Når det gjelder foreldretvistsaker, spiller bruk av sakkyndige en vital rolle i domstolsprosessen. Disse sakene, som ofte preges av høyt konfliktnivå mellom foreldrene, kan innebære alvorlige anklager som vold, overgrep, rusproblematikk, eller psykiske lidelser. Det er derfor avgjørende at domstolene har tilgang til adekvat fagkunnskap, som ikke alltid er til stede internt i rettssystemet. Ekspertisen fra sakkyndige, som kan være psykologer eller medisinere, bidrar til en mer informert og rettferdig behandling av saken.
Barneloven § 61 understreker denne viktigheten ved å legge til rette for en variert bruk av sakkyndige. Disse ekspertene kan inneha ulike roller utover tradisjonell utredning. For eksempel, i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 3, kan sakkyndige delta i saksforberedende møter. Dette er viktig fordi barnet, som står sentralt i saken, ikke er en formell part i prosessen, men deres velferd og behov er alltid i fokus.
Domstolene har flere alternativer når det gjelder mekling i foreldretvister. De kan utføre meklingen selv, med eller uten støtte fra sakkyndige, eller la en sakkyndig håndtere meklingen direkte. Sakkyndiges bistand kan være avgjørende i disse situasjonene for å fremme konstruktiv kommunikasjon og løsning mellom foreldrene.
En annen viktig funksjon sakkyndige kan ha er å føre samtaler med barnet, som tillatt under barneloven § 61 første ledd nr. 4. Dette gir barnet en mulighet til å uttrykke sine tanker og følelser i et trygt og støttende miljø. Videre, ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 7, kan domstolen gi foreldrene mulighet til å prøve ut en foreløpig avtale i en bestemt periode. I en slik prøveperiode kan sakkyndige også ha en rolle i å veilede foreldrene, noe som kan bidra til en bedre forståelse og praktisering av avtalen.