rettigheter for barn

Regelverk rundt flytting for barn ut av landet og opphold utenfor landet

av
Regelverk rundt flytting for barn ut av landet og opphold utenfor landet

Barneloven § 40 regulerer spørsmål knyttet til flytting av barn ut av landet og opphold utenfor landet i tilfeller der foreldrene har foreldreansvar. Hvis den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan den andre ikke motsi at barnet flytter ut av landet. Dersom foreldrene har foreldreansvaret sammen, kreves det samtykke fra begge foreldrene for at barnet skal flytte ut av landet eller ta opphold utenfor landet som varer lenger enn kortere utenlandsferier.

Dersom barnet er fylt 12 år, må det gi sitt samtykke til en avgjørelse etter første og andre ledd hvis barnet skal flytte eller ta opphold uten en forelder med foreldreansvar. Hvis foreldrene er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet eller hvor barnet skal bo fast, kan ikke barnet flytte ut av landet før saken er avgjort.

Denne bestemmelsen har som formål å beskytte barnets beste ved å sikre at barnet ikke blir utsatt for en utilsiktet flytting ut av landet eller et lengre opphold uten samtykke fra begge foreldrene eller barnet selv. Det er viktig å merke seg at selv om en av foreldrene har foreldreansvaret alene, må den andre forelderen fortsatt bli informert om barnets flytting ut av landet, og det er mulig for den andre forelderen å be om at saken blir prøvd i retten dersom de mener at flyttingen vil være skadelig for barnet.

I saker der foreldrene er uenige om flytting ut av landet eller opphold utenfor landet, er det viktig at barnets beste blir vurdert nøye av retten før det blir tatt en avgjørelse. Retten vil ta hensyn til flere faktorer, inkludert barnets tilknytning til begge foreldrene, nettverk, skolegang og helsetjenester. Videre vil retten vurdere foreldrenes evne til å samarbeide og deres vilje til å legge til rette for at barnet kan ha kontakt med begge foreldrene etter flyttingen.

I tilfeller der foreldrene er enige om flytting ut av landet eller opphold utenfor landet, er det likevel viktig å ha en klar avtale om hvordan samvær med den andre forelderen skal organiseres og opprettholdes. En tydelig avtale vil bidra til å sikre at barnet opprettholder en god og stabil relasjon med begge foreldrene, selv om det bor i et annet land.

FNs barnekonvensjon artikkel 5

av
Hvilke rettigheter har barn ifølge FNs konvensjon? Hvem har juridisk ansvar for barn i samfunnet? Hvorfor er veiledning og støtte viktig for barns utvikling? Hvordan påvirker omsorgspersoner barnets evner og anlegg? Hva innebærer det å gi tilpasset veiledning til barn? Hvilke rettigheter er anerkjent for barn i konvensjonen? Hvorfor er det viktig å respektere barnets rettigheter? Hva er det stedlige skikk? Hvem er verger for barn? Hvilke forpliktelser har samfunnet overfor barn? Hva er de grunnleggende prinsippene i barnerettigheter? Hvorfor er det viktig å ivareta barnets behov for støtte? Hvordan påvirker barns oppvekstmiljø deres utvikling? Hva kan samfunnet gjøre for å beskytte barns rettigheter? Hvordan fungerer barnevernet i praksis? Hva er de vanligste spørsmålene om barn og familie i juridisk sammenheng? Hvordan påvirker lovgivningen barns rettigheter? Hvordan håndteres foreldreretten i ulike juridiske systemer? Hvordan kan samfunnet bidra til å styrke omsorgen for barn? Hvordan kan vi sikre barns velferd på en effektiv måte? Hvilke utfordringer står overfor når det gjelder barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre forstå barns behov for støtte og veiledning? Hvordan kan vi øke bevisstheten om barns rettigheter i samfunnet? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid blir prioritert? Hvordan påvirker barns rettigheter samfunnsansvar? Hva er de vanligste spørsmålene rundt barns beskyttelse? Hvordan kan vi styrke barns rettigheter internasjonalt? Hvilke tiltak kan implementeres for å bedre barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe brudd på barns rettigheter? Hvordan kan vi sikre at barn får den nødvendige støtten de trenger? Hvordan påvirker omsorgspersoners holdninger barnets utvikling? Hvordan kan vi støtte barn med spesielle behov? Hvordan kan vi skape et mer inkluderende samfunn for barn? Hvordan kan vi sikre at barnets stemme blir hørt i beslutningsprosesser? Hvordan kan vi forebygge mishandling og forsømmelse av barn? Hvordan kan vi fremme en kultur som verdsetter barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre samarbeide for å sikre barns velferd? Hvordan påvirker samfunnets verdier barns oppvekst? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til rettferdig behandling? Hvordan kan vi forbedre utdanningssystemet for å støtte barns utvikling? Hvordan påvirker kulturelle faktorer barns rettigheter? Hvordan kan vi styrke foreldreskapet for å støtte barn? Hvordan kan vi bekjempe barnefattigdom? Hvordan kan vi forbedre tilgangen til helsetjenester for barn? Hvordan påvirker teknologi barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe diskriminering av barn? Hvordan kan vi lære barn om deres rettigheter og ansvar? Hvordan påvirker krig og konflikt barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre forstå og støtte barn i vanskelige situasjoner? Hvordan kan vi sikre at barnets behov alltid blir prioritert?

Barnets rettigheter har vært et sentralt tema i internasjonal lovgivning i flere tiår, og FNs konvensjon om barnets rettigheter står som et sentralt dokument i denne sammenhengen. Artikkel 5 i denne konvensjonen adresserer det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har.

Denne artikkelen understreker nødvendigheten av at partene respekterer det ansvar og de rettigheter som er tillagt omsorgspersoner og andre med juridisk ansvar for barnet. Dette innebærer et forpliktende krav om å gi veiledning og støtte til barnet, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg.

I praksis betyr dette at både staten og samfunnet som helhet har en plikt til å sikre at barnets behov for veiledning og støtte blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette inkluderer ikke bare utdanning og helse, men også sosiale og følelsesmessige behov.

Det er viktig å forstå at barnets rettigheter ikke bare er et spørsmål om juridiske prinsipper, men også et spørsmål om menneskelig verdighet og rettferdighet. Å sikre at barn får den nødvendige veiledning og støtte er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også et moralsk imperativ.

Artikkel 5 i FNs konvensjon om barnets rettigheter minner oss om at vi som samfunn har et felles ansvar for å sikre at barn vokser opp i trygge og støttende omgivelser, hvor deres rettigheter og behov blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette er en oppgave som krever samarbeid og engasjement fra alle samfunnets aktører, og som fortjener vår fulle oppmerksomhet og innsats.

Artikkel 5
Partene skal respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har, for å gi det veiledning og støtte, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjonen.



Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

FNs konvensjon om barnets rettigheter

av
Hvilke rettigheter har barn ifølge FNs konvensjon? Hvordan påvirker konvensjonen barns oppvekst? Hvorfor er barns rettigheter viktige? Hvordan kan vi beskytte barns rettigheter? Hvilken rolle spiller familien i barns vekst og trivsel? Hva er betydningen av internasjonalt samarbeid for barns rettigheter? Hva er de grunnleggende prinsippene i barnerettighetskonvensjonen? Hvordan kan samfunnet fremme barns rettigheter? Hvilke tiltak kan bidra til å forbedre barns levekår? Hvordan påvirker sosiale og kulturelle faktorer barns rettigheter? Hvilke rettigheter har barn i forhold til adopsjon? Hvordan kan vi sikre at barn får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse? Hva er de viktigste utfordringene for barns rettigheter i dagens samfunn? Hvordan påvirker diskriminering barns muligheter og trivsel? Hva er de juridiske rammeverkene for barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt? Hvilken rolle spiller utdanning i å fremme barns rettigheter? Hvordan kan vi sikre at barn blir hørt og respektert i samfunnet? Hva er de viktigste prinsippene i barneoppdragelse? Hvordan kan vi forebygge og håndtere barns traumer og vanskelige livssituasjoner? Hva er de viktigste målene for å sikre barns velferd og utvikling? Hvordan påvirker krig og konflikt barns rettigheter? Hva er de viktigste tiltakene for å beskytte barn mot vold og misbruk? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til helsetjenester og ernæring? Hva er de viktigste prinsippene i barnehelse? Hvordan påvirker økonomisk ulikhet barns muligheter og rettigheter? Hva er de viktigste rettighetene for barn med nedsatt funksjonsevne? Hvordan kan vi sikre at barn får tilstrekkelig omsorg og støtte fra samfunnet? Hva er de viktigste tiltakene for å bekjempe barnearbeid? Hvordan påvirker klimaendringer barns rettigheter og levekår? Hva er de viktigste rettighetene for barn i flyktningleirer og nødsituasjoner? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til utdanning og kunnskap? Hva er de viktigste prinsippene for å fremme likestilling blant barn? Hvordan kan vi bekjempe barnefattigdom og sosial ulikhet? Hva er de viktigste rettighetene for barn i krigs- og konfliktsituasjoner? Hvordan kan vi sikre at barns stemmer blir hørt i politiske beslutningsprosesser? Hva er de viktigste prinsippene for å beskytte barn mot seksuell utnyttelse og overgrep? Hvordan påvirker teknologiske fremskritt barns rettigheter og trivsel? Hva er de viktigste tiltakene for å sikre barns rett til lek og fritid? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til rettferdig rettspleie og rettferdig behandling? Hva er de viktigste rettighetene for barn i forhold til tilgang på rent vann og sanitære forhold? Hvordan kan vi fremme barns rettigheter i skole- og utdanningssystemet? Hva er de viktigste prinsippene for å beskytte barn mot menneskehandel og utnyttelse? Hvordan påvirker digitaliseringen barns rettigheter og personvern? Hva er de viktigste tiltakene for å bekjempe barneekteskap og tvangsekteskap? Hvordan kan vi fremme barns rett til kulturell identitet og språklig mangfold? Hva er de viktigste rettighetene for barn som er berørt av naturkatastrofer og miljøødeleggelser?

