Lov om familievernkontorer: Hva er familievernets rolle i dagens samfunn?

Hva er et familievernkontor?, Hvordan fungerer familievernkontoret?, Hvilke tjenester tilbyr familievernkontorer?, Hva er familievernkontorets hovedoppgaver?, Hvordan kan familievernkontorer hjelpe ved samlivsbrudd?, Hva er mekling i familievernkontoret?, Hvordan bestiller jeg time hos familievernkontoret?, Kan man kontakte familievernkontoret uten henvisning?, Hva skjer på et familievernkontor?, Hva gjør familievernkontorene ved konflikter?, Hvordan fungerer mekling ved skilsmisse?, Er familievernkontorene gratis?, Hvem kan bruke familievernkontorer?, Når bør jeg kontakte et familievernkontor?, Hva innebærer rådgivning hos familievernkontor?, Kan barn delta på samtaler ved familievernkontoret?, Hvordan foregår mekling etter barneloven?, Hva er kravene til mekling ved skilsmisse?, Hva gjør familievernkontoret for barn i konflikter?, Hvordan fungerer mekling ved separasjon?, Hvilke juridiske tjenester tilbyr familievernkontorer?, Hva er formålet med familievernkontorets utadrettede virksomhet?, Hvordan hjelper familievernkontor med barnefordeling?, Hvordan påvirker universell utforming familievernkontorene?, Hva er lavterskeltilbudet hos familievernkontorer?, Hvordan kan familievernkontoret hjelpe ved familievold?, Kan jeg få terapi gjennom familievernkontoret?, Hva er fordelene med å bruke familievernkontor?, Når er mekling obligatorisk ved skilsmisse?, Hvordan forbereder man seg til mekling hos familievernkontoret?, Hvilke lover regulerer familievernkontorene?, Hva er barnelovens krav til mekling?, Hva innebærer mekling etter ekteskapsloven?, Kan familievernkontoret hjelpe ved økonomiske konflikter i familien?, Hva gjør familievernkontoret ved samværsavtaler?, Kan familievernkontorer gi råd om foreldrerollen?, Hvilken rolle spiller familievernkontoret ved skilsmisse med barn?, Hvor lang tid tar mekling ved familievernkontoret?, Hvordan foregår familieterapi på familievernkontoret?, Kan familievernkontoret hjelpe med foreldresamarbeid?, Hva gjør man hvis mekling ikke fører til enighet?, Hvordan fungerer familievernkontorene i Norge?, Er mekling obligatorisk for samboere med barn?, Hvordan påvirker familievernkontorets rådgivning familien?, Hva slags utadrettet virksomhet driver familievernkontorene?, Hvordan fungerer familievernets samarbeid med andre institusjoner?, Hva skjer hvis en forelder ikke møter til mekling?, Hvem kan henvise til familievernkontor?, Hva er familievernets rolle i rettssaker?

Familievernet spiller en sentral rolle i å støtte familier gjennom vanskelige perioder. Lov om familievernkontorer, også kjent som familievernkontorloven, regulerer hvordan disse tjenestene skal tilbys, og hva deres hovedoppgaver er. Loven, som trådte i kraft 1. januar 1998, har blitt oppdatert flere ganger, med den siste endringen den 1. september 2023. Her skal vi ta en nærmere titt på hva familievernkontorene gjør, hvem de kan hjelpe, og hvorfor de er så viktige for norsk samfunn.

Hva gjør familievernkontorene?

