regulering – Barnerettsbloggen

I henhold til barneloven § 73, blir alle fastsatte bidrag indeksregulert årlig basert på konsumprisindeksen (KPI) fra SSB. Denne reguleringen skjer automatisk med mindre det foreligger en søknad fra en av partene, med mindre Nav selv tar opp saken til ny vurdering.

Det er viktig å merke seg at denne indeksreguleringen også gjelder for bidragsforskudd fastsatt etter forskotteringsloven, med mindre det foreligger en særskilt beslutning fra Stortinget om noe annet.

Utfyllende regler til bestemmelsen er gitt i forskrift av departementet i henhold til barneloven § 73 sjette ledd.

Endringer i bidragssatser skjer derfor i tråd med den generelle økonomiske utviklingen, som målt av KPI-en fra SSB. Dette sikrer at barnebidraget opprettholder sin reelle verdi over tid, og tar hensyn til inflasjon og økonomiske endringer i samfunnet.

Det er viktig for både bidragsmottaker og bidragsyter å være klar over disse reglene for regulering av barnebidraget, da de påvirker de økonomiske forpliktelsene knyttet til forsørgelsen av barnet.

Regelmessig oppdatering og informasjon om eventuelle endringer i bidragssatsene er avgjørende for å opprettholde en rettferdig og stabil bidragsordning som tar hensyn til barnets beste og begge parters økonomiske situasjon.

Derfor er det viktig å være oppmerksom på disse reglene og sørge for at eventuelle endringer blir håndtert på en rettidig og korrekt måte for å sikre at barnet får den økonomiske støtten det har krav på.

Familievernkontorene spiller en viktig rolle i å hjelpe familier med å løse konflikter og utfordringer. En viktig del av denne prosessen er å dokumentere samtaler og andre former for kommunikasjon mellom klienten og behandleren. Dette gjøres gjennom føring av klientjournal og meklingsprotokoll, som reguleres av forskrift 15. desember 2017 nr. 2105.

§ 5 i denne forskriften omhandler arbeidsdokumenter, som er en viktig del av dokumentasjonsprosessen. Arbeidsdokumenter kan være lyd- eller videobånd fra terapisituasjoner, visuelle illustrasjoner som flip-over-ark eller klientens egne tegninger og notater. Disse dokumentene kan gi verdifull innsikt i klientens situasjon og hjelpe behandleren med å utvikle en effektiv behandlingsplan.

Det er imidlertid viktig å være klar over at slike dokumenter krever samtykke fra klienten før de kan brukes som en del av journalen. Dette er en viktig etisk og juridisk beskyttelse for klienten, og det er behandlerens ansvar å sikre at samtykke blir gitt før opptak eller annen dokumentasjon blir gjort.

Videre er det viktig å merke seg at arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, må håndteres i samsvar med bestemmelsene i kapittel II i forskriften om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse dokumentene bør slettes når klientkontakten avsluttes og senest en måned etter siste kontakt.

Men hva med dokumenter som kan være nyttige for undervisning eller forskning? I slike tilfeller kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klientens samtykke. Det er også viktig å regulere i hvilke sammenhenger materialet kan brukes og tidfeste når materialet skal slettes.

Regulering av fastsatt barnebidrag og bidragsforskudd

Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid