prosessledelse i barnesaker

Prosessledelse som ivaretar barnets beste, partenes tillit og rettens integritet

av
Prosessledelse som ivaretar barnets beste

Skreddersydd prosessledelse, tydelige vurderinger av egnethet for mekling og målrettet bruk av sakkyndighet er nødvendig for å unngå at formaninger undergraver tilliten. Når dommeren innkaller til saksforberedende møte, bør rammen være tydelig fra start: Møtet skal gi retning, ikke gi fasit. Det skal identifisere hva som krever opplysning, og hvordan det best lar seg gjøre. … Les mer

Sakshåndteringen etter barneloven § 59: tempo, forliksvurdering og prosessuelle rammer

av
Når gjelder barneloven § 59?, Hva innebærer dommerens plikt til å påskynde saken?, Hva er målet for saksbehandlingstid i første instans?, Hvor raskt skal dom avsies etter hovedforhandling?, Hvordan skal forlik vurderes på hvert trinn?, Kan dommeren bruke sakkyndig til mekling?, Når skal retten avstå fra mellomløsninger?, Hvordan balanserer retten tempo og forsvarlighet?, Hvilken rolle har tvisteloven i foreldretvister?, Når går barnelovens særregler foran tvisteloven?, Hva betyr ikke-dispositiv karakter i disse sakene?, Hvilke prosessuelle tiltak kan retten bruke etter § 61?, Hvordan sikres tilstrekkelig opplysning av saken?, Når er muntlig saksforberedelse hensiktsmessig?, Hvordan bør retten styre bevisførselen?, Hva er dommerens meklingsplikt før hovedforhandling?, Når skal retten respektere parts ønske om dom?, Hvordan påvirker barnets beste prosessledelsen?, Hvilke tiltak kan redusere saksbehandlingstiden?, Hvordan samspiller domstolloven og barneloven § 59?

Prioritet og fremdrift i retten Barneloven § 59 etablerer en aktiv styringsplikt for retten. Dommeren skal påskynde saken «så mykje som mogeleg». Bestemmelsen er mer enn en programerklæring; den angir et prosessledende prinsipp som skal ligge til grunn fra sak reises til dom avsies. Forarbeidene presiserer at barnefordelingssaker skal prioriteres ved domstolene. Det angis et … Les mer