Når samværet stanses, er det avgjørende å håndtere situasjonen på en måte som minimerer belastningen for barnet og legger grunnlaget for en trygg og stabil fremtidig samværssituasjon. Dette innebærer ofte en grundig gjennomgang av samværsforelderens kompetanse og evne til å ivareta barnets behov. Gjennom ulike tiltak og opptrappingsplaner kan man forsøke å reintrodusere barnet til samværsforelderen på en gradvis og forsvarlig måte.
I saker der det har vært midlertidig omsorgssvikt eller uklarhet rundt foreldrenes evne til omsorg, kan man gjennom opptrappingsplaner forsøke å sikre at samværet skjer på en trygg og hensiktsmessig måte. Dette kan inkludere avtaler om tilsynssamvær i begynnelsen, der barnet gradvis blir vant til å være sammen med den andre forelderen under tilsyn av en tredjeperson.
Det er viktig at retten følger nøye med på utviklingen og barnets reaksjoner under samværene. Observasjoner av samspill, glede ved gjensyn og andre indikatorer på barnets trivsel og trygghet spiller en sentral rolle i vurderingen av samværets hensiktsmessighet og fremgang. Dersom det oppstår bekymringer eller tegn til negativ påvirkning på barnet, må tiltak iverksettes for å sikre barnets ve og vel.
Det er også viktig å være oppmerksom på situasjoner der det er reell risiko for vold eller overgrep mot barnet. I slike tilfeller må hensynet til barnets sikkerhet veie tyngst, og det kan være nødvendig å avstå fra samvær inntil man har sikret tilstrekkelig beskyttelse for barnet.
