psykologisk støtte – Barnerettsbloggen

Samværsvegring

24. juni 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse som berører barn på en dyptgripende måte, og konsekvensene kan være betydelige for både barn og foreldre. Når foreldre går hver til sitt, kan barna oppleve en rekke følelsesmessige utfordringer, inkludert sorg, sinne, tristhet, skyldfølelse og usikkerhet. Disse følelsene kan føre til at barnet utvikler samværsvegring, som er en tilstand der barnet uttrykker sterkt motstand mot å ha samvær med en eller begge av sine foreldre over en lengre periode.

Årsakene til samværsvegring kan være mangfoldige, og det er ingen ensartet forklaring på hvorfor det oppstår. Barn reagerer ulikt på samlivsbrudd, og det kan være individuelle faktorer som spiller inn. Samværsvegring kan ha alvorlige konsekvenser for barnets psykiske helse, og det er dokumentert at det kan føre til tilstander som angst, depresjon, aggressiv oppførsel og forsinket utvikling.

Det generelle synet er at samvær med begge foreldre er det beste for barnet, da det bidrar til å opprettholde båndene til begge foreldre og gir barnet muligheten til å ha en stabil og trygg oppvekst. Imidlertid er det viktig å erkjenne at hva som er best for det enkelte barn når det gjelder samvær etter et samlivsbrudd, er en kompleks vurdering.

I mange tilfeller kan det være nødvendig med profesjonell hjelp fra for eksempel barnevernet eller familierådgivere for å håndtere samværsvegring på en hensiktsmessig måte. Det er viktig at både foreldre og fagpersoner involvert tar hensyn til barnets beste og arbeider sammen for å finne løsninger som ivaretar barnets behov på best mulig måte.

Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn?

17. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Å flytte til et annet land med barn er en beslutning som innebærer betydelige utfordringer og konsekvenser, ikke bare for de voksne involverte, men også for barna selv. I tillegg til de åpenbare praktiske aspektene ved å flytte til et nytt sted – som å tilpasse seg en ny kultur, et nytt skolesystem og et nytt sosialt miljø – er det også viktige juridiske og psykologiske hensyn som må tas i betraktning.

Når en forelder vurderer å flytte til utlandet med barnet, enten det er som følge av arbeid, familieforpliktelser eller personlige preferanser, må man nøye veie fordeler og ulemper. En av de mest presserende bekymringene er hvordan flyttingen vil påvirke barnets forhold til den forelderen som blir igjen i hjemlandet, samt til den forelderen som flytter med barnet.

I mange tilfeller vil den geografiske avstanden og eventuelle tidsforskjeller gjøre det utfordrende å opprettholde regelmessig kontakt med den ikke-bosatte forelderen. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barnets følelse av tilknytning og samhørighet med begge foreldrene. Spesielt for eldre barn, som allerede har etablert seg med venner og skole i hjemlandet, kan en slik flytting være svært traumatisk og føre til følelsesmessige og sosiale utfordringer.

I rettslige spørsmål knyttet til flytting til utlandet, blir det ofte nødvendig å vurdere hva som vil være til barnets beste på kort og lang sikt. Dette innebærer å ta hensyn til en rekke faktorer, inkludert barnets ønsker og meninger, tilknytning til hjemlandet, kulturell identitet, og muligheter for utdannelse og arbeid i både hjemlandet og destinasjonslandet.

Samtidig må man ikke overse barnas sårbarhet i slike situasjoner. Flytting til utlandet kan være spesielt belastende for barn som allerede opplever konflikt mellom foreldrene eller som sliter med emosjonelle eller atferdsmessige problemer. Å bryte opp etablerte bånd til venner og skole i tillegg til å tilpasse seg et helt nytt miljø kan forverre disse problemene og ytterligere svekke barnets trivsel og utvikling.

Derfor er det avgjørende at alle beslutninger om å flytte til utlandet med barn blir nøye vurdert og at barnets beste alltid blir satt først. Dette krever ofte en grundig analyse av både juridiske, psykologiske og praktiske aspekter av situasjonen, samt å lytte til barnets egne ønsker og behov. Bare ved å ta en helhetlig tilnærming kan man sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte i saker om flytting til utlandet.

