikter etter skilsmisse?, Hva er barns beste i konfliktsituasjoner?, Hvordan skaper man trygghet for barn etter brudd?, Hva gjør sakkyndige psykologer i barnevernssaker?, Hvordan kan foreldre samarbeide etter samlivsbrudd?, Hva er viktig for barns trivsel etter en skilsmisse?, Hvordan vurderer sakkyndige foreldre i krise?, Hva er foreldrenes rolle i barns utvikling?, Hvordan påvirker foreldrenes konflikter barnets psykiske helse?, Hva gjør barnevernet i konfliktsaker?, Hvordan kan man styrke foreldresamarbeid etter brudd?, Hva ser sakkyndige etter i foreldre-barn-relasjoner?, Hvordan påvirker kriser i familien samspillet?, Hva betyr objektiv vurdering i barnevernssaker?, Hvordan møtes barns behov i konfliktsituasjoner?, Hva er effekten av langvarige konflikter på barn?, Hvordan takler barn foreldres samlivsbrudd?, Hvordan skaper man en trygg familieatmosfære?, Hva betyr nøytralitet i sakkyndige vurderinger?, Hvordan hjelper sakkyndige familier i konflikt?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barna etter et brudd?, Hvordan håndtere stress i foreldre-barn-relasjoner?, Hva er barnelovens rolle i foreldrekonflikter?, Hvordan påvirker foreldrekonflikter barns emosjonelle helse?, Hva er de vanligste utfordringene i barnevernssaker?, Hvordan kan sakkyndige bidra til barnets beste?, Hva er viktig for barns trivsel i en konfliktfylt familie?, Hvordan håndtere følelser etter samlivsbrudd?, Hva gjør barnevernet for å beskytte barn?, Hvordan jobber sakkyndige psykologer i konfliktsaker?, Hva er vanlige årsaker til foreldrekonflikter?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået hjemme?, Hva er effekten av konflikthåndtering på barn?, Hvordan sikre barns rettigheter i foreldretvister?, Hvordan møter man barns behov i vanskelige situasjoner?, Hvordan påvirker foreldrenes krise barnets utvikling?, Hva gjør sakkyndige psykologer i høy konflikt-saker?, Hva er de beste løsningene for barn etter skilsmisse?, Hvordan jobber psykologer i barnevernet med foreldre?, Hvordan takler barn foreldrenes stress?, Hvordan bygger man trygghet i kriserammede familier?, Hva er viktig i samspill mellom foreldre og barn?, Hvordan kan sakkyndige vurdere familieatmosfære?, Hva er foreldres ansvar etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker stress foreldre-barn-relasjoner?
Samspillet i familien: Hvordan konflikter og kriser påvirker dynamikken
Familien utgjør en sentral del av barns liv, og samspillet mellom foreldre og barn har stor betydning...
Hvordan påvirker foreldre separasjon barnets helse?, Hva er effekten av skilsmisse på barnets mentale helse?, Hvilke faktorer bidrar til god tilpasning hos barn etter skilsmisse?, Hva er betydningen av delt omsorg for barn etter skilsmisse?, Hvordan kan foreldrekonflikter påvirke barnets trivsel?, Hva bør være fokusert på for å ivareta barnets beste under en skilsmisse?, Hva sier loven om foreldresamarbeid etter separasjon?, Hvordan kan foreldre samarbeide for å møte barnets behov etter skilsmisse?, Hvilke rettigheter har barnet i en skilsmisseprosess?, Hvordan påvirker konflikthåndtering barnets psykiske helse under skilsmisse?, Hva er betydningen av barnets stemme i en skilsmisseprosess?, Hvordan kan familieterapi bidra til å håndtere skilsmisse?, Hva bør man vurdere når det gjelder samværsordninger etter skilsmisse?, Hvordan kan man sikre barnets trivsel under en skilsmisse?, Hvilke psykologiske utfordringer møter barn i skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barnets følelser under skilsmisse?, Hva er foreldreansvaret i en skilsmisse?, Hva er barnets rettigheter i en skilsmisse?, Hvordan kan barnepsykologi hjelpe barn gjennom skilsmisse?, Hvilken rolle spiller familielivet i barnets trivsel under skilsmisse?, Hva sier forskningen om barns tilpasningsevne etter skilsmisse?, Hvordan kan foreldrene støtte barnets mentale helse under skilsmisse?, Hva er effekten av langvarige konflikter mellom foreldre på barnet?, Hva er betydningen av