Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse som berører barn på en dyptgripende måte, og konsekvensene kan være betydelige for både barn og foreldre. Når foreldre går hver til sitt, kan barna oppleve en rekke følelsesmessige utfordringer, inkludert sorg, sinne, tristhet, skyldfølelse og usikkerhet. Disse følelsene kan føre til at barnet utvikler samværsvegring, som er en tilstand … Les mer
Når familien står overfor utfordringer, kan barn og unge også føle byrden av disse vanskelighetene. I slike situasjoner er det avgjørende å tilby dem en plattform hvor de kan uttrykke seg fritt og motta den nødvendige støtten. Familievernet står som en støttespiller i slike øyeblikk, tilbyr individuelle samtaler og veiledning skreddersydd for barn og unge. … Les mer
Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 2 fastsetter klare retningslinjer for hvilken kompetanse medlemmene av kommisjonen skal besitte. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å sikre en grundig og profesjonell behandling av saker som angår barns rettigheter og velferd. Medlemmene av kommisjonen må besitte relevant faglig kompetanse som er direkte knyttet til kommisjonens ansvarsområder. Dette … Les mer
I Prop.85 L (2012–2013), hvor Endringer i barnelova med fokus på barneperspektivet i foreldretvister ble gjennomgått, pekes det tydelig på en særegen form for omsorgssvikt. Denne typen omsorgssvikt har en tendens til å opptre i kombinasjon med andre former for omsorgssvikt, og dette komplekse samspillet resulterer i en økt totalbelastning på barnets situasjon. Det blir … Les mer
Når samværet stanses, er det avgjørende å håndtere situasjonen på en måte som minimerer belastningen for barnet og legger grunnlaget for en trygg og stabil fremtidig samværssituasjon. Dette innebærer ofte en grundig gjennomgang av samværsforelderens kompetanse og evne til å ivareta barnets behov. Gjennom ulike tiltak og opptrappingsplaner kan man forsøke å reintrodusere barnet til … Les mer
Når foreldre går hver til sitt, kan det være en utfordrende tid for barna. Å møte barnas grunnleggende behov er av største viktighet i denne situasjonen. Forutsigbarhet og stabilitet er essensielt for barnets trivsel. Å ha klare rammer og ordninger kan gi barnet trygghet i en tid preget av endringer. Samtidig kan det være utfordrende … Les mer
Omsorgssvikt er en alvorlig problemstilling som berører ikke bare individuelle familier, men også samfunnet som helhet. Når vi snakker om omsorgssvikt, refererer vi til en manglende evne hos foreldre eller omsorgspersoner til å gi barn den nødvendige omsorgen, støtten og beskyttelsen de trenger for sunn vekst og utvikling. Dette kan omfatte alt fra fysisk forsømmelse … Les mer
Tilknytning er en essensiell del av barns psykiske utvikling, og forståelsen av denne komplekse dynamikken spiller en viktig rolle for omsorgspersoner. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av tilknytning og hvordan det påvirker barns oppvekst. Tilknytning handler om det dype behovet barn har for å føle seg knyttet til sine omsorgspersoner, vanligvis foreldre eller … Les mer
I en familiesammenheng kan lojaliteten til foreldre være en kilde til styrke og trygghet for et barn, men i visse tilfeller kan denne lojaliteten bli utfordret av en konflikt mellom foreldrene. Dette fenomenet, kjent som lojalitetskonflikt eller lojalitetsskvis, oppstår når barnet føler seg tvunget til å ta side i foreldrenes konflikt og dermed støtte den … Les mer
Tilknytningspsykologi er en teori innenfor psykologien som fokuserer på hvordan mennesker etablerer og opprettholder relasjoner til andre mennesker, spesielt til omsorgsgivere og kjærester. Hovedpunktene i tilknytningspsykologilæren inkluderer: Tilknytningsatferd: Tilknytningsatferd er en medfødt atferd som er utviklet for å opprettholde nærhet til omsorgsgiveren. Tilknytningsstiler: Tilknytningsstiler refererer til de ulike måtene mennesker utvikler for å håndtere separasjon … Les mer
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever grundig vurdering. I rettssaker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det essensielt å klargjøre distinksjonen mellom juridisk fastsatt samvær og behandlingskontakt. I saker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom begrepene «samvær» og «behandlingskontakt.» Dette … Les mer
Å være involvert i en juridisk prosess, spesielt i barnesaker, kan være en av de mest stressende og emosjonelt krevende situasjonene man kan oppleve. Dette er spesielt sant når du er under utredning av en sakkyndig. Hvis du for øyeblikket gjennomgår en slik prosess, er det viktig å vite at du ikke er alene, og … Les mer
Foreldrefremmedgjøring, en skadelig praksis der én forelder forsøker å vende barnet eller barna mot den andre forelderen uten rimelig grunn, kan få langvarige og ødeleggende konsekvenser for voksne barn. Denne formen for psykologisk overgrep, selv om den ikke alltid anerkjennes som en diagnose, har alvorlige psykologiske og sosiale virkninger som kan vare inn i voksenlivet. … Les mer
Psykisk helse og nevrokognitiv fungering er aspekter som kan påvirke utfallet av foreldretvister. I mange tilfeller kan mandatet til den sakkyndige innebære en vurdering av foreldrenes og/eller barnets helse, personlighet, evnenivå eller nevrokognitive funksjoner. Det viktigste er å beskrive og vurdere hvordan helseutfordringer, reaksjonsmønstre, personlighetstrekk, eller nevrokognitive utfordringer påvirker foreldrenes omsorgsutøvelse eller barnets omsorgsbehov. Hva … Les mer
Foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er to utbredte og alvorlige problemstillinger i barneretten som påvirker mange familier og barn. Selv om de kan ha forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan ha negative konsekvenser for barnets mentale helse og utvikling. Foreldrefremmedgjøring kan defineres som en situasjon der et barn blir manipulert til å avvise … Les mer
For barn med høy sensitivitet kan selv små opplevelser utløse sterke følelser av smerte og ubehag, noe som ofte går under radaren for de som har lavere sensitivitet. En bittelite rift i huden kan føles som en alvorlig skade. Små barn har en tendens til å uttrykke disse følelsene, og vår respons på disse uttrykkene … Les mer
Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av … Les mer
En av de mest kjente dommene fra den europeiske menneskerettsdomstolen som omhandler barn og artikkel 8 er saken «X and Y v. Netherlands» fra 2010. Denne saken dreide seg om en nederlandsk kvinne som fikk tvangsplassert sine to barn i fosterhjem på grunn av deres oppførsel. Kvinnen hevdet at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse … Les mer
Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen … Les mer
Tilknytningspsykologi er en viktig del av barnets utvikling, og det er spesielt relevant for barn som er rundt 4 år gamle. Dette er en alder hvor barn begynner å utvikle en større grad av selvstendighet, men fortsatt har et sterkt behov for trygghet og støtte fra foreldrene sine. Her er noen av de viktigste aspektene … Les mer