Ifølge loven er familievernet en spesialtjeneste som fokuserer på familierelaterte problemer. Dette inkluderer alt fra vansker og konflikter i familien til større kriser som kan true familiens stabilitet. Familievernkontorene har tre hovedoppgaver:

  1. Behandling og rådgivning: Familievernkontorene tilbyr behandling og rådgivning til familier, par eller enkeltpersoner som opplever vanskeligheter. Dette kan være alt fra hverdagskonflikter til mer alvorlige familiedynamikker som krever profesjonell hjelp. Rådgivning og terapi gis ofte for å løse konflikter før de eskalerer til noe mer alvorlig.
  2. Mekling: Familievernkontorene spiller også en viktig rolle i mekling etter både ekteskapsloven (§ 26) og barneloven (§ 51). Når et par skal skilles eller separeres, er det påkrevd å møte til mekling dersom de har felles barn under 16 år. Hensikten er å finne gode løsninger for foreldreskap og barneomsorg etter samlivsbrudd.
  3. Juridisk bistand: I visse tilfeller, som når en domstol trenger det, kan en ansatt ved et familievernkontor bli oppnevnt til å bistå i saker relatert til barn, i henhold til barneloven (§ 65 a). Dette sikrer at eksperthjelp er tilgjengelig når det er nødvendig i rettslige prosesser som involverer barnefordeling eller samvær.

Hvem kan få hjelp?

En av de mest positive sidene ved familievernkontorene er deres lave terskel for å søke hjelp. Familier, par eller enkeltpersoner kan selv ta direkte kontakt med sitt lokale familievernkontor. Dette betyr at man ikke trenger henvisning fra lege eller annen fagperson for å få hjelp, noe som gjør tjenesten lett tilgjengelig for alle som trenger det.

I tillegg kan offentlige myndigheter, leger, psykologer, eller andre helsetjenester henvise klienter til familievernkontorene dersom de mener det er behov for det. Dette samarbeidet med det øvrige helse- og sosialapparatet styrker familievernets evne til å tilby helhetlig støtte.

Utadrettet virksomhet

I tillegg til direkte arbeid med familier, har loven også gitt familievernkontorene ansvar for å drive utadrettet virksomhet. Dette innebærer blant annet veiledning, informasjon og undervisning om familierelaterte temaer rettet mot både hjelpeapparatet og allmennheten. Denne delen av deres arbeid er svært viktig fordi det bidrar til å spre kunnskap om hvordan man kan forebygge konflikter og fremme gode familiemønstre.

Eksempler på utadrettet arbeid kan være kurs om foreldrerollen, informasjonskampanjer om barns behov etter skilsmisse, eller samarbeid med skoler og helsestasjoner om familiedynamikk og kommunikasjon. Slike tiltak er verdifulle for å fremme bedre forståelse av familieutfordringer i samfunnet.

Hvorfor er familievernkontorene så viktige?

Familievernkontorene representerer en trygg og profesjonell arena der familier kan få hjelp før konflikter utvikler seg til noe mer alvorlig. Ved å tilby lavterskeltilbud for rådgivning og mekling, bidrar de til å redusere belastningen på domstolene, helsevesenet og andre offentlige tjenester. I tillegg hjelper de med å sikre barnas beste i konflikter mellom foreldre.

I dagens samfunn, der familier møter en rekke ulike utfordringer, fra økonomisk stress til kommunikasjonssvikt og samlivsbrudd, er det avgjørende at det finnes et system som kan tilby støtte. Familievernkontorene gir mennesker et rom der de kan finne løsninger og veiledning for å styrke familierelasjoner, eller navigere gjennom vanskelige tider.

Avslutning

Lov om familievernkontorer sikrer at norske familier har tilgang til spesialisert hjelp i møte med utfordringer. Ved å tilby både mekling, rådgivning og utadrettet virksomhet, spiller familievernkontorene en viktig rolle i å skape et mer stabilt og helsefremmende samfunn. Deres tjenester er tilgjengelige for alle, uavhengig av henvisning, noe som gjør dem til en avgjørende ressurs for norske familier som trenger støtte.

