Høringsutkastet til ny bestemmelse om foreldreansvar, § 6-12, inneholder en revidert regulering av retten til opplysninger om barnet. Sammenlignet med gjeldende § 47, er det noen merkbare endringer i både strukturen og innholdet.
I den nåværende § 47 har foreldrene med foreldreansvar en generell rett til opplysninger om barnet, med unntak for tilfeller hvor det kan være til skade for barnet. Reglene inkluderer også en plikt for den forelderen som har eneansvar, til å videreformidle informasjon til den andre forelderen, forutsatt at det ikke foreligger noen motstridende taushetsplikt. Denne retten er spesifikt rettet mot opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi.
Den foreslåtte § 6-12 har en liknende grunnstruktur, men med noen sentrale forskjeller. For det første opprettholder bestemmelsen retten til informasjon for foreldre med foreldreansvar, men den utvider også denne retten til foreldre uten foreldreansvar. Dette representerer en betydelig endring, der retten til informasjon ikke lenger er betinget av foreldreansvaret alene, men av en bredere rett for alle foreldre til å få informasjon, forutsatt at det ikke foreligger en skadevirkning for barnet eller en taushetsplikt.
Videre foreslår høringsutkastet en klarere prosedyre for klageadgang. Mens den gjeldende § 47 gir en generell klagerett til statsforvaltaren ved avslag på informasjonskrav, uavhengig av om avslaget er gitt av offentlige eller private, utvider den foreslåtte § 6-12 denne retten. Bestemmelsen klargjør at klageadgangen gjelder både for foreldre med og uten foreldreansvar, og at statsforvaltaren kan inndra retten til informasjon i særlige tilfeller. Dette gir statsforvaltaren en mer sentral rolle i vurderingen av slike saker, samtidig som den legger opp til en mer detaljert vurdering av hver enkelt sak.
En annen viktig nyanse i høringsutkastet er presiseringen av tilfellene der opplysninger kan nektes. I den nåværende lovteksten er det generelt angitt at opplysninger kan nektes dersom de er skadelige for barnet. Høringsutkastet utvider denne vurderingen, og gir en tydeligere hjemmel for å avslå informasjon når det er til fare for barnet, og for å inndra informasjonsretten i helt spesielle tilfeller.
Oppsummert viser sammenligningen at den foreslåtte § 6-12 bringer en større grad av detaljert regulering, særlig når det gjelder rettighetene til foreldre uten foreldreansvar, og klageadgangen. Forslaget innebærer også en større grad av statsforvalterens inngripen og vurdering i disse sakene, noe som potensielt kan gi bedre beskyttelse for barnet, men også reise nye spørsmål om balanseringen av foreldrerettigheter.