Omsorgssvikt

15. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Omsorgssvikt er en alvorlig problemstilling som berører ikke bare individuelle familier, men også samfunnet som helhet. Når vi snakker om omsorgssvikt, refererer vi til en manglende evne hos foreldre eller omsorgspersoner til å gi barn den nødvendige omsorgen, støtten og beskyttelsen de trenger for sunn vekst og utvikling. Dette kan omfatte alt fra fysisk forsømmelse og vold til emosjonell neglisjering og psykisk mishandling.

Det er viktig å forstå at omsorgssvikt ikke bare handler om åpenbare former for misbruk eller forsømmelse, som fysisk vold eller seksuelt overgrep. Emosjonell omsorgssvikt, for eksempel, kan være like skadelig for et barns mentale og emosjonelle velvære. Dette inkluderer handlinger som å ignorere barnets følelsesmessige behov, konstant kritikk, eller å utsette barnet for konstant stress og angst.

I tillegg til de direkte konsekvensene for barnets velvære, kan omsorgssvikt også ha langsiktige konsekvenser som påvirker barnets evne til å danne sunne relasjoner, håndtere stress og utfordringer, og oppnå suksess senere i livet. Forskning har vist at barn som utsettes for omsorgssvikt, er mer sannsynlig å oppleve psykiske problemer som angst og depresjon, og kan også ha økt risiko for å utvikle adferdsproblemer og rusmisbruk senere i livet.

I tillegg til de individuelle konsekvensene, har omsorgssvikt også samfunnsmessige konsekvenser. Barn som ikke får den nødvendige omsorgen og støtten de trenger, kan bli en belastning for samfunnet i form av økte kostnader for helsetjenester, spesialundervisning og rettshåndhevelse. Derfor er det avgjørende at samfunnet tar ansvar for å identifisere og adressere tilfeller av omsorgssvikt, både for å beskytte barna og for å sikre samfunnets fremtidige trivsel og produktivitet.

Når det gjelder å håndtere tilfeller av omsorgssvikt, er det viktig å ha et helhetlig og koordinert tilnærming. Dette innebærer å tilby støtte og ressurser til familier i nød, samtidig som man sikrer barnas sikkerhet og velvære. Tidlig intervensjon er nøkkelen, da det kan bidra til å forhindre at mindre problemer eskalerer til alvorlig omsorgssvikt.

Det er også viktig å erkjenne at omsorgssvikt ofte er knyttet til andre sosiale og økonomiske faktorer, som fattigdom, rusmisbruk og psykiske helseproblemer. Derfor må tiltak for å bekjempe omsorgssvikt også adressere disse underliggende årsakene. Dette kan omfatte tiltak som å styrke sosiale støttenettverk, tilby tilgang til helsetjenester og psykisk helsebehandling, og gi økonomisk støtte til familier i nød.

Samlet sett er omsorgssvikt en kompleks og alvorlig problemstilling som krever et samlet og målrettet respons fra samfunnet. Ved å prioritere barnas velvære og sikkerhet, kan vi bidra til å sikre en sunn og trygg oppvekst for alle barn.

Hvordan påvirker foreldrestridighetene barnas velvære?

2. november 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

foreldrestridigheter, barnas velvære, barneverntjenesten, konfrontasjoner, familiens trivsel, mentalt velbefinnende, følelsesmessig støtte, fysisk trygghet, barnevernloven, beskyttelse av barn, foreldres uenigheter, barnets interesser, offentlige saker, barneoppdragelse, plikt til å undersøke, privat konflikt, barnets trivsel, barns sikkerhet, foreldrekonflikter, omsorgssvikt, veiledning i oppdragelse, foreldres samarbeid, foreldrerettigheter, barns rettigheter, familiens ve og vel, psykologisk støtte, barnevernets rolle, barnets beste, konfliktløsning, familierådgivning. foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I hjertet av enhver foreldres mål ligger et ønske om å sikre sine barns trivsel. Men hva skjer når det oppstår spenninger mellom foreldrene som kaster en skygge over familieenheten? Konfrontasjoner mellom foreldre kan, om de blir ubehandlede og alvorlige, ha dype ringvirkninger på barna de deler.