FNs konvensjon om barnets rettigheter, vedtatt av De forente nasjoner den 20. november 1989 og ratifisert av Norge den 8. januar 1991, står som et avgjørende dokument for beskyttelse og fremme av barns rettigheter på verdensbasis. Denne konvensjonen, sammen med tilleggsprotokollene, legger grunnlaget for en universell forståelse av barns iboende verdighet og deres rettigheter som uavhengige individer.

Konvensjonen erkjenner først og fremst at alle medlemmer av menneskeslekten, uavhengig av bakgrunn eller tilhørighet, innehar en iboende verdighet og har like og uavhengige rettigheter. Den bygger videre på prinsippene fastsatt i De forente nasjoners pakt og understreker viktigheten av disse prinsippene for å sikre frihet, rettferdighet og fred i verden.

Et sentralt prinsipp i konvensjonen er at alle individer, inkludert barn, har krav på de rettigheter og friheter som er nedfelt i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, uten noen form for diskriminering. Dette inkluderer retten til spesiell omsorg og hjelp for barn, som er fastslått både i Verdenserklæringen om menneskerettigheter og i andre relevante dokumenter.

Videre understreker konvensjonen betydningen av familien som den grunnleggende enheten i samfunnet og som den naturlige rammen for barns vekst og trivsel. Det legges vekt på behovet for å beskytte og støtte familien slik at den kan oppfylle sine forpliktelser overfor samfunnet, samtidig som barn sikres en oppvekst preget av glede, kjærlighet og forståelse.

Konvensjonen fremhever også betydningen av å forberede barn til å leve sitt eget liv i samfunnet i tråd med idealene fastsatt i De forente nasjoners pakt, inkludert fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solidaritet. Det erkjennes at barn trenger spesiell omsorg og beskyttelse, både før og etter fødselen, i tråd med deres fysiske og psykiske umodenhet.

I tillegg adresserer konvensjonen behovet for å ta hensyn til barn som lever under særdeles vanskelige forhold, samt viktigheten av å respektere ulike folks tradisjoner og kulturelle verdier for å sikre barns harmoniske utvikling. Internasjonalt samarbeid understrekes som avgjørende for å forbedre barns levekår, spesielt i utviklingsland.

Gjennom FNs konvensjon om barnets rettigheter erkjennes barn som bærere av rettigheter og som viktige aktører i samfunnet. Konvensjonen står som et fundamentalt dokument i arbeidet for å sikre barns velvære og fremtidige muligheter, og dens prinsipper og bestemmelser fortsetter å være relevante og avgjørende i dagens samfunn.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Forskrift om samvær med tilsyn: Virkeområde og formål

av
barneloven, samvær med tilsyn, offentlig oppnevnt tilsynsperson, barns beste interesse, forsvarlig oppnevning, foreldreansvar, barnerett, tilsyn under samvær, barns trygghet, tilsynsordning, samværsrett, tilsynspersonens rolle, effektiv oppnevning, barnets trivsel, foreldresamvær, rettigheter for barn, barnelovens forskrifter, barnets velvære, tilsynsordningen, barns utvikling.

For at våre barn skal vokse opp i trygge omgivelser og med en meningsfull tilknytning til begge foreldre, er det viktig at samværet mellom foreldre og barn reguleres på en adekvat måte. I dette blogginnlegget skal vi utforske Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 1, som gir oss nødvendige retningslinjer for denne viktige delen av foreldreansvaret.

Virkeområde og formål: Hva innebærer det?

Forskriften som er fastsatt i henhold til barnelova § 43a, gir oss en grundig oversikt over hvordan samvær med tilsyn skal håndteres. Det første spørsmålet vi må stille oss er: Hva er virkeområdet og formålet med denne forskriften?

Virkeområdet definerer i hvilke situasjoner denne forskriften gjelder. Den regulerer samvær med tilsyn når en offentlig oppnevnt tilsynsperson er involvert. Dette er viktig for å sikre at barnet alltid er under nøye tilsyn når samvær med den forelderen som har samværsrett, finner sted. Dette kan være tilfelle når det er bekymringer for barnets sikkerhet eller velvære.

Formålet med forskriften er like viktig som virkeområdet. Den har som mål å ivareta barnets beste. Dette er kjerneprinsippet i norsk barnerett, og det er avgjørende for at barnet skal utvikle seg fysisk, psykisk og sosialt på en sunn måte. Forskriften er også utformet for å sikre at oppnevningen av en tilsynsperson skjer på en forsvarlig og effektiv måte.

Hva er samvær med tilsyn?

Samvær med tilsyn innebærer at barnet har rett til å møte den forelderen som ikke har daglig omsorg for dem. Dette samværet skjer imidlertid under nøye tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson. Formålet er å sikre barnets trygghet og trivsel under samværet.

Tilsynspersonen har en viktig rolle i å overvåke samværet, intervenere hvis det oppstår uønskede situasjoner, og rapportere til retten om hvordan samværet forløper. Dette er for å sikre barnets beste interesse, og det er derfor avgjørende at oppnevningen av tilsynspersonen skjer på en forsvarlig måte.

Foreldretvister: Domstolenes omfattende rolle

av
Hvordan håndteres foreldretvister i domstolene, Hva er barnelovens rolle i foreldretvister, Hvordan fastsetter domstolene foreldreansvaret, Hvilke kriterier vurderes ved fastsettelse av fast bosted, Hva er forskjellen mellom fast og delt bosted, Hvordan bestemmes samværsordninger av domstolene, Hva er det viktigste hensynet i barnets beste, Hvordan blir rettslige avgjørelser i foreldretvister fattet, Hvordan kan juridisk prosess hjelpe i slike saker, Hvilke rettigheter har barn i foreldretvister, Hvordan kan foreldre navigere gjennom rettssystemet, Hva er vanlige temaer i barnefordelingssaker, Hvor kan man få juridisk veiledning om foreldretvister, Hvordan kan barnets rettigheter ivaretas i slike saker, Hvilke lover og regler gjelder for familielov, Hvordan kan man unngå langvarige konflikter i foreldretvister, Hva er det beste for barnet ved fastsettelse av bosted, Hvordan påvirker domstolenes beslutninger familiens fremtid, Hvordan kan man løse foreldretvister utenfor retten, Hva er prosessen for å bringe en sak for retten i slike saker, Hvordan kan man sikre rettferdige avgjørelser i foreldretvister, Hva er vanlige utfordringer i rettslige saker om barn, Hvordan kan man forberede seg til rettssaker om barn, Hvilken rolle spiller barnets ønsker i rettslige avgjørelser, Hvordan kan foreldre samarbeide til barnets beste i rettssaker, Hva er de vanligste misforståelsene om barnefordeling, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barnets trivsel, Hva er de vanligste spørsmålene om foreldreansvar, Hvordan kan en advokat bistå i foreldretvister, Hvilke ressurser finnes for å lære mer om barneloven, Hvordan kan man sikre barns rett til samvær med begge foreldre, Hva er de vanligste konsekvensene av domstolens avgjørelser, Hvordan kan man appellere en dom i saker om barnefordeling, Hvordan håndterer domstolene saker med høy konfliktnivå, Hva er de vanligste utfordringene for barn i rettslige saker, Hvordan kan foreldre legge til rette for samarbeid etter en rettssak, Hvilke rettigheter har barn med spesielle behov i foreldretvister, Hva er de vanligste temaene i foreldreveiledning før rettssaker, Hvordan påvirker rettssystemet barns rett til trygghet og stabilitet, Hvordan kan man sikre barnets beste interesse under rettslige prosesser.

I den komplekse verdenen av foreldretvister, er det ikke alltid partene som har siste ord. Mens sivile saker ofte gir partene betydelig frihet til å styre retningen på saken, er dynamikken annerledes når det gjelder foreldretvister. Her tar domstolene en aktiv rolle i å sikre barnets beste, selv om det betyr å gå utover partenes krav og påstander.

I motsetning til andre sivile saker, hvor retten er begrenset av partenes fremstilling av saken, har domstolene i foreldretvister frihet til å utforske sakens kompleksitet på egen hånd. Dette betyr at retten ikke er bundet av partenes påstander alene, men snarere tar initiativ til å sikre at saken blir grundig belyst. Selv om partene kan komme til enighet i retten, har domstolene likevel en forpliktelse til å vurdere om avtalen er i tråd med barnets beste.

