respekt for barn – Barnerettsbloggen

I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å sikre barnets beste som et overordnet prinsipp. Denne lovforslaget, som enda ikke er vedtatt, innebærer en omfattende oppdatering av lovverket for å styrke barns grunnleggende rettigheter og anerkjenne deres stemme i større grad i saker som angår dem selv.

Et nytt grunnprinsipp: Barnets beste (§ 1-1)

En viktig del av forslaget er paragraf 1-1, som erstatter den tradisjonelle formålsparagrafen og setter barnets beste som lovens bærende grunnprinsipp. Dette innebærer at hensynet til barnets beste vil være retningsgivende for alle deler av loven. Denne bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste skal gjelde på tvers av ulike saker, men også at det ikke kan «overstyre» andre konkrete krav i loven. Det innebærer at hver avgjørelse som berører barn, fra foreldretvister til spørsmål om foreldreansvar, skal vurderes med barnets beste i fokus, men innenfor lovens helhetlige rammer.

Samfunnets ansvar og barns rett til respekt

Inspirert av barnevernloven er barnelovens § 1-1 andre punktum formulert for å synliggjøre hvordan samfunnet skal møte barn med respekt og grunnleggende verdier – uansett om det gjelder barnevern, foreldretvister, eller andre avgjørelser som angår barns rettigheter. Ved å inkludere verdien «respekt» tydelig, fremhever forslaget hvordan barna skal møtes på likeverdige vilkår i alle sammenhenger, noe som gjenspeiler en helhetlig tilnærming til barns rettigheter i samfunnet. Dette har vært viktig for utvalget, både for å gjøre lovteksten mer tilgjengelig og for å vise at respekten for barn er en grunnleggende verdi i alle deler av lovverket.

Hvorfor er denne utredningen viktig?

NOU 2020:14 løfter frem hvordan barns rettigheter kan styrkes i lovverket og setter fokus på å modernisere barns rett til medbestemmelse og respekt. Dette lovforslaget kan få betydning for rettssaker, familievern og barnets rolle i rettssystemet, der barnets beste blir vurdert grundigere og mer nyansert. Hensynet til barnets beste er tydeliggjort i flere deler av lovforslaget, inkludert spesifikke bestemmelser om foreldretvister og foreldreansvar, som sikrer at barns perspektiv skal veie tungt.

Ved å modernisere barneloven med barnets beste som en kjerneverdi, bidrar NOU 2020:14 til å bygge et samfunn som anerkjenner barnas stemme, behov og rettigheter – en utvikling som mange ser på som avgjørende for fremtidens familier og barn.

I NOUen er bestemmelsen foreslått å se slik ut:

§1-1 Det beste for barnet

I alle avgjerder og handlingar etter denne lova
skal eit grunnleggjande omsyn vere kva som er
best for barnet. Lova skal medverke til at barn og
unge blir møtte med kjærleik og respekt og får ein
trygg oppvekst.

Trenger du bistand i foreldrekonflikt etter barneloven kan du ta kontakt uforpliktende her: Kontaktskjema

Den foreslåtte bestemmelsen om foreldreansvar som nå er ute på høring, representerer en tydelig presisering og utvidelse av pliktene som følger med det juridiske foreldreansvaret. Ved å sammenligne de nye bestemmelsene (§ 6-4 og § 6-5) med den gjeldende § 30, fremkommer det flere vesentlige forskjeller som reflekterer en økt vektlegging av barnets beste og foreldreansvarets innhold.

Den nåværende bestemmelsen i § 30 gir en generell ramme for hva foreldreansvaret innebærer, med hovedfokus på barnets rett til omsorg og forsvarlig oppdragelse. Det er en forutsetning at foreldrene skal handle ut fra barnets interesser og behov, noe som ligger til grunn for alle avgjørelser som treffes. Bestemmelsen inneholder også et forbud mot vold og annen skadelig behandling, samt en henvisning til vergemålsloven for økonomiske beslutninger.

I motsetning til § 30, fremstår den nye bestemmelsen i § 6-4 som en mer detaljert regulering av omsorgsplikten. Det presiseres at barnets beste skal stå i første rekke, noe som løfter denne prinsippbestemmelsen fra den gjeldende lovens generelle krav om å handle ut fra barnets interesser. Den nye bestemmelsen legger også vekt på foreldrenes ansvar for å gi kjærlighet og respekt for barnets egenverd, noe som utvider omfanget av hva som anses som barnets rett til omsorg.

Videre er § 6-5 i den foreslåtte loven en presisering av rettigheter og plikter i beslutningstaking knyttet til personlige forhold. Denne bestemmelsen understreker betydningen av samarbeid mellom foreldrene ved felles foreldreansvar og krever at den andre forelderen får anledning til å uttale seg ved viktige avgjørelser, selv når bare én av foreldrene har foreldreansvaret alene. Dette er en utvidelse sammenlignet med § 30, hvor samarbeid nevnes, men uten den samme grad av detaljert regulering.

Sammenlignet med § 30, som kun henviser til vergemålsloven for økonomiske spørsmål, opprettholder § 6-5 denne henvisningen, men med en klarere avgrensning av hva som faller inn under økonomiske beslutninger. Denne avgrensningen kan tolkes som et forsøk på å tydeliggjøre skillet mellom personlige og økonomiske forhold, og dermed gi større forutsigbarhet i hvordan foreldreansvaret skal utøves.

Den nye lovteksten reflekterer en utvikling mot en mer omfattende regulering av foreldreansvaret, der barnets beste og respekt for barnets egenverd fremheves tydeligere enn tidligere. De nye bestemmelsene legger opp til en mer detaljert og forpliktende regulering, der både omsorgsplikten og retten til å ta avgjørelser i barnets personlige forhold presiseres på en måte som gir mindre rom for tolkning og skjønn sammenlignet med den nåværende § 30.

Dette antyder en lovgivningsmessig trend mot å styrke barns rettigheter og å konkretisere foreldrenes plikter, noe som kan anses som en respons på utviklingen i samfunnet og økt oppmerksomhet på barns rettigheter.

NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnet

Et nytt grunnprinsipp: Barnets beste (§ 1-1)

Samfunnets ansvar og barns rett til respekt

Hvorfor er denne utredningen viktig?

Mulige endringer i foreldreansvaret