Foreldretvister er krevende saker som krever dyptgående vurderinger og nøye behandling av bevis. I dette innlegget skal vi se nærmere på sakkyndiges rolle i foreldretvister, og hvordan retten bruker sakkyndigbevis.
I mange foreldretvister blir det oppnevnt sakkyndige for domstolene for å gi en fagkyndig utredning av barnets situasjon. Sakkyndigbeviset er ofte sentralt i rettens vurdering av saken. Spørsmålet som reises er hvilken rolle sakkyndige har i retten og hvilken betydning sakkyndigbeviset får.
I 2019 utgjorde saker etter barneloven 19% av innkomne tvistesaker for tingretten. Hvert år behandler domstolene et stort antall saker hvor foreldre av ulike årsaker ikke kommer til enighet om spørsmål rundt barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Gjennom sin fagkunnskap og kartlegging av barnets situasjon, er sakkyndige en verdifull aktør i foreldretvister. Men kritikk har blitt rettet mot bruken av sakkyndige, deres betydning for utfallet av saker, og mangler ved sakkyndig rapporter.
En sentral problemstilling er hvilken betydning sakkyndige og deres vurderinger har for utfallet av foreldretvister. Et annet spørsmål er hvordan retten vurderer sakkyndigbeviset for å sikre at sakens utfall blir til barnets beste.
Sakkyndige kan ha ulike roller etter barneloven. De kan fungere som meklere, veiledere og utredere. Denne oppgaven fokuserer særlig på utreder-rollen. Det gjøres rede for sakkyndiges mekler- og veilederrolle, men hovedfokus er på utreder-rollen.
I en empirisk analyse av rettsavgjørelser, kan man finne hvordan sakkyndigbeviset brukes i praksis, og hvilken betydning det har for rettens bevisbilde. Denne analysen kan gi innsikt i sakkyndigbevisets betydning for retten og i hvilken grad retten foretar selvstendige vurderinger av sakkyndigbeviset.
Rettspraksis viser at sakkyndige spiller en viktig rolle i foreldretvister, og at sakkyndigbevis ofte har stor innvirkning på sakens utfall. Men dette reiser også spørsmål om rettens bruk av sakkyndige og sakkyndigbevis. Hvordan sikres det at sakkyndige følger klare retningslinjer, og at sakkyndigrapporter er pålitelige og av god kvalitet? Dette er viktige spørsmål som fortjener videre diskusjon og undersøkelse.