stabil samværsordning for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan barnets følelser adresseres under en skilsmisseprosess?, Hva er barnets rett til informasjon og deltakelse under skilsmisse?, Hvilken rolle spiller psykologisk støtte for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan barnets ønsker og behov tas hensyn til i en skilsmisseprosess?, Hva sier forskningen om barns opplevelse av skilsmisse?, Hvordan kan foreldre redusere stresset hos barnet under skilsmisseprosessen?, Hva er viktigheten av trygge omgivelser for barnet etter skilsmisse?, Hva er betydningen av stabilitet og rutiner for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan man forebygge psykiske problemer hos barnet etter skilsmisse?, Hva er barnets rett til samvær med begge foreldre etter skilsmisse?, Hva er betydningen av barnets nettverk under skilsmisseprosessen?, Hvordan kan man legge til rette for en smidig overgang for barnet etter skilsmisse?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre for barnets trivsel under skilsmisse?, Hva er betydningen av emosjonell støtte for barnet under skilsmisse?, Hvordan kan foreldre styrke barnets selvfølelse under skilsmisse?, Hva er betydningen av forutsigbarhet for barnet etter skilsmisse?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter delt omsorg?, Hvordan kan foreldre hjelpe barnet med å forstå skilsmisseprosessen?, Hva er effekten av langvarig konflikt på barnets helse og trivsel?, Hvilke ressurser finnes for barn som opplever skilsmisse?, Hvordan kan foreldre støtte barnet gjennom skilsmisseprosessen?, Hva er betydningen av å opprettholde trygghet for barnet under skilsmisse?, Hvordan kan foreldre bidra til å bevare barnets tillit til fremtiden etter skilsmisse?, Hva er barnets behov for stabilitet etter skilsmisse?, Hvilken rolle spiller skole og venner for barnet etter skilsmisse?, Hva er betydningen av å snakke åpent med barnet om skilsmisse?, Hvordan kan foreldre legge til rette for en positiv utvikling hos barnet etter skilsmisse?
Hvordan påvirker foreldre separasjon barnets helse?
Foreldres separasjon og skilsmisse kan ha en betydelig innvirkning på barns helse. Forskning har vist...
Hva er sakkyndiges rolle i voldssaker?, hvordan beskytter man barn mot retraumatisering?, hva er føre-var-prinsippet i barnevern?, hvordan sikres barnets beste i overgrepssaker?, hva er risikoen for retraumatisering hos barn?, hvordan snakke med barn om vold og overgrep?, hva betyr det å skåne barn i traumesaker?, hvordan håndteres uavklarte påstander om overgrep?, hva er barnevennlige metoder i rettsprosesser?, hvordan unngå skade på barn i voldssaker?, hva er viktige prinsipper i overgrepssaker?, hvordan avgjøres barnets trygghet i barnevernssaker?, hva er utfordringene ved å være sakkyndig i overgrepssaker?, hvordan ivaretar man barnets stemme i konfliktfylte saker?, hva betyr retraumatisering for barn?, hvordan utformes barnevennlige samtaler?, hvordan kan sakkyndige bidra til barnets sikkerhet?, hva er etisk riktig i saker om vold og overgrep?, hvordan jobber psykologer i overgrepssaker?, hva er viktig for barns trygghet under utredning?, hvordan håndterer man foreldre i konfliktfylte voldssaker?, hvordan skaper man trygghet for barn i barnevernsaker?, hva er hovedoppgavene til sakkyndige ved vold?, hvorfor er føre-var-prinsippet viktig i barnevern?, hva er farene ved retraumatisering under rettssaker?, hvordan sikres barnets rettigheter i voldssaker?, hva er de juridiske kravene til sakkyndige i overgrepssaker?, hvordan unngår man press på barn i avhør?, hvordan håndteres alvorlige anklager om vold mot barn?, hva er barnets beste i uavklarte voldssaker?, hvordan kan fagfolk bidra til barnets trygghet?, hva er kravene til sakkyndige i barnevern?, hva er risikoen for retraumatisering i barnevernssaker?, hva er viktige hensyn i samtaler med traumatiserte barn?, hvordan balanseres barnets behov og foreldrekonflikter?, hva er de vanligste feilene i