Så hva kan egentlig domstolene ta stilling til i foreldretvister? Svaret er ganske enkelt: alt knyttet til barnefordelingen. Fra store spørsmål om foreldreansvar til detaljerte avgjørelser om samværsordninger, har domstolene myndighet til å veie alle aspekter av barnets velferd.

Her er en oversikt over vanlige temaer som kan tas opp i foreldretvister:

Foreldreansvar: Dette omfatter beslutningsmyndighet knyttet til barnets oppdragelse, helse og utdanning. Domstolen kan avgjøre hvordan foreldreansvaret skal fordeles mellom partene for å sikre barnets beste.

Fast bosted: Spørsmålet om hvor barnet skal ha sitt faste bosted er ofte et sentralt tema i foreldretvister. Domstolen må vurdere barnets behov og omsorgsmuligheter hos hver av foreldrene før de fatter en beslutning.

Delt fast bosted: I noen tilfeller kan domstolen bestemme at barnet skal ha delt bosted hos begge foreldrene. Dette krever grundig vurdering av barnets alder, skolegang og foreldrenes evne til samarbeid.

Samvær og samværsomfang: Domstolen må fastsette et passende samværsregime som sikrer at barnet har kontakt med begge foreldrene på en måte som fremmer deres forhold og trivsel.

Flytting med barnet til utlandet: Dersom en av foreldrene ønsker å flytte med barnet til utlandet, må domstolen vurdere om dette er i tråd med barnets beste. Dette innebærer en grundig gjennomgang av barnets tilknytning til hjemlandet og potensielle konsekvenser av flyttingen.

Barn i lojalitetskonflikt

av
Hva er lojalitetskonflikt? Hvorfor oppstår lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn? Hvilke strategier kan barn bruke i lojalitetskonflikter? Hvordan kan man håndtere lojalitetskonflikter som foreldre? Hva er den primære omsorgsgiverens rolle i lojalitetskonflikter? Hvilken betydning har barnets alder i lojalitetskonflikter? Hva er de psykologiske effektene av lojalitetskonflikter på barn? Hvordan kan man unngå at barn blir involvert i foreldrekonflikter? Hvilken rolle spiller rettssystemet i saker om lojalitetskonflikt? Hva er de vanligste årsakene til lojalitetskonflikter? Hvordan kan man styrke barnets psykiske helse i slike situasjoner? Hva sier forskningen om lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever lojalitetskonflikter? Hva er forskjellen mellom lojalitetskonflikt og lojalitetsskvis? Hvordan kan man som forelder støtte barnet gjennom en lojalitetskonflikt? Hva er konsekvensene av langvarig lojalitetskonflikt? Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre i å løse lojalitetskonflikter? Hvor vanlig er lojalitetskonflikter blant barn? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets fremtidige relasjoner? Hva kan man gjøre for å skape et trygt miljø for barnet under en lojalitetskonflikt? Hva sier loven om barns rettigheter i saker om lojalitetskonflikter? Hvordan kan man som forelder være oppmerksom på barnets behov under en lojalitetskonflikt? Hva er de juridiske konsekvensene av å påvirke barn i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å forebygge lojalitetskonflikter? Hva er eksperters syn på lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke metoder finnes for å hjelpe barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hva kan man gjøre hvis barnet nekter å ha samvær med den andre forelderen? Hvordan kan man som samværsforelder opprettholde en god relasjon til barnet under en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som bostedsforelder støtte barnet under samvær med den andre forelderen? Hva er de vanligste symptomene på lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan kan man som voksen støtte barnet gjennom følelsesmessige utfordringer knyttet til lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets selvfølelse og selvtillit? Hvilken rolle spiller terapi i å hjelpe barn gjennom lojalitetskonflikter? Hva er de etiske dilemmaene i å veilede barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som forelder ta vare på sitt eget velvære under en lojalitetskonflikt? Hvilke grenser bør man sette som forelder i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å normalisere åpenhet om lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets akademiske prestasjoner?

I en familiesammenheng kan lojaliteten til foreldre være en kilde til styrke og trygghet for et barn, men i visse tilfeller kan denne lojaliteten bli utfordret av en konflikt mellom foreldrene. Dette fenomenet, kjent som lojalitetskonflikt eller lojalitetsskvis, oppstår når barnet føler seg tvunget til å ta side i foreldrenes konflikt og dermed støtte den ene forelderen mens det avviser den andre.

Lojalitetskonflikt er ikke uvanlig i situasjoner der foreldre opplever alvorlige konflikter, og det kan være en overlevelsesstrategi for barnet å tilpasse seg virkeligheten og følelsene til den forelderen det er nærmest. Dette kan føre til at barnet viser lojalitet til den forelderen det bor hos mest eller som har vært den primære omsorgsgiveren. Tilknytningen til denne forelderen er ofte sterkere, spesielt hvis de har tilbrakt mye tid sammen i barnets tidlige år.

I tillegg kan barnet vise lojalitet til den forelderen som opplever en vanskelig livssituasjon, for eksempel økonomiske vansker eller psykiske problemer. Dette skaper en ubalanse mellom foreldrene, og barnet kan føle at det må støtte den forelderen som trenger det mest.

I tilfeller der lojalitetskonflikten fører til at barnet nekter å ha samvær med en av foreldrene, er det vanligvis fordi barnet opplever at denne forelderen er i stand til å takle situasjonen, mens den andre forelderen er mer sårbar og trenger støtte. Dette kan skape følelsesmessige reaksjoner hos barnet, som for eksempel stress eller fysiske plager som vondt i magen eller hodepine.

Det er viktig å huske at barnet fortsatt har en tilknytning til begge foreldrene, selv om det viser lojalitet til den ene. Dette kan føre til indre konflikt og stress for barnet, som egentlig ønsker å være lojal mot begge foreldrene. Barnet er uskyldig i denne situasjonen og bør ikke føle skyld for å velge side.

I tillegg til direkte påvirkning fra foreldrene kan barnet også påvirkes indirekte, for eksempel ved å overhøre samtaler eller tolke foreldrenes reaksjoner. Dette kan skape ytterligere stress for barnet og forsterke følelsen av lojalitetskonflikt.

For å håndtere lojalitetskonflikt på en best mulig måte, er det viktig for foreldrene å være bevisste på hvordan de snakker om hverandre foran barnet og å unngå å involvere barnet i konflikten. Å opprettholde en positiv og respektfull holdning overfor den andre forelderen kan bidra til å redusere stresset for barnet og fremme en sunn utvikling.

Samlet sett er lojalitetskonflikt en kompleks situasjon som krever sensitivitet og omsorg fra foreldrene for å sikre barnets trivsel og velvære. Ved å arbeide sammen for å skape et trygt og stabilt miljø for barnet, kan foreldrene bidra til å minimere belastningen av lojalitetskonflikt og fremme en sunn og positiv utvikling for barnet.

Samværsfradrag i barnebidrag

av
Hvordan påvirker samværshindring barnebidraget?, Hva er reglene for samværsfradrag i barnebidraget?, Hvem har ansvar for å betale barnebidrag?, Hva er formålet med barnebidraget?, Hvordan fastsettes barnebidraget?, Hvilke regler gjelder for barnebidrag ved samlivsbrudd?, Hva er forskriften om fastsetting av barnebidrag?, Hvordan påvirker samværssabotasje barnebidraget?, Hvem har rett til barnebidraget?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og underholdsbidrag?, Hvordan kan man avtale barnebidraget utenom retten?, Hva er hovedregelen for barnebidrag etter barneloven?, Hva er konsekvensene av å ikke betale barnebidrag?, Hvilke rettigheter har barnet til barnebidrag?, Hvilke unntak gjelder for samværsfradrag i barnebidraget?, Hvordan kan man endre barnebidraget?, Hva er barnebidragets betydning for barnet?, Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke kan betale barnebidraget?, Hvordan fastsettes bidragssatsen?, Hvilke tiltak kan tas ved manglende betaling av barnebidrag?, Hvordan kan man klage på barnebidragets størrelse?, Hvilke rettigheter har samværsforelderen ved samværssabotasje?, Hva er barnets økonomiske rettigheter ved samlivsbrudd?, Hvordan påvirker samværsfradraget den økonomiske situasjonen til foreldrene?, Hvordan kan man avtale samværsordningen utenfor retten?, Hva er forskjellen mellom muntlig og skriftlig avtalt samvær?, Hvordan kan man bevise samværsavtalen?, Hva er konsekvensene av å ikke følge samværsavtalen?, Hvordan kan man endre samværsavtalen?, Hvilke rettigheter har barnet ved samværsavtale?, Hva gjør man ved uenighet om samværsavtalen?, Hva er barnelovens bestemmelser om samværsrett?, Hvordan kan man søke om samværsrett?, Hvordan fastsettes samværsrett?, Hvilke rettigheter har barnet til samvær med begge foreldrene?, Hvordan påvirker samværsretten barnets trivsel og utvikling?, Hvilke unntak gjelder for samværsretten?, Hvordan kan man håndtere samværsnekt fra den andre forelderen?, Hvilke konsekvenser kan det få å nekte samvær med barnet?