Når slike uenigheter varer lenge og forverres til det punktet at de svekker foreldrenes evne til å tilby omsorg, står vi overfor en situasjon hvor barnet kan lide mentalt, følelsesmessig og fysisk. Selv om opprinnelsen til slike stridigheter kan være mellom de voksne, kan konsekvensene strekke seg langt utover deres personlige uenigheter og direkte påvirke barnets hverdag.

I slike øyeblikk kan barneverntjenesten trå til for å beskytte barnets interesser. Selv om mange tenker på barnevernloven som en lovgivning som primært håndterer offentlige spørsmål, har den også en rolle i saker der foreldres konflikter kan skade barnet.

Det er også verdt å merke seg at selv i situasjoner hvor foreldrenes uenighet stammer fra forskjeller i hvordan de ser på barnets oppdragelse, har barneverntjenesten en plikt til å undersøke. Dette betyr at dersom en forelder søker barneverntjenesten for veiledning eller hjelp, kan ikke tjenesten avvise saken med den begrunnelsen at det er en “privat” sak mellom foreldrene.

Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

2. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når samværssabotasje har skjedd, kan det være vanskelig å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn. Samværssabotasje kan føre til at barna føler seg forvirret, engstelige og usikre på forholdet til den sabotøren forelderen. Men det er mulig å gjenoppbygge samværsforholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å gjenoppbygge samværsforholdet etter samværssabotasje:

Fokuser på barnet: Fokuser på hva som er best for barnet og ikke la dine egne følelser eller meninger dominere situasjonen. Ved å sette barnets behov først, kan du bygge tillit og respekt med barnet og gjenopprette forholdet.

Vær åpen og ærlig: Vær åpen og ærlig om hva som har skjedd og hvorfor samværssabotasje fant sted. Prøv å forklare situasjonen på en ikke-dømmende måte, og vis at du er villig til å lytte og forstå barnets perspektiv.

Vær tålmodig: Vær tålmodig og gi barnet tid til å venne seg til ideen om å ha samvær med den sabotøren forelderen igjen. Ikke press barnet til å tilbringe tid med den sabotøren forelderen hvis de ikke føler seg komfortable eller klare til det.

Bygg tillit gradvis: Bygg tillit gradvis ved å tilbringe tid sammen med barnet og den sabotøren forelderen i positive omgivelser. Dette kan være å gå på en tur, spille et spill eller gjøre en aktivitet sammen. Det kan bidra til å bygge en positiv opplevelse og gjenopprette forholdet.

Søk profesjonell hjelp: Søk profesjonell hjelp hvis du føler at du ikke kan håndtere situasjonen alene. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å reparere forholdet på og bidra til å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn.

Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen: Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den sabotøren forelderen for deg selv.

Ha realistiske forventninger: Ha realistiske forventninger til gjenoppretting av forholdet. Det kan ta tid og kreve tålmodighet og arbeid, men det er mulig å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje

Gi rom for barnets følelser: Gi rom for barnets følelser og respekter deres behov og ønsker. La dem vite at det er greit å føle seg forvirret og engstelig etter samværssabotasje, og at du er der for å støtte og hjelpe dem i å gjenoppbygge forholdet med den sabotøren forelderen.

Vær åpen for endringer: Vær åpen for endringer i samværsplanen hvis det er nødvendig. En fleksibel og realistisk samværsplan kan bidra til å redusere stress og konflikt og gjøre det lettere for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene.

Feire fremgang: Feire små og store fremskritt når gjenoppbyggingen av forholdet skjer. Det kan være å tilbringe en dag sammen med den sabotøren forelderen uten problemer, eller en positiv opplevelse barnet har hatt sammen med begge foreldrene. Dette kan bidra til å øke motivasjonen for videre gjenoppbygging og bidra til å styrke tilliten og forholdet mellom foreldre og barn.

Gjenoppbygging av forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje kan være en lang og utfordrende prosess, men det er mulig å reparere tilliten og gjenopprette forholdet med tålmodighet, åpenhet og arbeid. Ved å sette barnets interesser først og være villig til å samarbeide og kommunisere effektivt med den sabotøren forelderen, kan du bidra til å skape en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.