voldssaker mot barn?, hvordan kan sakkyndige støtte barn som har opplevd overgrep?, hva betyr trygghet for barn i overgrepssaker?, hvordan skåner man barn i rettslige prosesser?, hva er faresignalene ved retraumatisering?, hvordan avgjøres sakkyndiges anbefalinger i barnevernssaker?, hvordan sikres barns psykiske helse i voldssaker?, hvordan kan samfunnet støtte barn i overgrepssaker?, hva er de vanligste årsakene til retraumatisering?, hvordan kan sakkyndige hjelpe barn i konfliktfylte miljøer?, hva er barns rettigheter i rettsprosesser om overgrep?, hvordan forebygge traumer hos barn etter vold?, hva er de viktigste tiltakene for barn i risikosituasjoner?
Sakkyndiges ansvar i saker om vold og seksuelle overgrep: Beskyttelse av barnet som hovedprioritet
Når saker om vold og seksuelle overgrep kommer til overflaten, rettes umiddelbart et kritisk fokus mot...
Hvordan påvirker foreldrekonflikter barns psykiske helse?, hva er den beste bostedsordningen for barn etter skilsmisse?, kan delt bosted være skadelig for barn?, hvordan påvirker delt bosted barnas velvære?, hvilke bostedsordninger finnes for barn etter skilsmisse?, er delt bosted alltid best for barna?, hvordan takler barn høy konflikt mellom skilte foreldre?, påvirker foreldrekonflikter barnas utvikling?, hva er effekten av asymmetrisk delt bosted på barn?, hvordan kan foreldrekonflikter føre til angst hos barn?, er 50/50 deling skadelig for barn ved konflikt?, hva kan foreldre gjøre for å minimere konflikter etter skilsmisse?, hvilke utfordringer møter barn i delt bosted?, kan en forelder påvirke barn negativt ved delt bosted?, hvordan bidrar familieterapi ved foreldrekonflikt?, hva betyr asymmetrisk delt bosted?, hvorfor kan konflikt mellom foreldre føre til stress hos barn?, hvordan kan bostedsordning påvirke barns psykiske helse?, hvilke bostedsordninger gir minst stress for barn?, hva kan foreldre gjøre for å støtte barnas psykiske helse etter samlivsbrudd?, hvordan påvirker 50/50 deling barnas trygghet?, kan barn takle delt bosted uten samarbeid mellom foreldrene?, hvilke tegn på angst kan oppstå hos barn med skilte foreldre?, hvordan kan foreldre støtte barnas emosjonelle helse etter skilsmisse?, hva er forskjellen mellom symmetrisk og asymmetrisk delt bosted?, hvordan kan høy konflikt mellom foreldre skade barnas velvære?, hva sier forskning om delt bosted og barns helse?, hva er beste løsning for barn ved foreldrekonflikt?, hvilke faktorer påvirker barnas velvære ved delt bosted?, hvordan kan man redusere stress for barn i delt bosted?, kan delt bosted være skadelig for barn ved konflikt?, hvilke bostedsordninger fungerer best ved foreldrekonflikt?, hvordan påvirker foreldrekonflikt barnas psykologiske utvikling?, hvordan håndtere barnas angst ved delt bosted?, er delt bosted stressende for barn?, hvordan takler barn som bor mest hos én forelder foreldrekonflikter?, er det sunt for barn å ha én hovedbostedsforelder?, hvorfor får barn angst av foreldrekonflikter?, kan en terapeut hjelpe barn med foreldrekonflikter?, hvordan velger man riktig bostedsløsning for barn etter skilsmisse?, er delt bosted alltid det beste for barna?, hvordan kan foreldrene samarbeide bedre etter skilsmisse?, hva er fordelene ved asymmetrisk delt bosted?, er bosted hos én forelder med lite samvær skadelig for barn?, hvordan påvirker foreldrenes kommunikasjon barnas trygghet?, kan konflikter gi depresjon hos barn?, hva er symptomene på stress hos barn med skilte foreldre?, hvorfor fører foreldrekonflikt til psykiske plager hos barn?, hvilke løsninger finnes for barnas velvære ved skilsmisse?, hvordan kan foreldre unngå konflikter etter brudd?, hvordan støtter man barn i asymmetrisk delt bosted?, hvordan påvirker dårlig samarbeid mellom foreldre barnas psyke?
Foreldrekonflikter og bostedsordninger: Hvordan samlivsbrudd påvirker barns psykiske helse
Når foreldre går fra hverandre, blir valg om barnas bosted avgjørende. Delt bosted, hvor barnet tilbringer...