Barneloven etablerer foreldrenes plikt til å bidra til forsørgelse og utdanning av barnet etter deres økonomiske evne. Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal den ene betale barnebidrag. Foreldrene kan avtale størrelsen på bidraget, og ved uenighet kan bidraget fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten. Reglene for fastsettelse av bidraget tar hensyn til begge foreldrenes inntekt og omfatter også fradrag for samværskostnader.

Forskriften om fastsettelse og endring av barnebidrag, i tråd med barneloven, fastslår at samværsavtaler normalt gir grunnlag for fradrag i barnebidraget. Imidlertid åpner forskriften opp for unntak, spesielt når det gjelder tilfeller der det påstås at avtalen eller avgjørelsen ikke følges av den andre parten.

Forskriftens § 9 annet ledd fastsetter unntaksregler for tilfeller der samvær ikke gjennomføres som avtalt eller fastsatt. Ordlyden i bestemmelsen gir grunnlag for tolkning når det gjelder hvem som er årsak til at samværet ikke blir gjennomført. Vår vurdering tilsier at bestemmelsen ikke legger begrensninger på hvem som er ansvarlig, men heller fokuserer på om avtalen eller avgjørelsen kan anses som grunnlag for fradrag.

Selv om forskriften ble endret for å inkludere muntlige avtaler som grunnlag for fradrag, synes ikke intensjonen å være å begrense hvem som kan påberope seg unntaket. Ordlyden og intensjonen bak forskriften støtter ikke opp om en innskrenkende tolkning av hvem som kan være årsaken til samværshindringen.

Formålet med samværsfradraget er å reflektere de økte kostnadene for samværsforelderen og de tilsvarende besparelsene for bostedsforelderen. Uavhengig av hvem som er årsak til samværshindringen, vil fraværet av samvær medføre reduserte utgifter for den forelderen som ikke har omsorgen for barnet i samværsperioden.

Kilde; § 71 – Fradrag for samvær i barnebidraget ved samværshindring – regjeringen.no

Er “lette klaps” tillatt som en del av barneoppdragelsen?

av
Foreldreansvar, barneloven § 30, oppdragelse uten vold, barnets beste, utdanning for barn, foreldrerettigheter og plikter, emosjonell omsorg for barn, veiledning i barneoppdragelse, forbud mot fysisk straff, kommunikasjon med barn, omsorgsfull oppdragelse, positive oppdragelsesmetoder, barns psykiske helse, støttende foreldreskap, rettigheter for barn, plikter for foreldre, beskyttelse mot mishandling, omsorgsansvar, barneoppdragelse og lovgivning, barns utviklingsbehov, foreldre og barns samspill, effektive oppdragelsesstrategier, kjærlighet og grensesetting, forebygging av barnemishandling, veiledning for nye foreldre, styrking av familiebånd, barn og følelsesmessig sikkerhet, barns rett til utdanning, foreldres veiledningsplikt, samarbeid mellom foreldre og barn.

Foreldreansvaret er en grunnleggende del av foreldrerollen, regulert av barnelovens § 30, som fastsetter at barn har rett til omsorg og omtanke fra de som har foreldreansvaret. Dette ansvaret inkluderer retten og plikten til å ta avgjørelser på vegne av barnet i personlige forhold, med utgangspunkt i barnets interesser og behov. Det er viktig å understreke at foreldreansvaret skal utøves med barnets beste for øye, noe som innebærer en forsvarlig oppdragelse og forsørgelse, samt tilrettelegging for utdanning som samsvarer med barnets evner og anlegg.

En av de mest fundamentale prinsippene i loven er forbudet mot vold og annen skadelig behandling i oppdragelsen. Dette forbudet er tydelig og utvetydig; det er ingen rom for “lette klaps” eller annen fysisk straff som en del av barneoppdragelsen. Loven erkjenner imidlertid at det i noen situasjoner kan være nødvendig å anvende fysisk tvang for å beskytte barnet eller andre fra skade, forutsatt at handlingen står i forhold til den faren som skal avverges.

Videre omfatter forbudet mot skremmende eller plagsom oppførsel, eller annen hensynsløs atferd, alle former for ikke-fysisk skadelig behandling som kan påføre barnet frykt, avmakt, eller andre negative følelser. Dette kan inkludere trusler, ydmykelser, verbal trakassering, og emosjonell avvisning. Det er avgjørende at voksne anerkjenner den dype og varige innvirkningen slike handlinger kan ha på et barns psykiske helse og velvære.

I lys av disse prinsippene må foreldre og andre omsorgspersoner tilnærme seg oppdragelsen med et bevisst fokus på kjærlighet, respekt, og empati. Foreldreansvaret bør utøves gjennom veiledning og støtte, fremfor straff og frykt. Det er også viktig å oppmuntre til åpen kommunikasjon, hvor barnets meninger og følelser blir hørt og tatt på alvor.

Til sist, er det verdt å merke seg at loven gir en klar retning om at foreldreansvaret ikke kun er en rett, men også en dyp forpliktelse til å sikre barnets fysiske, emosjonelle, og sosiale utvikling. Ved å sette barnets behov og velferd først, legger vi grunnlaget for en sunn utvikling og et sterkere samfunn.

Hvordan ble barnekonvensjonen vedtatt og ratifisert i Norge?

av
barnekonvensjon, barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, barns velferd, norsk lov, barnerettigheter, FNs barnekonvensjon, ratifisering, barneoppdragelse, barns beskyttelse, barneomsorg, rettigheter for barn, inkorporering, barns deltakelse, internasjonalt samarbeid, barnefamilier, barns harmoniske utvikling, barneplikter, barnekonvensjonens betydning, barnevennlige samfunn, barnekonvensjonens historie, barnekonvensjonens implementering, barnekonvensjon og kultur, sosiale fremskritt, barnekonvensjon i praksis, barn i nødssituasjoner, barnerettighetsbrudd, barns likeverdighet, barn og internasjonale rettigheter, barns rolle i samfunnet, barnekonvensjonens prinsipper

Internasjonale konvensjoner og avtaler utgjør ofte hjørnesteinen for beskyttelse av menneskerettigheter og verdighet på tvers av nasjoner. Men hvorfor inkluderer disse konvensjonene bare begrenset informasjon om barns rettigheter? Og hva sier de egentlig om barns velferd?

I konvensjonens innledning blir det tydelig erklært at menneskerettigheter er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. Anerkjennelsen av “den iboende verdigheten hos alle medlemmer av menneskeslekten” står sentralt i denne erklæringen.

FN-erklæringen slår fast at folket i FN-pakten har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter. Men hva med barns rettigheter? Er de like grunnleggende som rettighetene til voksne?

Selv om barn ikke er nevnt i de tidligere konvensjonene, ble en erklæring om barns rettigheter vedtatt i 1959. Denne erklæringen fremhevet barns spesielle situasjon, men den var ikke folkerettslig bindende. Hvorfor ikke?

Det var først etter initiativ fra Polen i 1979, under FNs internasjonale barneår, at arbeidet med en egen barnekonvensjon startet. Denne konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989 og trådte i kraft i 1991.

Norge undertegnet barnekonvensjonen i 1990 og ratifiserte den i 1991. Opprinnelig tok Norge forbehold, men dette ble senere frafalt. Konvensjonen ble innført ved passiv transformasjon, og den norske lovgivningen ble ansett som tilfredsstillende for å overholde konvensjonens forpliktelser.

I etterkant av ratifikasjonen ble spørsmålet om inkorporering av barnekonvensjonen i norsk rett vurdert. Menneskerettighetsutvalget foreslo å inkludere barnekonvensjonen i menneskerettsloven, noe som senere ble gjort i 2003.

Barnekonvensjonen innebærer betydelige forpliktelser for Norge og andre stater. Den krever at barns interesser og rettigheter prioriteres i alle relevante sammenhenger. Den understreker også viktigheten av å gi barn en trygg og kjærlig oppvekst.

Konvensjonen påpeker betydningen av internasjonalt samarbeid for å forbedre barns levekår, spesielt i utviklingslandene. Den understreker behovet for å ta spesielt hensyn til barn som lever under ekstremt vanskelige forhold.

Konvensjonen erkjenner også betydningen av å respektere ulike kulturer og tradisjoner når det gjelder barns beskyttelse og utvikling.

I dag, flere tiår etter at barnekonvensjonen ble vedtatt, gjenstår fortsatt mye arbeid for å sikre at barns rettigheter blir oppfylt over hele verden. Men med denne konvensjonen som rettesnor, er det et sterkt fundament for å beskytte barns verdighet og rettigheter.
17 april 2024
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Les...
16 april 2024
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Les...
15 april 2024
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
Les...
14 april 2024
Regler om samværsfradrag i barnebidraget
Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter...
Les...
13 april 2024
Vurdering av bidragsevne og 25 prosent-regelen
Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til...
Les...
12 april 2024
Foreldreveiledning: Styrking av familiens bånd
I dagens samfunn står foreldre overfor en kontinuerlig strøm av utfordringer når det gjelder oppdragelse...
Les...
11 april 2024
Håndtering av sinne: En veiledning for foreldre
I familielivet, der både voksne og barn lever tett sammen, er konflikter uunngåelige. Noen av oss reagerer...
Les...
10 april 2024
Foreldreansvar og reiserestriksjoner i lys av barneloven § 41
I komplekse familierettslige forhold, spesielt de som involverer barn og grenseoverskridende elementer,...
Les...
09 april 2024
Tilknytning i foreldretvister: En vurdering av barnets beste
I foreldretvister står retten overfor en kompleks oppgave med å avgjøre hva som er i barnets beste interesse....
Les...
08 april 2024
Hva betyr FNs Barnekonvensjon artikkel 3 for barns velferd?
FNs Barnekonvensjon er en av de mest omfattende og betydningsfulle internasjonale avtalene som omhandler...
Les...