Samværsfradrag i barnebidrag

Hvordan påvirker samværshindring barnebidraget?, Hva er reglene for samværsfradrag i barnebidraget?, Hvem har ansvar for å betale barnebidrag?, Hva er formålet med barnebidraget?, Hvordan fastsettes barnebidraget?, Hvilke regler gjelder for barnebidrag ved samlivsbrudd?, Hva er forskriften om fastsetting av barnebidrag?, Hvordan påvirker samværssabotasje barnebidraget?, Hvem har rett til barnebidraget?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og underholdsbidrag?, Hvordan kan man avtale barnebidraget utenom retten?, Hva er hovedregelen for barnebidrag etter barneloven?, Hva er konsekvensene av å ikke betale barnebidrag?, Hvilke rettigheter har barnet til barnebidrag?, Hvilke unntak gjelder for samværsfradrag i barnebidraget?, Hvordan kan man endre barnebidraget?, Hva er barnebidragets betydning for barnet?, Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke kan betale barnebidraget?, Hvordan fastsettes bidragssatsen?, Hvilke tiltak kan tas ved manglende betaling av barnebidrag?, Hvordan kan man klage på barnebidragets størrelse?, Hvilke rettigheter har samværsforelderen ved samværssabotasje?, Hva er barnets økonomiske rettigheter ved samlivsbrudd?, Hvordan påvirker samværsfradraget den økonomiske situasjonen til foreldrene?, Hvordan kan man avtale samværsordningen utenfor retten?, Hva er forskjellen mellom muntlig og skriftlig avtalt samvær?, Hvordan kan man bevise samværsavtalen?, Hva er konsekvensene av å ikke følge samværsavtalen?, Hvordan kan man endre samværsavtalen?, Hvilke rettigheter har barnet ved samværsavtale?, Hva gjør man ved uenighet om samværsavtalen?, Hva er barnelovens bestemmelser om samværsrett?, Hvordan kan man søke om samværsrett?, Hvordan fastsettes samværsrett?, Hvilke rettigheter har barnet til samvær med begge foreldrene?, Hvordan påvirker samværsretten barnets trivsel og utvikling?, Hvilke unntak gjelder for samværsretten?, Hvordan kan man håndtere samværsnekt fra den andre forelderen?, Hvilke konsekvenser kan det få å nekte samvær med barnet?

Barneloven etablerer foreldrenes plikt til å bidra til forsørgelse og utdanning av barnet etter deres økonomiske evne. Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal den ene betale barnebidrag. Foreldrene kan avtale størrelsen på bidraget, og ved uenighet kan bidraget fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten. Reglene for fastsettelse av bidraget tar hensyn til begge foreldrenes inntekt og omfatter også fradrag for samværskostnader.

Forskriften om fastsettelse og endring av barnebidrag, i tråd med barneloven, fastslår at samværsavtaler normalt gir grunnlag for fradrag i barnebidraget. Imidlertid åpner forskriften opp for unntak, spesielt når det gjelder tilfeller der det påstås at avtalen eller avgjørelsen ikke følges av den andre parten.

Forskriftens § 9 annet ledd fastsetter unntaksregler for tilfeller der samvær ikke gjennomføres som avtalt eller fastsatt. Ordlyden i bestemmelsen gir grunnlag for tolkning når det gjelder hvem som er årsak til at samværet ikke blir gjennomført. Vår vurdering tilsier at bestemmelsen ikke legger begrensninger på hvem som er ansvarlig, men heller fokuserer på om avtalen eller avgjørelsen kan anses som grunnlag for fradrag.

Selv om forskriften ble endret for å inkludere muntlige avtaler som grunnlag for fradrag, synes ikke intensjonen å være å begrense hvem som kan påberope seg unntaket. Ordlyden og intensjonen bak forskriften støtter ikke opp om en innskrenkende tolkning av hvem som kan være årsaken til samværshindringen.

Formålet med samværsfradraget er å reflektere de økte kostnadene for samværsforelderen og de tilsvarende besparelsene for bostedsforelderen. Uavhengig av hvem som er årsak til samværshindringen, vil fraværet av samvær medføre reduserte utgifter for den forelderen som ikke har omsorgen for barnet i samværsperioden.