Skal vi ha et saksforberedende møte?

Skal vi ha et saksforberedende møte

I barneloven § 61, første ledd, nr. 1, første setning står det at «Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det.»

Det er altså lovens utgangspunkt og da hovedregel at man skal forsøke å løse saken i et meklingsmøte før man lar saken gå til hovedforhandling og da avsi en dom som har både rettskraft og tvangskraft. Men mekling er noe som eventuelt skal gjøres der saken er egnet for det. Slik bestemmelsen er bygd opp synes hovedfokus å være å klarlegge tvistepunktene mellom partene og drøfte videre håndtering av saken.

Barneloven har altså egne prosessregler som er «lex specialis» – altså som går foran de generelle prosessreglene (tvisteloven.) Det er likevel slik at der barneloven ikke har regulert prosessen særskilt så skal tvisteloven utfylle prosessen.

Tvisteloven har en egen bestemmelse om tilsvarende forhold;

Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.
(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b) om saken bør behandles etter særlige regler,
c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e) om behandlingen av saken bør deles opp,
f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g) om sluttinnlegg skal inngis,
h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.
(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

Det spesielle er at tingrettene på tross av at spesiallovgivningen sier at videre håndtering av saken skal skje i et saksforberedende møte har lagt seg til å gjennomføre planleggingsmøter etter tvisteloven. Ikke nok med det, men de fleste domstolene (ikke alle) har endret listen som fremgår av tvisteloven til en egen tilpasset liste som er mer egnet i saker etter barneloven. Dette har de gjort etter en bred behandling av nedsatt faggruppe som har utarbeidet den nye listen.

At det skal gjennomføres planleggingsmøter også i saker etter barneloven, hvor det er særregler som sier at dette er et hovedfokus i det saksforberedende møtet gjør at de saksforberedende møtene får et litt annet innhold enn bestemmelsen beskriver. Det er sjeldent at tvistepunktene nå krever en avklaring når man møter i det saksforberedende møte og man har stevning, tilsvar og et planleggingsmøte i forkant. Det som skjer er at i de saksforberedende møtene blir hovedfokus megling (det som eventuelt skulle skje dersom saken var egnet for det) og hvor de fleste prosessuelle forhold allerede er avklart. Ikke nødvendigvis alle, for vi diskuterer ofte hva sakkyndig skal bidra med videre, men ellers er det ofte ikke mye prosessuell kartlegging.

Det handler til slutt om grensen mellom det planleggingsmøte kan være i saker etter barneloven, som er hvordan skal prosessen frem til det saksforberedende møtet være og i hvilket av disse to møtene prosessen etter det saksforberedende møtet skal planlegges.

Nasjonal veileder-schmeileder

 

planleggingsmøte tingretten barneloven

Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister (pdf)

på tross av at mange av dommerne rundt i landet har vært på kurs/seminar hvor den utarbeidede veilederen for behandling av saker etter barneloven kapittel 5-7 har vært tema, så er mange av kjørereglene man foreslår at domstolene skal følge for en mest mulig likeartet behandling for det rettssøkende publikum ikke implementert.

Dette gjelder flere av de saksbehandlingsregler som tematiseres og selv fra kursholders egen domstol har flere av kjørereglene ikke fått fotfeste.

Ett eksempel er planmøte-agendaen. I veilederen er det laget et forslag som hensyntar de spesielle problemstillinger som reises i saker etter barneloven. Fortsatt benytter mange domstoler, inkludert Oslo tingrett som den største, seg av den gamle og upassende malen som favner all sivilrett.

