I barnefordelingssaker spiller sakkyndige en vesentlig rolle, spesielt når det gjelder spesifikke problemstillinger som psykisk helse, rusproblemer eller lignende. Prosessen for oppnevning av sakkyndige er regulert og innebærer nøye overveielser og skritt som må følges for å sikre en rettferdig og effektiv rettsprosess.
I tilfeller der det er uenighet om det skal oppnevnes en sakkyndig for utredning i henhold til § 61 første ledd nr. 3, oppstår det en tvist om bevis. Denne typen tvist må avgjøres ved kjennelse. Et relevant eksempel er Høyesteretts kjennelse HR-2021-1012-U, som illustrerer prosedyren for håndtering av slik uenighet.
Når en sakkyndig blir oppnevnt, er det essensielt å utarbeide et detaljert mandat. Dommeren bør vurdere om mandatet skal avgrenses til spesifikke aspekter som retten trenger ytterligere utredet. Dette kan inkludere spørsmål om psykisk helse, rusproblemer, eller andre relevante forhold i den spesifikke saken.
Før mandatet endelig besluttes, bør rettens utkast til mandat forelegges for partene og den sakkyndige for eventuelle kommentarer og innspill. Dette sikrer en transparent prosess hvor alle involverte parter har mulighet til å gi sin mening om mandatets omfang og fokus.
Det er også utarbeidet en egen veileder for sakkyndige utredninger i foreldretvister. Denne veilederen er et viktig verktøy for å sikre at sakkyndige arbeider innenfor de rammene og standardene som er forventet i rettsprosesser. Veilederen gir detaljert informasjon om hvordan sakkyndige bør nærme seg utredningene og gir retningslinjer for rapportering og samhandling med retten og partene.