Kilde; § 71 – Fradrag for samvær i barnebidraget ved samværshindring – regjeringen.no

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Ansvar for meklingsapparatet – godkjenning av meklere

Meklingsapparat, Godkjenning av meklere, Mekleransvar, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Meklingsbevillinger, Meklingsprosess, Mekling etter samlivsbrudd, Foreldreansvar, Meklingsgebyr, Meklingsordning, Kvalifiserte meklere, Mekling i Norge, Ventetid mekling, Barneloven, Ekteskapsloven, Dimensjonering av meklingsapparatet, Geografisk tilgjengelighet mekling, Valgfrihet for foreldre, Meklerkompetanse, Effektiv mekling, Meklingsprosessens betydning, Rettigheter ved samlivsbrudd, Konfliktløsning mekling, Meklingstjenester, Meklerbevilling, Retningslinjer for meklere, Mekleransettelse, Mekling og barnets beste, Mekling og juridiske krav, Tidsrammer for mekling.

Spørsmål: Hvem har ansvar for å sikre et velfungerende meklingsapparat, og hvordan godkjennes meklere i Norge?

I Norge er samlivsbrudd en realitet for mange par, og når foreldre bestemmer seg for å gå hver sin vei, er det viktig å ha et meklingsapparat på plass som kan hjelpe dem med å finne løsninger som ivaretar barnas beste interesser. Dette apparatet er regulert av Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, nærmere bestemt §3, som gir oss innsikt i ansvaret for meklingsapparatet og godkjenningsprosessen for meklere.

Ansvarlig myndighet

Barne-, ungdoms- og familieetaten er den myndigheten som har ansvaret for å sikre at det eksisterer et kompetent og velfungerende meklingsapparat i Norge. Dette apparatet må være tilgjengelig geografisk, med minimal ventetid, og gi brukerne muligheten til å velge sin mekler. Herunder ligger også beslutningen om hvem som er kvalifisert til å bli mekler og tildeling av meklingsbevillinger.

Godkjenning av meklere

En viktig del av å opprettholde kvaliteten på meklingsprosessen er å godkjenne meklere som er egnet for oppgaven. Barne-, ungdoms- og familieetaten er ansvarlig for å utstede meklingsbevillinger, og dette inkluderer å nevne navnene på de enkelte meklerne som kan gi bekreftelse på at mekling har funnet sted. Det er viktig å merke seg at meklingsbevillingen er knyttet til den spesifikke stillingen mekleren innehar ved tildelingstidspunktet og kan ikke overføres til en annen stilling. Videre kan meklingsbevillinger være tidsbegrenset, noe som gir et ekstra element av tilsyn og kvalitetskontroll.

Dimensjonering

Meklingsapparatet må dimensjoneres for å møte behovet i befolkningen. Selv om mekling skal være geografisk tilgjengelig, må foreldre som skal delta i mekling være forberedt på en viss reisetid. Inntil to timers reise med bil hver vei anses som rimelig. Bufetat, ved etableringen av meklingsapparatet, har en forpliktelse til å sikre at foreldre har valgfrihet med hensyn til hvilken mekler de ønsker å benytte. Dette kan være basert på faktorer som livssyn, meklers integritet eller andre spesielle hensyn.

Ventetid

Foreldre som søker mekling, skal kunne få tilbud om den første meklingstimen innen tre uker fra deres forespørsel. Dette er en viktig del av å sikre at mekling er en effektiv og tidsriktig prosess for de involverte partene.

Krav om kvalifiserte meklere

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Det er også deres ansvar å legge til rette for at meklerne utfører sitt arbeid med høy faglig kvalitet. For å mekle, må en mekler ha en gyldig meklingsbevilling, og denne bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat i samsvar med direktoratets retningslinjer.

Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted for mekleren. Den kan også være tidsbegrenset og er knyttet til meklerens nåværende stilling. For eksterne meklere følger bevillingen mekleren i deres nåværende stilling og kan ikke overføres til en annen.