Politiets rolle i barnefordelingssaker

Mange tenker at alt som er knyttet til rett og urett er en politisak. Kanskje brytes en samværsavtale eller kanskje reiser samværsforelderen bort en helg med barnet på tross av at hun eller han lovet at samværet skulle foregå et annet sted.

Utgangspunktet er at politi og påtalemyndighet ikke har noe som helst med sivile saker å gjøre. Da selvfølgelig også saker tilknyttet barnefordelingsspørsmål. Det er selvfølgelig unntak hvor noe straffbart skjer (vold etc), men i de begrensede tilfeller uten at det skjer noe kriminelt, er det i tråd med tvangskraft-reglene at politiet har en rolle hvor de sørger for tilbakelevering hvor retten har avsagt kjennelse i det enkelte tilfellet.

Likevel er det flere innad i politiet som strekker ut en hånd når det er behov for hjelp. Noen ganger gjør dette mye mer skade en godt. Mange ganger legger politiet første mann til mølla prinsippet til grunn mht hva som har skjedd og burde i stedet hatt et stramt forhold til hva som er deres rolle i samfunnet. Det skal ikke være politiets rolle å avgjøre hva som er et barns beste uavhengig av en rettslig vurdering.