NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnet

Hva er NOU 2020:14?, Hva er ny barnelov i Norge?, Hva betyr «barnets beste» i barneloven?, Hvordan påvirker NOU 2020:14 barns rettigheter?, Hva er grunnprinsippet om barnets beste?, Hvilke rettigheter har barn i den nye barneloven?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldretvister?, Hva er § 1-1 i den nye barneloven?, Hva er hensikten med ny barnelov?, Hvordan blir barns stemme hørt i ny barnelov?, Hvilke endringer foreslås i barneloven?, Hva er barnets rett til respekt i ny barnelov?, Hvordan defineres barnets beste i NOU 2020:14?, Hvordan styrker NOU 2020:14 barns medbestemmelse?, Hvorfor er barns beste viktig i lovverket?, Hvordan behandler ny barnelov foreldreansvar?, Hvilke saker dekker barnets beste?, Hvordan møter ny barnelov barn i barnevernssaker?, Hvordan styrker NOU 2020:14 barns rett til å bli hørt?, Hva betyr «grunnleggende rettigheter for barn» i NOU 2020:14?, Hva er formålet med ny barnelov i Norge?, Hvordan sikrer ny barnelov barnets rettigheter?, Hvorfor er NOU 2020:14 viktig for norske barn?, Hvordan behandles barnets beste i foreldretvister?, Hvordan påvirker NOU 2020:14 familier i Norge?, Hva betyr ny barnelov for foreldre?, Hvordan blir barns mening vektlagt i ny barnelov?, Hva er nytt i barnelovens § 1-1?, Hvordan beskytter NOU 2020:14 barns verdighet?, Hvilken rolle har familievernet i ny barnelov?, Hva sier NOU 2020:14 om barns medvirkning?, Hvordan brukes barnets beste i norske domstoler?, Hvorfor trenger vi en ny barnelov?, Hva betyr ny barnelov for barn og foreldre?, Hvordan håndterer ny barnelov foreldretvister?, Hva betyr NOU 2020:14 for norsk lovgivning?, Hva betyr respekt for barn i ny barnelov?, Hvordan påvirker ny barnelov barnas rett til medbestemmelse?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rolle i rettssystemet?, Hvordan defineres foreldreansvar i ny barnelov?, Hvordan ivaretar NOU 2020:14 barns beste?, Hvordan gir ny barnelov barn en stemme?, Hva betyr ny barnelov for barns rettigheter?, Hvordan påvirker ny barnelov barn i barnevernssaker?, Hva er formålsparagrafen i ny barnelov?, Hvordan tilpasses barneloven for barns beste?, Hvorfor er NOU 2020:14 relevant i dag?, Hvordan sikrer ny barnelov barns trygghet?, Hvordan implementerer ny barnelov prinsippet om respekt?, Hva betyr ny barnelov for samfunnet?, Hvordan påvirker ny barnelov barnas rettssikkerhet?

I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å sikre barnets beste som et overordnet prinsipp. Denne lovforslaget, som enda ikke er vedtatt, innebærer en omfattende oppdatering av lovverket for å styrke barns grunnleggende rettigheter og anerkjenne deres stemme i større grad i saker som angår dem selv.

Et nytt grunnprinsipp: Barnets beste (§ 1-1)

En viktig del av forslaget er paragraf 1-1, som erstatter den tradisjonelle formålsparagrafen og setter barnets beste som lovens bærende grunnprinsipp. Dette innebærer at hensynet til barnets beste vil være retningsgivende for alle deler av loven. Denne bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste skal gjelde på tvers av ulike saker, men også at det ikke kan «overstyre» andre konkrete krav i loven. Det innebærer at hver avgjørelse som berører barn, fra foreldretvister til spørsmål om foreldreansvar, skal vurderes med barnets beste i fokus, men innenfor lovens helhetlige rammer.