Hva sier FNs barnekonvensjon om barns rettigheter?

av
Barnekonvensjon, FNs barnekomité, barns rettigheter, barnebestemmelsene, rett til å bli hørt, barneloven, barnevernloven, barnets beste, barnets rettigheter, rett til liv, familierett, barn og lovgivning, barnerettigheter, barn og samvær, barneoppdragelse, rett til omsorg, barn og vold, barns identitet, barn og diskriminering, barn og familie, barn og foreldre, barn og rettssaker, rettigheter for barn, barn og adopsjon, barns medvirkning, barn og informasjon, barn og privatsfære, barn og organisasjoner, barn og religionsfrihet.

FNs konvensjon om barnets rettigheter, også kjent som FNs barnekonvensjon, ble vedtatt i FNs generalforsamling den 20. november 1989. Den trådte i kraft i 1990 etter å ha blitt ratifisert av 20 stater, og i dag er den ratifisert av alle verdens land, med unntak av USA, som har signert, men ikke ratifisert den. Norge ratifiserte konvensjonen i 1991. I tillegg til selve barnekonvensjonen, har det blitt vedtatt tre tilleggsprotokoller som omhandler ulike aspekter ved barns rettigheter. De to første ble vedtatt i 2000 og omhandler barn i væpnet konflikt og salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Den tredje tilleggsprotokollen, som omhandler individuell klagerett, ble vedtatt i 2011. Barnekonvensjonen består av tre deler, og i dette innlegget vil vi utforske noen av dens viktigste bestemmelser.

En sentral bestemmelse i barnekonvensjonen er prinsippet om barnets beste interesse, som gjenspeiles i flere av dens artikler. Prinsippet om barnets beste er nedfelt i artikkel 3, som slår fast at ved alle handlinger som berører barn, enten de utføres av offentlige eller private instanser, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette prinsippet er også inkorporert i Grunnloven § 104 i Norge. Det betyr at myndigheter, domstoler og andre instanser må ta hensyn til hva som er best for barnet når de fatter beslutninger som angår barnet. Prinsippet om barnets beste er fleksibelt og må vurderes i den konkrete situasjonen, da det kan endre seg over tid.

Artikkel 12 i barnekonvensjonen gir barn rett til å uttrykke sine egne meninger og til å bli hørt i alle forhold som angår dem. Dette innebærer at barn har rett til å delta i beslutningsprosesser som vedrører deres liv, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ. Denne retten skal utøves i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets synspunkter skal tas på alvor og vurderes i henhold til barnets alder og evne til å danne egne meninger.

Barnekonvensjonen slår fast i artikkel 2 at barnet har rettigheter uten diskriminering av noe slag, uavhengig av barnets eller dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller andre oppfatninger, nasjonal, etnisk eller sosial opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. Dette prinsippet er grunnleggende for å sikre at alle barn, uansett bakgrunn, har lik tilgang til rettigheter og beskyttelse.

Artikkel 6 i barnekonvensjonen fastslår barnets rett til liv, overlevelse og utvikling. Denne bestemmelsen understreker at stater skal sikre at barnet overlever og får muligheten til å vokse opp. Det er statens ansvar å treffe tiltak som fremmer barnets rett til liv og utvikling, og dette henger nært sammen med retten til helse som er regulert i artikkel 24.

Barnekonvensjonen inneholder også bestemmelser om fødselsregistrering, vern mot vold og overgrep, rettigheter ved foreldrekonflikter, rett til privatliv, ytringsfrihet, og retten til å delta i organisasjoner og fredelige forsamlinger. Disse bestemmelsene gir ytterligere beskyttelse og rettigheter for barn.

Hva er ondsinnet-foreldresyndrom og dens effekter på barn?

av
ondsinnet foreldre syndrom, barns rettigheter ved skilsmisse, foreldresamarbeid etter skilsmisse, barnefordelingssaker, familielov, barns emosjonelle helse, konfliktfylte skilsmisser, skilsmisseprosesser, psykologisk skade på barn, familieterapi, barns mentale helse, foreldrekonflikter, barnefordeling etter skilsmisse, barns forhold til foreldre, konfliktløsning, foreldreveiledning, rettigheter for skilte foreldre, barns velvære etter skilsmisse, barns psykiske helse, barnefordelingssaker i retten, emosjonell skade, foreldrekrangel, rettigheter for barn, skilsmisse og barns helse, barns velvære i skilsmisse, psykologisk skade på barn etter skilsmisse, barns rettigheter ved foreldrekonflikt, foreldrekrangler og barns helse, foreldresamarbeid og barns trivsel, familielov og barns beskyttelse, barns rettigheter ved foreldres skilsmisse, barns helse og skilsmisse.

Mens de fleste barn fra skilte familier ønsker å opprettholde forholdet til begge foreldre, er det en liten andel barn, spesielt de mellom 9 og 12 år, som nekter å besøke samværsforelderen som er involvert i foreldrekonflikten.

Disse barna oppfatter at denne forlater familien og allierer seg derfor med forelderen som føler seg forlatt og avvist i skilsmissen. Disse barna ser ut til å ha dårligere mental helse og deler noen felles kjennetegn kjent som ondsinnet foreldre syndrom.

Hva er ondsinnet foreldresyndrom?

Ondsinnet foreldre syndrom er en barndomsforstyrrelse som oppstår nesten utelukkende i høykonflikt-skilsmisser med barns foreldrerettssaker. Den fremmedgjorte forelderen engasjerer seg i et mønster av unormal atferd med hensikt å få barnet til å avvise den andre forelderen.

De lyver ofte, manipulerer eller kommer med falske beskyldninger om misbruk eller forsømmelse. Denne lidelsen skader barnets emosjonelle velvære og forholdet til den fremmedgjorte forelderen. Ondsinnet foreldre syndrom var opprinnelig kalt ondsinnet mors syndrom av forfatteren Ira Turkat, men forskere fant senere ut at det var kjønnsnøytralt. Både ondsinnede mødre og fedre kan begå ondsinnede handlinger.

Tegn på ondsinnet foreldreatferd

Her er noen eksempler på ondsinnet atferd fra foreldre som er ment å plage eller forfølge den andre forelderen. Den ondsinnede forelderen forsøker å falskt anklage den andre forelderen for overgrep, programmere gjentatte ganger det fremmedgjorte barnet til å tro at overgrep har skjedd, si til barna at den andre forelderen ikke elsker dem for å skade forholdet mellom foreldre og barn, sterkt overdrive den andre forelderens feil, oppfordre barna til å bruke aggresjon mot den andre forelderen, bruke overdreven rettsforfølgelse for å begrense den andre forelderens samvær eller utfordre omsorgsordninger, gi feilinformasjon til den andre forelderen om skoleaktiviteter eller hindre dem i å delta i barnets skoleliv, isolere barna fra utvidet familie og normale sosiale interaksjoner, vise irrasjonell og ekstrem atferd når de prøver å holde barna borte fra den andre forelderen, og tro at de fremmedgjorte foreldrene er ansvarlige for bruddet helt, mens de selv ikke har gjort noe galt.

Tegn på barn med ondsinnet foreldre syndrom

Her er tegn på ondsinnet foreldre syndrom hos barn: eldre barn viser motvilje og nekter å besøke foreldrene (spesielt pre-tenåringer og tenåringer), barn allierer seg refleksivt med foreldrene som fremmedgjør den andre forelderen uten berettiget grunn, insisterer på at følelsene for den andre forelderen er deres egne uavhengige vurderinger, ikke påvirket av hevnlystne foreldre, tror at allierte foreldre ikke kan gjøre noe galt, lager falske anklager mot den andre forelderen uten støttende detaljer eller fakta, manglende positive følelser mot den andre forelderen, manglende skyldfølelse for sin fiendtlige atferd mot den andre forelderen, bruker allierte foreldres historier eller forklaringer for å uttrykke hvorfor de forakter de andre foreldrene, og viser forakt mot andre som er assosiert med de andre foreldrene.

Kilde: 19 Signs Of Malicious Parent Syndrome and Effects On Children (parentingforbrain.com)

Rettigheter for barn og unge: Et trygt skolemiljø uten krenkelser

av
trygt skolemiljø, krenkelsesfri skole, rettigheter for barn, mobbing i skolen, rettigheter for unge, skolemiljø og sikkerhet, barns beskyttelse, rettferdig skole, krenkelsesbekjempelse, skolemiljøforbedring, elevrettigheter, skolemiljølov, barn og mobbing, Statsforvalteren, rettigheter i skolen, rettigheter for elever, foreldre og skole, skolemiljøundersøkelse, mobbing forebygging, elevopplevelser, skolemiljøtiltak, rettssikkerhet for elever, skoleplikten, skolehverdag, elevhelse, ungdom og skole.

