Barneverntjenesten er pålagt en oppgave som har stor betydning for barnets beste og trygghet. Denne oppgaven innebærer oppnevning av tilsynspersoner i saker der domstolen har fastsatt beskyttet samvær i henhold til barneloven § 43 a. Oppnevningen av tilsynspersoner er en viktig del av å sikre barnets rettigheter og trivsel under samvær med en forelder som kan ha begrensninger i omsorgen.
Som en del av denne oppgaven vil barneverntjenesten motta opplysninger om barnet og foreldrene. Det er viktig å merke seg at i denne prosessen gjelder de strenge reglene om taushetsplikt i henhold til barnevernloven § 6-7. Dette betyr at alle opplysninger som blir mottatt og behandlet i forbindelse med oppnevningen, skal behandles med den største grad av konfidensialitet.
Opplysningene som mottas i denne sammenhengen skal håndteres på samme måte som andre opplysninger som barneverntjenesten mottar i sitt daglige arbeid. Dette innebærer at de skal registreres som en melding etter barnevernloven § 4-2, som er en del av rutinene for dokumentasjon og oppfølging i barneverntjenesten.
Det er viktig å presisere at oppgaven med beskyttet tilsyn, som barneverntjenesten er pålagt etter domstolens pålegg, ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak i henhold til barnevernloven § 4-3. Dette betyr at oppnevningen av tilsynspersoner ikke nødvendigvis utløser en grundigere gransking av barnets situasjon.
Imidlertid er det også viktig å merke seg at i noen tilfeller kan barneverntjenesten, etter en nøye og konkret vurdering, finne det nødvendig å opprette en undersøkelsessak basert på de opplysningene de har mottatt i forbindelse med oppnevningen av tilsynspersoner. Dette vil skje dersom det er rimelig grunn til å tro at barnets beste krever en nærmere undersøkelse av situasjonen.