Samfunnets ansvar og barns rett til respekt

Inspirert av barnevernloven er barnelovens § 1-1 andre punktum formulert for å synliggjøre hvordan samfunnet skal møte barn med respekt og grunnleggende verdier – uansett om det gjelder barnevern, foreldretvister, eller andre avgjørelser som angår barns rettigheter. Ved å inkludere verdien «respekt» tydelig, fremhever forslaget hvordan barna skal møtes på likeverdige vilkår i alle sammenhenger, noe som gjenspeiler en helhetlig tilnærming til barns rettigheter i samfunnet. Dette har vært viktig for utvalget, både for å gjøre lovteksten mer tilgjengelig og for å vise at respekten for barn er en grunnleggende verdi i alle deler av lovverket.

Hvorfor er denne utredningen viktig?

NOU 2020:14 løfter frem hvordan barns rettigheter kan styrkes i lovverket og setter fokus på å modernisere barns rett til medbestemmelse og respekt. Dette lovforslaget kan få betydning for rettssaker, familievern og barnets rolle i rettssystemet, der barnets beste blir vurdert grundigere og mer nyansert. Hensynet til barnets beste er tydeliggjort i flere deler av lovforslaget, inkludert spesifikke bestemmelser om foreldretvister og foreldreansvar, som sikrer at barns perspektiv skal veie tungt.

Ved å modernisere barneloven med barnets beste som en kjerneverdi, bidrar NOU 2020:14 til å bygge et samfunn som anerkjenner barnas stemme, behov og rettigheter – en utvikling som mange ser på som avgjørende for fremtidens familier og barn.

I NOUen er bestemmelsen foreslått å se slik ut:

§1-1 Det beste for barnet

I alle avgjerder og handlingar etter denne lova
skal eit grunnleggjande omsyn vere kva som er
best for barnet. Lova skal medverke til at barn og
unge blir møtte med kjærleik og respekt og får ein
trygg oppvekst.


Trenger du bistand i foreldrekonflikt etter barneloven kan du ta kontakt uforpliktende her: Kontaktskjema

Samværsrettens omfang og barnets mening

barneloven, samværsrett, foreldreansvar, barnets mening, avtalefrihet i barnerett, barnets beste, foreldrenes avtaler, domstolens avgjørelser i samværssaker, rettigheter til barn, lytte til barn, barn som aktør, juridisk rådgivning i barnerett, mekling i barnefordeling, vurdering av barnets alder og modenhet, strukturert tilnærming i samværssaker, barnerettslige prinsipper, barnesentrerte beslutninger, rettferdig barneomsorg, barnerettsavgjørelser, barnets velferd.

I henhold til barneloven i Norge, hviler det et grunnleggende prinsipp om avtalefrihet på partene i saker som omhandler barn. Dette prinsippet gir foreldrene frihet til å inngå avtaler som de finner passende i forhold til barnets samværsrett. Men, det er viktig å merke seg at denne avtalefriheten er betinget av visse juridiske rammeverk og prinsipper som er innarbeidet i barneloven, spesielt i § 43 annet ledd.

Det første punktum i § 43 annet ledd av barneloven krever at foreldrene skal avtale omfanget av samværsretten basert på hva de mener er best for barnet. Dette betyr at foreldrenes beslutninger må være barnesentrerte, og målsettingen skal være å ivareta barnets beste interesser i hver enkelt situasjon. Barnets beste er en overordnet rettesnor i alle beslutninger som berører barn, og dette prinsippet er avgjørende i norsk barnerett.

I det andre punktumet i samme ledd legges det vekt på barnets mening. Her fastslås det at foreldrene også skal ta hensyn til barnets mening, med vurdering basert på barnets alder og modenhet. Denne bestemmelsen anerkjenner barnet som en aktiv deltaker i beslutningsprosessen og understreker viktigheten av å lytte til og vurdere barnets perspektiver og ønsker. Det er et uttrykk for at barn har rettigheter som individ og skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger i saker som direkte påvirker dem.

