Foreldreansvaret er en juridisk institusjon som danner grunnlaget for rettighetene og pliktene til foreldre i forhold til deres barn. Når foreldre ikke er gift, reiser dette spørsmål om hvordan foreldreansvaret skal utøves og fordeles. Den norske barneloven, nærmere bestemt § 35, tar for seg denne problemstillingen på en grundig måte.
Paragraf 35 i barneloven er rettet mot foreldre som ikke er gift. I slike tilfeller er hovedregelen at foreldrene har foreldreansvaret sammen for deres felles barn. Dette prinsippet er et uttrykk for likestilling og anerkjennelse av begge foreldres rolle, uavhengig av ekteskapsstatus.
Dersom foreldrene ikke bor sammen, og en av foreldrene ønsker å ha foreldreansvaret alene, gir loven en mekanisme for å ivareta dette ønsket. For eksempel, hvis moren ønsker å ha foreldreansvaret alene, kan hun sende en melding til folkeregistermyndighetene innen ett år etter at farskapet er fastsatt. Tilsvarende gjelder dersom faren ikke ønsker felles foreldreansvar. Etter at en av foreldrene har gitt slik melding, vil mora få foreldreansvaret alene.
For foreldre som bor sammen (samboere) og senere flytter fra hverandre, gjelder bestemmelsene i § 34 andre ledd. Denne delen av loven sikrer en tydelig rammeverk for hvordan foreldreansvaret skal håndteres i slike situasjoner.
Loven har gjennomgått endringer med tiden. Fra 1. januar 2020 ble det gjort justeringer i barneloven § 35 som pålegger felles foreldreansvar for alle foreldre, uavhengig av om de har bodd sammen eller ikke. Dette prinsippet gjelder imidlertid kun for barn født etter 1. januar 2020, som en del av den overordnede likestilte foreldreskapsloven (Prop. 161 L (2015-2016)).
Barneloven § 35 representerer en viktig lovgivning som regulerer foreldreansvaret når foreldrene ikke er gift. Prinsippet om felles foreldreansvar understreker betydningen av begge foreldres involvering i barnets liv, uavhengig av sivilstatus. Samtidig gir loven muligheter for en forelder å motsette seg felles foreldreansvar, dersom det er nødvendig. Endringene som ble innført fra 2020, markerer et skritt mot en mer likestilt tilnærming til foreldreansvar.
Kilde: Barneloven § 35; Prop. 161 L (2015-2016)