Hvert barn og ungdom har en grunnleggende rett til å oppleve et skolemiljø som er trygt og fritt for krenkelser eller mobbing. Skolen skal være en arena der barn kan utforske og lære i et støttende miljø. Dersom du som elev føler at dette ikke er tilfellet, skal skolen være der for å hjelpe deg. Hvis du opplever at skolen ikke lever opp til dette ansvaret, er det mulig å kontakte oss hos Statsforvalteren for assistanse og støtte.

Første trinn: Kommunisere med rektor

Dersom du opplever ubehagelige situasjoner eller problemer på skolen, er det viktig å ta affære. Enten du er elev selv eller foreldre til en elev, må du melde fra til rektor om hva som foregår. Rektor har en plikt til å ta dine bekymringer på alvor, og skolen er forpliktet til å undersøke hendelsene grundig. Disse undersøkelsene skal gi skolen nødvendig informasjon for å utvikle tiltak som kan hjelpe deg. Du har rett til å uttrykke dine ønsker og meninger angående disse tiltakene. Skolens ansatte skal gjøre sitt ytterste for å sørge for at skolemiljøet blir trygt og godt for alle elever.

Tiltaksplan og dine rettigheter

Som elev har du også rett til å bli involvert i utformingen av en skriftlig plan som beskriver de tiltakene skolen har til hensikt å gjennomføre for å hjelpe deg. Din innsikt og meninger skal tas i betraktning, og du skal motta en kopi av denne planen fra skolen.

Statsforvalteren som støtte

Dersom du føler at skolen ikke har klart å løse problemet eller at de ikke tar dine bekymringer alvorlig, er det mulig å kontakte oss hos Statsforvalteren. Rektor har en fem-dagers frist for å forsikre deg om at skolen arbeider for å hjelpe deg. Dersom du føler at du fortsatt ikke er trygg eller at skolen ikke tar deg på alvor, kan du henvende deg til oss. Vår rolle er først og fremst å evaluere skolens innsats og sørge for at de har oppfylt sitt ansvar. Dersom vi finner at skolen har forsømt sine plikter, kan vi fatte beslutninger og pålegge skolen å iverksette tiltak for å sikre at du får en trygg og positiv skolehverdag.

Alle barn og unge har rett til et skolemiljø som er preget av respekt, trygghet og læring. Din rett til å si ifra og få hjelp er en viktig del av dette prinsippet. Vi hos Statsforvalteren er her for å støtte deg og sikre at dine rettigheter blir ivaretatt.
17 april 2024
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Les...
16 april 2024
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Les...
15 april 2024
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
Les...
14 april 2024
Regler om samværsfradrag i barnebidraget
Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter...
Les...
13 april 2024
Vurdering av bidragsevne og 25 prosent-regelen
Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til...
Les...
12 april 2024
Foreldreveiledning: Styrking av familiens bånd
I dagens samfunn står foreldre overfor en kontinuerlig strøm av utfordringer når det gjelder oppdragelse...
Les...
11 april 2024
Håndtering av sinne: En veiledning for foreldre
I familielivet, der både voksne og barn lever tett sammen, er konflikter uunngåelige. Noen av oss reagerer...
Les...
10 april 2024
Foreldreansvar og reiserestriksjoner i lys av barneloven § 41
I komplekse familierettslige forhold, spesielt de som involverer barn og grenseoverskridende elementer,...
Les...
09 april 2024
Tilknytning i foreldretvister: En vurdering av barnets beste
I foreldretvister står retten overfor en kompleks oppgave med å avgjøre hva som er i barnets beste interesse....
Les...
08 april 2024
Hva betyr FNs Barnekonvensjon artikkel 3 for barns velferd?
FNs Barnekonvensjon er en av de mest omfattende og betydningsfulle internasjonale avtalene som omhandler...
Les...

Håndtering av barns mening i saker om foreldreansvar: etiske og juridiske overveielser

av
foreldreansvar, barns mening, rettssaker, barnefordeling, fast bosted, samvær, barnets beste, medvirkning, kontradiksjon, juridiske overveielser, etiske dilemmaer, barnets deltakelse, rettssikkerhet, dokumentasjon, barnets ønsker, foreldrenes involvering, rett til å bli hørt, familiekonflikter, rettferdige avgjørelser, rettigheter for barn, domstolens beslutning, barns rettigheter, balanse, praktisk tilnærming, objektiv dokumentasjon, respektfull håndtering, rett til å uttrykke seg, beskyttelse av barn, barnets velvære, ansvarlige beslutninger, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I møte med komplekse beslutninger om foreldreansvar, fast bosted og samvær, står hensynet til barnets medvirkning sentralt. Barnets rett til å uttrykke sin mening og hvordan denne skal vektlegges, reiser viktige etiske og juridiske spørsmål. Er det riktig å basere avgjørelser på det barnet sier, og hvordan sikrer man barnets deltakelse på en måte som ivaretar deres beste?

Foreldrene har en rett til å bli informert om opplysninger som kan påvirke domstolens beslutning og gis muligheten til å kommentere disse. Denne prinsippen om kontradiksjon er sentral. Dette inkluderer også opplysninger om barnets syn. Men hvordan skal barnets ønsker håndteres når de uttrykkes i slike situasjoner?

Ved møtet med barnet må en viktig balanse ivaretas. Barnet må forstå at det som sies kan få konsekvenser for hvordan foreldrenes synspunkter formidles. Samtidig skal barnet ikke føle et uforholdsmessig press til å uttale seg eller endre sin mening. Her spiller foreldrenes involvering en vesentlig rolle, som både støtte for barnet og forståelse for deres situasjon.

Den praktiske tilnærmingen til å dokumentere barnets mening er også avgjørende. En skriftlig rapport eller referat kan tjene som en form for objektiv dokumentasjon. Likevel er det en fin balansegang, hvor hensynet til barnets følelsesmessige velvære og familiekonflikten ikke må forverres.

Noen situasjoner kan være mer utfordrende enn andre. Barnet kan dele opplysninger som de ikke ønsker skal nå foreldrene, eller det kan være reell bekymring for press eller represalier etter samtalen. Dette utfordrer både de juridiske rammene og de etiske overveielsene. Hvordan skal slike tilfeller håndteres på en måte som ivaretar både barnets beste og rettssikkerheten?

“Barnets fast bosted: definisjoner og juridiske aspekter”

av
barnets faste bosted, delt bosted, juridiske aspekter, norsk barnelov, foreldreansvar, samlivsbrudd, rettslige spørsmål, begrep avklaring, fast bosted definisjon, delt bosted betydning, barnets omsorg, rettigheter for barn, foreldreskap, rettssaker om bosted, barnets beste, lovregulering, rettspraksis, bostedsavgjørelser, juridisk rådgivning, familierett, rettslige tvister, foreldrenes plikter, barnets rettigheter, norsk lovverk, juridiske begreper, barns velferd, barnelovgivning, foreldresamarbeid, foreldrekonflikter

Spørsmålet om barnets faste bosted er en kompleks juridisk problemstilling som reiser flere sentrale spørsmål. Dette blogginnlegget tar for seg begrepet “fast bosted” og dets betydning, samt utforsker begrepet “delt bosted” i lys av norsk barnelov.

Hvor skal barnet bo etter et samlivsbrudd?

Det første hovedspørsmålet dreier seg om hvor barnet skal bo etter foreldrenes samlivsbrudd. Dette inkluderer spørsmål om loven skal fastsette et utgangspunkt for barnets faste bosted, og om domstolen kan avgjøre om barnet skal ha delt bosted under hvilke vilkår. Utvalget har vært delt i synet på dette spørsmålet.

Hvem har kompetansen når barnet bor fast hos dem?

Det andre hovedspørsmålet dreier seg om hvilken kompetanse som tilfaller den eller de foreldrene barnet bor fast sammen med. Dette inkluderer spørsmål om flytting med barnet innenlands og har også vært gjenstand for uenighet i utvalget.

Utvalget foreslår også en ny mulighet for å reise en egen sak om flytting innenlands uten å måtte inngå i en sak om foreldreansvar, bosted og samvær.

Definisjoner og begrepsavklaring

Barneloven bruker begrepet “kvar barnet skal bu fast” når den omtaler bostedsspørsmålet. Dette begrepet har vært en del av loven siden den ble vedtatt i 1981. Tidligere ble begrepet “daglig omsorg” brukt både i juridisk teori og dagligtale om bostedsspørsmålet. I 1996-97 foreslo departementet å erstatte “daglig omsorg” med “bosted” for å tydeliggjøre begrepets innhold og for å være mer i tråd med lovens ordlyd.

Begrepet “delt bosted” er imidlertid uklart og ikke definert i loven. Loven bruker i stedet uttrykket “bu fast hos begge” når den beskriver situasjonen med delt bosted. Foreldre som avtaler delt bosted, skal i utgangspunktet ta alle beslutninger om barnet i fellesskap, og det forventes at barnet tilbringer betydelig tid med begge foreldrene. Mengden tid barnet faktisk tilbringer med hver forelder er imidlertid ikke avgjørende for om ordningen klassifiseres som delt bosted. Foreldre kan også avtale at barnet har fast bosted hos den ene forelderen med mye samvær hos den andre. I slike tilfeller er det forelderen med fast bosted som tar beslutninger om barnets dagligliv.