Det tredje punktumet i § 43 annet ledd av barneloven fastsetter nærmere retningslinjer for hva en avtale eller avgjørelse skal bygge på. Dette sikrer en strukturert og rettferdig tilnærming til avgjørelsen om samværsretten, og bidrar til at barnets beste blir ivaretatt på en konsekvent og rettferdig måte.

Kan loven hindre diskriminering i foreldreskapsspørsmål?

foreldreskap, diskriminering i foreldreskap, barnets rettigheter, likekjønnede foreldre, juridisk bånd til barn, diskriminering basert på kjønn, diskriminering basert på seksuell orientering, Barnekonvensjonen, EMK, europeiske menneskerettsdomstol, rettferdighet i foreldreskap, familierettigheter, rettigheter til barn, nasjonale lover om foreldreskap, juridiske barrierer i foreldreskap, diskriminering i likekjønnede forhold, foreldres rettigheter, rettslige spørsmål om foreldreskap, diskriminering og juridisk praksis, diskriminering i rettsaker, rettferdig behandling i foreldreskap, juridisk rett til morskap, juridisk rett til farskap, foreldre i samme kjønn, foreldre i ulike kjønn, foreldre i ekteskap, diskriminering av ugifte foreldre, internasjonale avtaler om foreldreskap, foreldreskapsspørsmål i retten, foreldreskap og kjønn, foreldreskap og seksuell orientering

Foreldre og barn har sine rettigheter nedfelt i internasjonale avtaler og nasjonale lover. Disse rettighetene inkluderer beskyttelse mot diskriminering på ulike grunnlag. Diskriminering i saker som omhandler foreldreskap kan få alvorlige konsekvenser for barnets velvære og foreldrenes rettigheter. Men hvordan håndteres spørsmål om diskriminering i foreldreskapssaker, og kan loven hindre det?

Diskriminering i barnekonvensjonen og EMK

Barnekonvensjonen og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er juridiske dokumenter som fastsetter prinsipper for beskyttelse av barns rettigheter og individuelle rettigheter generelt. Begge konvensjonene inneholder bestemmelser som forbyr diskriminering. I henhold til Barnekonvensjonen, i artikkel 2 nr. 1, skal barnets rettigheter sikres uten diskriminering av noe slag, inkludert diskriminering basert på foreldrenes egenskaper som kjønn, rase, religion, eller seksuell orientering.

På samme måte fastslår EMK i artikkel 14 at utøvelsen av konvensjonens rettigheter og friheter skal bli sikret uten diskriminering. Dette betyr at dersom diskriminering er på spill i en sak som involverer foreldreskap, må man først avgjøre om den påståtte forskjellsbehandlingen påvirker en av konvensjonens rettigheter eller friheter.

Eksempler på diskriminering i praksis

I praksis har vi sett flere tilfeller der spørsmål om diskriminering har dukket opp i foreldreskapssaker. For eksempel har europeiske menneskerettsdomstol behandlet saker der fedre har blitt nektet anerkjennelse som biologiske fedre, og deres rettigheter til å etablere en juridisk bånd til sine barn har blitt utfordret.

En viktig avgjørelse som peker på diskrimineringens alvor og behovet for rettferdighet, er Marckx mot Belgia-saken. Domstolen konkluderte med at det var diskriminering når et barn født utenfor ekteskap ikke automatisk ble anerkjent som morens barn. Dette krevde morens anerkjennelse av morskapet, noe som førte til urettferdig behandling av barnet.

Diskriminering i likekjønnede forhold

En annen viktig dimensjon av diskriminering i foreldreskapsspørsmål er spørsmålet om likekjønnede par. Kan loven diskriminere basert på seksuell orientering når det kommer til foreldreskap? I saken X og andre mot Østerrike konkluderte domstolen med at artikkel 14, sammenholdt med artikkel 8, ble krenket når man sammenlignet likekjønnede par med ugifte par av motsatt kjønn. Dette viser at loven kan ikke diskriminere på grunnlag av seksuell orientering når det gjelder foreldreskap.