Planmøteagendaen som er utviklet til å passe slike saker i veilederen ser slik ut:

I planmøtet ønsker retten å få avklart blant annet:

1. Om det bør gjennomføres mekling i rettsmøte

2. Hvor mange timer som har vært meklet på familievernkontoret og om barna har vært hørt der

3. Om det skal holdes rettsmøter under saksforberedelsen

4. Om det er spesielle forhold ved saken som skal belyses, for eksempel ved innhenting av dokumentasjon fra barneverntjeneste, politi eller lignende. Høyt/langvarig konfliktnivå, ev. tidl. saker om samme tema, rus eller psykiatri, vold/overgrep, ulikt styrkeforhold, særlig behov hos barn, særlig behov pga. fremmed kultur, behov for tilsyn politianmeldelse, barnevernssak, utlendingssak eller annet

5. Om det er knytningspunkter til sak etter barnevernloven, straffesak, sak etter utlendingsloven som bør hensyntas/samordnes

6. Partenes syn på når og på hvilken måte barnet bør høres

7. Om det skal oppnevnes sakkyndig etter § 61 første ledd nummer 1 eller 3, om den sakkyndige bør ha særlig kompetanse på noe område, og om den sakkyndige og/eller dommer bør gjennomføre samtaler med partene og/eller barnet forut for rettsmøte

8. Om det er behov for tolk til rettsmøter

9. Om det kan ha noe for seg å vise partene tilbake til mekling med henvisning fra retten, barneloven § 61 nr. 2, oppnevne representant for barnet, barneloven § 61 nr. 5, innhente uttalelse fra barneverntjeneste/sosialtjeneste, barneloven § 61 nr. 6, innhente uttalelse/dokumentasjon fra andre, få fritak fra taushetsplikt

10. Hastesak, spørsmål om midlertidig avgjørelse

11. Andre forhold av betydning for saksforberedelsen

Den andre modellen som har rådet en stund og som mange fortsatt klamrer seg til er et direkte utdrag av tvisteloven § 9-4:

Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b) om saken bør behandles etter særlige regler,
c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e) om behandlingen av saken bør deles opp,
f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g) om sluttinnlegg skal inngis,
h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

 

Problemet med tvistelovens modell er at den ikke tar hensyn til den spesielle behandlingen som barnefordelingssaker/foreldretvistsaker er har som utgangspunkt etter Barneloven § 61, første ledd, nr. 1. Altså dette med Konflikt og forsoning og de møter som følger denne modellen. KOF-modellen gjør at man kan svare ja på bokstav a) og c) alltid. Det vil aldri være ja på b), d) og e) – samt at f) alltid blir behandlet under eller etter  KoF-møtet. Vi vet også at det alltid vil være en sakkyndig med fra starten og at det meste av planlegging rundt en hovedforhandling må utstå til man har forsøkt KoF-prosessen. Møter etter denne ikke-passende listen ender som regel opp med et spørsmål om når skal saksforberedende møte avholdes. En øvelse som ikke er nødvendig å ta i et formelt fjernmøte, men kunne lett vært gjort ved epostkorrespondanse.

Den nye modellen som fremgår av nasjonal veileder skulle vært påtvunget samtlige landets domstoler og dommere slik at man får en god, ensartet og forutsigbar planleggingsfase.

Planmøte i saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar

planleggingsmøte

Sivile saker som er anlagt for domstolene skal det som hovedregel gjennomføres et planleggingsmøte

§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b) om saken bør behandles etter særlige regler,
c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e) om behandlingen av saken bør deles opp,
f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g) om sluttinnlegg skal inngis,
h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

 

I barneloven har man en egen planleggingsbestemmelse i barneloven § 61:

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.


I realiteten blir ofte planleggingsmøtene et spørsmål om bruk av sakkyndig og tidspunkt for saksforberedende møte. Ettersom det i barneloven er et eget system hvor det saksforberedende møtet innehar mange av de samme elementene som et planleggingsmøte ellers inneholder kan det virke overflødig i denne sakstypen. Det kan være nyttig med slike planmøter også i barnesaker, men som oftest er det for at man har behov for å få i gang samvær eller stoppe flytting eller annet som ikke kan vente til det saksforberedende møtet.