Begrepsavklaring og forståelse av disse definisjonene er avgjørende for å håndtere bostedsspørsmål på en rettferdig og hensiktsmessig måte innenfor rammene av norsk lovgivning. Dette blogginnlegget har som mål å kaste lys over disse begrepene og deres juridiske implikasjoner i forbindelse med fast bosted for barn etter samlivsbrudd.

Barneloven § 66: En plikt til å oppfostre Barnet

av
foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning

Spørsmålet om foreldreansvar og forsørgingsplikt er av grunnleggende betydning i et samfunn som vektlegger barnets velferd og utvikling. Barneloven § 66 utforsker dette emnet i dybden, og dens bestemmelser bør ikke undervurderes i betydning.

I henhold til Barneloven § 66, pålegges foreldrene en plikt til å fostre sine barn. Denne plikten går ut på at foreldrene må sørge for utgifter til barnets forsyning og utdanning. En slik plikt er ikke kun begrunnet i juridiske aspekter, men i et dypere ansvar for å gi det beste til ens eget avkom.

En sentral prinsipp i § 66 er at begge foreldrene skal bidra til forsørging og utdanning i henhold til deres økonomiske evne og forhold. Uavhengig av om foreldrene bor sammen med barnet eller ikke, forblir forsørgingsplikten urokkelig. Dette forankrer seg i et ønske om å sikre barnas trivsel, uavhengig av foreldrenes personlige situasjon.

Interessant nok strekker § 66 seg også til andre som har overtatt foreldreansvaret etter at begge biologiske foreldre er borte. Dette viser lovgivers vilje til å beskytte barns rettigheter, selv når de står utenfor den biologiske kretsen.

Når det gjelder spørsmålet om foreldreansvar etter dødsfall, henviser Barneloven til kapittel 5. Dette kapittelet gir en oversikt over reglene om foreldreansvar i forskjellige situasjoner. En utfordrende situasjon oppstår når det ikke er klart hvem som skal ha foreldreansvaret etter et dødsfall. I slike tilfeller avgjør domstolene den endelige beslutningen.

Kompleksiteten i foreldreansvar og forsørgingsplikt kan ikke undervurderes. Selv når biologiske foreldre ikke lenger er til stede, sikrer loven at barnas velferd og utvikling blir prioritert. Dette understreker betydningen av en kontinuerlig dialog om barns rettigheter, og hvordan samfunnet best kan ivareta disse i ulike situasjoner.

Foreldrenes avtalefrihet: En innsikt i barnelovens paradigmer

av
barneloven, foreldrenes avtalefrihet, foreldreansvar, fast bosted, samvær, barneverntjenestens ansvarsområde, barnets beste, konflikter mellom foreldre, avgjørelsesmyndighet, privatrettslig lov, konfliktløsning, barnerett, foreldreavtaler, barns interesser og behov, langvarige konflikter, foreldreuenighet, beslutningsprosess, foreldres rettigheter, foreldres plikter, juridisk rådgivning for foreldre, barnets velferd, familiekonflikter, rettigheter for barn, ansvarlige foreldre, foreldrenes beslutningstaking.

Forståelsen av barneloven er en kritisk oppgave for alle foreldre. Den utgjør en guide og ramme for relasjonen mellom foreldre og barn, spesielt når foreldrene ikke kan komme til enighet. Dette innlegget tar sikte på å belyse noen viktige aspekter ved barneloven, med hovedfokus på prinsippet om foreldrenes avtalefrihet.

Foreldrenes avtalefrihet:

Barneloven gir foreldre den frihet til å inngå avtaler om barnets beste. Dette grunnleggende prinsippet innebærer at foreldrene har makt og myndighet til å lage og tilpasse løsninger som er unike for deres spesielle omstendigheter, forutsatt at de alltid holder barnets interesser i sentrum av deres beslutningsprosess.

Konflikter og løsninger:

Imidlertid er det situasjoner hvor foreldrene ikke klarer å komme til enighet. Disse konfliktene, spesielt når de er langvarige, kan skape betydelig stress og uro for både foreldre og barn. I slike tilfeller gir barneloven mekanismer for konfliktløsning, slik at det kan nås enighet om barnets faste bosted, foreldreansvar og samvær.

Barnets beste:

I kjernen av barneloven er prinsippet om “barnets beste”. Det er dette kriteriet som skal guide foreldrenes beslutninger og de rettslige prosedyrene knyttet til barnet. Det betyr at foreldrenes avgjørelsesmyndighet alltid skal orienteres mot å oppfylle barnets interesser og behov.

Utenfor barneverntjenestens ansvarsområde:

Det er verdt å merke seg at spørsmål knyttet til uenighet om foreldreansvar, fast bosted og samvær i utgangspunktet faller utenfor barneverntjenestens ansvarsområde. Dette understreker barnelovens overordnede mål om å gi foreldre ansvar og myndighet til å ta avgjørelser som direkte påvirker barnets liv.

Konklusjon:

Barneloven er et dyptgående verktøy som sikrer at foreldres avgjørelser er i tråd med barnets beste interesse. Selv om den gir foreldre en betydelig avtalefrihet, innbefatter loven også viktige mekanismer for konfliktløsning når det er nødvendig. Den gir en robust ramme for å håndtere de komplekse og utfordrende situasjonene som ofte oppstår når foreldre ikke kan bli enige. Forståelsen og anvendelsen av barneloven kan sikre en trygg, stabil og hensynsfull løsning for alle involverte, spesielt barnet.

Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?

av
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen tilskrives barnet rettigheter som gir det innflytelse over sitt eget liv, og ikke bare rettigheter på grunn av sin sårbarhet eller avhengighet av voksne. Dette er en særegen barnerettighet som bidrar til å ivareta barns rettssikkerhet. Artikkel 12 oppstiller i hovedsak to vilkår for at et barn skal ha rett til å bli hørt: Det må være en sak som angår barnet, og barnet må være i stand til å danne seg egne synspunkter. Videre skal barnets synspunkter vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Retten til å bli hørt fremstår som absolutt, men i norsk rett har det oppstått spørsmål om hvor absolutt denne rettigheten faktisk er. Høyesterett har ved flere anledninger satt begrensninger i barnets rett til å bli hørt, spesielt i midlertidige avgjørelser etter barneloven. For å forstå denne problemstillingen bedre, skal vi se nærmere på et eksempel fra rettspraksis.

I en sak fra 2005 (Rt. 2005 s. 1693) gjaldt det en midlertidig avgjørelse om daglig omsorg og foreldreansvar. Høyesterett fastslo at retten til å bli hørt også gjelder ved midlertidige avgjørelser, men at denne rettigheten ikke står like sterkt i slike tilfeller. Begrunnelsen synes å være hensynet til rask saksbehandling.

Selv om det er hovedsakelig i saker etter barneloven at slike begrensninger har blitt påpekt, kan prinsippene også være relevante for midlertidige avgjørelser etter barnevernloven. Derfor er det viktig å se nærmere på hvordan barnets rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser tolkes i norsk rett og om dette er i samsvar med intensjonen bak artikkel 12 i FNs barnekonvensjon.

Gjennom de senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt barns rettigheter og hvordan man best kan sikre dem. Det er blant annet vedtatt en egen rettighetsbestemmelse for barn i Grunnloven (§ 104), som klart stadfester barns rett til å bli hørt, også ved midlertidige avgjørelser. Dette er i tråd med avgjørelsen i HR-2020-1619-U, hvor det ble ansett som en saksbehandlingsfeil at barna ikke ble hørt i en midlertidig avgjørelse om fast bosted og samvær i en foreldretvist.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

av
"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Utredningen: Hvordan skal den sakkyndige håndtere oppgaven?

av
Familieadvokat, Barnelov, Sakkyndigrapport, Barns rettigheter, Foreldretvist, Juridisk utredning, Barnefordeling, Medvirkning barn, Utredningsprosess, Rettssaker om barn, Advokathjelp, Barnekonvensjon, Juridisk veiledning, Rettigheter for barn, Barn og advokat, Foreldrekonflikter, Juridisk rådgivning, Grunnloven § 104, Barnets perspektiv, Familievern, Rettslige avgjørelser, Advokatbistand, Rettferdig vurdering, Rettsprosessen, Barneomsorg, Domstolsbehandling, Barneansvar, Juridisk hjelp, Barn i rettssystemet, Barnerettigheter. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barns rettigheter advokat, advokat for barn, sakkyndig i barnefordelingssaker, sakkyndig i barneloven, foreldretvist advokat, advokat i foreldretvist, barns beste sakkyndig, sakkyndig rådgivning foreldretvist, barn og foreldretvist, barneloven advokat, sakkyndig vurdering barn, advokat rådgivning barnesak, sakkyndig foreldretvist uttalelse, advokat ved barnefordeling, sakkyndig anbefaling i foreldretvist, barns stemme i retten, advokat barns rettigheter, sakkyndig rapport foreldretvist, sakkyndig og barns beste, advokat i barnesaker, foreldretvist og barneloven, sakkyndig barnefordelingsak, foreldretvist sakkyndig vurdering, sakkyndig bistand barn, barns representant advokat, sakkyndig meninger foreldretvist, advokat i foreldrekonflikt, barns advokat i tvist, foreldretvist juridisk rådgivning, sakkyndig råd i barnesaker.

Når det kommer til utredninger i foreldrekonflikter, står den sakkyndige overfor et vesentlig ansvar. Det er mandatet for oppdraget som setter rammene for hva og hvem som skal utredes og hvordan dette skal foregå. Utredningens omfang avhenger av mandatet, og det er av ytterste viktighet at den sakkyndige holder seg innenfor disse rammene. Samtidig må den sakkyndige være oppmerksom på behovet for eventuell ytterligere utredning og gjøre oppdragsgiver oppmerksom på dette.

I barneloven finnes det ingen fastsatte krav til sakkyndigrapporter. Imidlertid følger sakkyndige som er omfattet av helsepersonelloven spesifikke retningslinjer angående attester og erklæringer. Disse retningslinjene er detaljert beskrevet i forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Utredningen skal gjennomføres med minst mulig ulemper for familien. Dette innebærer at utredningen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, samtidig som den må være tilstrekkelig grundig. Det er også en viktig oppgave for den sakkyndige å likebehandle foreldrene så langt som mulig.

Barnets rett til medvirkning: Hva sier norsk rett?

Barnets rett til medvirkning er et sentralt prinsipp i norsk rettssystem. Denne retten er nedfelt i Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og barneloven § 31. Medvirkning handler om å gi barn muligheten til å uttrykke sitt perspektiv og bidra til opplysning av saken. Dette skal gjøres i samsvar med barnets alder og modenhet, og barnet har rett til å bli hørt uten plikt til å uttale seg eller medvirke, kun en rett.

En vesentlig del av retten til medvirkning er retten til å motta tilstrekkelig og tilpasset informasjon i tråd med alder og modenhet. Dette innebærer også å tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg fritt, enten verbalt eller ved hjelp av fysiske hjelpemidler eller tolk om nødvendig. Retten til medvirkning og innflytelse gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare ved rettslige eller administrative avgjørelser.

For å sikre at barns medvirkning blir ivaretatt på best mulig måte, har Domstoladministrasjonen utarbeidet veiledere som gir informasjon om hvordan barn kan involveres i saker for domstolen.

Informasjon til foreldrene og barnet: En nødvendig del av utredningsprosessen

Den sakkyndige har en viktig oppgave med å sørge for at både barn og foreldre er godt informert om rammene for utredningen og hvordan prosessen skal foregå. Dette inkluderer å skissere hele utredningsprosessen tidlig og grundig. Informasjonen skal være forståelig for barnet, og den sakkyndige kan veilede foreldrene om hva de bør informere barnet om angående den sakkyndiges arbeid.

Det er også viktig å merke seg at den sakkyndige må være oppmerksom på barnets rett til å forstå formålet med samtalene og retten til å ikke delta i samtaler med den sakkyndige dersom barnet ikke ønsker det. Samtidig må barnet informeres om at informasjonen de gir vil bli delt med foreldrene og domstolen.

Metoder i utredningsarbeidet:

Samtaler med foreldrene: Den sakkyndige bør gi foreldrene god tid til å dele opplysninger og erfaringer. Samtalene bør gi konkret informasjon, samtidig som den sakkyndige må være observant på kognitive, emosjonelle og relasjonelle forhold hos den som utredes. Antallet samtaler og møter kan variere avhengig av sakens karakter, og behovet for flere samtaler bør begrunnes overfor foreldrene og i rapporten.

Utredningssamtaler med barn: Det er vanlig at mandatet forutsetter samtaler og møter med barnet direkte. Disse samtalene er avgjørende for å forstå barnets perspektiv og behov. Samtalene må tilrettelegges for å få innsikt i barnets egen mening, behov og utvikling. Den sakkyndige skal informere barnet om formålet med samtalene og om retten til å ikke delta dersom barnet ikke ønsker det. Tilrettelegging for samtaler med barnet må ivareta barnets behov, og den sakkyndige bør ha kompetanse i samtalemetodikk med barn.

Observasjoner: I de fleste tilfeller vil observasjoner av foreldre og barn være en del av utredningen. Dette gir informasjon om barnets utviklingsstatus, foreldrenes omsorgsutøvelse og samspillet mellom foreldre og barn. Observasjoner kan foretas i hjemmet eller andre egnede lokaler, og valg av aktivitet og samhandling bør tilpasses barnets alder og utredningstema. Det er viktig at den sakkyndige forstår at familien befinner seg i en ekstraordinær situasjon under observasjonene, og dette kan påvirke dem. Den sakkyndige må være bevisst sin egen påvirkning på situasjonen og på det spesielle ved å bli utredet.

Bruk av standardiserte utredningsverktøy: I noen tilfeller kan testing være nødvendig som en del av utredningen. Det er viktig at tester og kartleggingsverktøy kun anvendes når den sakkyndige finner det nødvendig for å besvare mandatet. Den som utredes skal informeres om metodikken i forkant av testingen, og testene skal følge fastsatte retningslinjer for administrasjon, gjennomføring og tolkning. Dersom den sakkyndige mangler kompetanse til å bruke eller tolke testene, bør dette drøftes med oppdragsgiver for å sikre kvaliteten på utredningen.

Bruk av tolk: Ved behov for tolk, bør offentlig godkjente tolker benyttes for å sikre familiens rettssikkerhet. Det er forbud mot å bruke barn som tolk, med mindre det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, i henhold til forvaltningsloven § 11 e.

Utredningsprosessen i familierettslige saker er en kompleks oppgave som krever grundig planlegging og gjennomføring. Den sakkyndige spiller en viktig rolle i å sikre barnets rett til medvirkning og å gi rettferdige vurderinger som kan hjelpe domstolen med å fatte informerte beslutninger. Det er derfor essensielt at den sakkyndige følger retningslinjer og prinsipper som er nedfelt i norsk rettssystem for å sikre en rettferdig og grundig utredningsprosess.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Hvordan påvirker bortføringssaker andre barnerettslige saker i Norge?

av
barneloven, Haag-konvensjonen, barnebortføring, rettigheter for barn, internasjonal barnebortføring, barnerettigheter, barnebortføringsloven, barnets beste, foreldreansvar, tilbakelevering av barn, internasjonale avtaler, barnekonvensjonen, foreldrekonflikter, juridiske prosesser, barnefordeling, familierett, barnets hjemland, rettssaker om barn, rettssystemet i Norge, juridisk behandling, barnefordelingssaker, barns velferd, barnefordelingsavtaler, barnets rett til samvær, juridisk bistand, advokat for barnerett, rettferdige avgjørelser, beskyttelse av barn, juridisk veiledning, internasjonal lovgivning, barnets tilbakelevering, barnefordelingsprosesser.

Barneloven i Norge inneholder en rekke bestemmelser som regulerer foreldreansvar, samværsrett og andre aspekter ved barns rettigheter. Disse bestemmelsene er utformet med tanke på å ivareta barnets beste og sikre at barnet får opprettholdt gode relasjoner med begge foreldre, selv om foreldrene ikke lenger lever sammen.

Men hva skjer når et barn bortføres til eller tilbakeholdes i Norge uten foreldrenes samtykke? Hvordan påvirker det behandlingen av andre barnerettslige saker i landet? Dette er spørsmål som ofte dukker opp når vi ser på hvordan Haag-konvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring og Barnebortføringsloven i Norge fungerer i praksis.

Barnets tilbakelevering etter Haag-konvensjonen

Haag-konvensjonen, som Norge er tilsluttet, har som formål å sikre at barn som ulovlig bortføres til eller tilbakeholdes i en annen konvensjonsstat, blir raskt returnert til sitt hjemland. Dette er en viktig internasjonal avtale som har som mål å beskytte barnets beste og sørge for at barnebortføring ikke blir et virkemiddel i foreldrekonflikter.

I henhold til Barnebortføringsloven § 11 skal barn som ulovlig er bortført til eller holdt tilbake i Norge, leveres tilbake straks dersom barnet umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen hadde bosted i en stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen. Dette betyr at Norge forplikter seg til å returnere barn til deres hjemland når det foreligger ulovlig bortføring.

Påvirkning på andre barnerettslige saker

Men hvordan påvirker behandlingen av saker etter Haag-konvensjonen andre barnerettslige saker i Norge? Barnebortføringssaker har en egen prosedyre, og det er klare regler for hvordan slike saker skal behandles. Hovedprinsippet er at saken prioriteres høyt, og det legges vekt på rask behandling for å sikre barnets beste.

Barnebortføringssaker kan imidlertid påvirke andre barnerettslige saker ved at retten ikke kan treffe avgjørelse i saken før begjæringen om tilbakelevering er endelig avgjort. Dette er regulert i Barnebortføringsloven § 19 (1). Hvis det ikke er framsatt begjæring om tilbakelevering etter Haag-konvensjonen, kan retten heller ikke treffe avgjørelse før det er gått rimelig tid uten at begjæring er blitt framsatt (§ 19 (2)).

Dette betyr at andre barnerettslige saker kan bli satt på vent mens en barnebortføringssak behandles. Dette er en konsekvens av viktigheten av å prioritere barnets umiddelbare retur til sitt hjemland i saker om ulovlig bortføring.