rettsforlik – Barnerettsbloggen

Kan retten nekte partene å inngå et rettsforlik?

24. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er viktigheten av barnets beste i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker rettsforlik utfallet av barnefordelingssaker, Hva er den sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker, Hvordan sikre en rettferdig vurdering av barnets interesser, Hvilke faktorer vurderes i en sakkyndig vurdering, Hvordan påvirker rettssystemet avgjørelsen i barnefordelingssaker, Hva er de juridiske rammene for foreldreansvar, Hvordan sikre barnets stemme blir hørt i saken, Hva er betydningen av familierett i barnefordelingssaker, Hvordan håndtere konflikter mellom foreldre om barnets beste, Hva er konsekvensene av en rettslig avgjørelse, Hvordan sikre en balansert samværsavtale, Hvordan bidra til rettferdighet i barnefordelingssaker, Hvilke rettigheter har barnet i en barnefordelingssak, Hvordan sikre at barnets beste er hovedfokus i saken, Hvordan håndtere uenighet mellom foreldre om foreldreansvar, Hva er de vanligste konfliktene i barnefordelingssaker, Hvordan bidra til en fredelig løsning i barnefordelingssaker, Hvilke juridiske prinsipper styrer barnefordelingssaker, Hvordan sikre en effektiv konflikthåndtering i saken, Hvordan kan advokater bidra til å løse konflikter om barnets beste, Hva er den beste tilnærmingen for å ivareta barnets interesser, Hvordan sikre at barnets behov blir tilfredsstilt i barnefordelingssaker, Hva er de vanligste utfordringene i barnefordelingssaker, Hvordan sikre en rettferdig fordeling av foreldreansvaret, Hvordan kan man unngå langvarige rettssaker i barnefordeling, Hvordan sikre at barnets velferd blir prioritert i saken, Hvordan kan foreldre samarbeide for å løse konflikter om barnet, Hva er de vanligste feilene foreldre gjør i barnefordelingssaker, Hvordan sikre at barnet ikke blir en brikke i foreldrenes konflikt, Hvordan kan barnets beste ivaretas på lang sikt i barnefordelingssaker, Hvordan sikre at barnets stemme blir hørt og respektert, Hva er de mest effektive strategiene for å løse konflikter om barnets beste, Hvordan sikre at barnet ikke blir skadelidende i foreldrenes konflikt, Hvordan påvirker rettslige avgjørelser barnets fremtidige utvikling, Hvordan kan foreldre samarbeide for å skape en stabil og trygg situasjon for barnet, Hvordan sikre at barnet ikke blir traumatisert av foreldrenes konflikter, Hvordan kan man sikre at barnet får tilstrekkelig støtte og omsorg gjennom hele prosessen. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistandBarnerett, barnefordeling, barnerettsadvokat, barnefordelingsadvokat, foreldrekonflikt, advokater i barnerett, barnas advokat, familierettsadvokater, barnerettsadvokater, barnefordelingsadvokater, advokat barn, advokat konflikter barn, advokat barneloven, fast bosted, samvær, foreldreansvar, saksforberedende møte, kof, sakkyndig i barnefordelingssaker, barnets beste, best mulig samlet foreldrekontakt, delt bosted, delt fast bosted, samvær med tilsyn

I barnefordelingssaker har partene ikke fullstendig rådighet over tvistegjenstanden, som fastsatt i tvisteloven § 11-4. Dette skyldes rettens spesielle ansvar for å sikre at alle avgjørelser er «til barnets beste», som forankret i barneloven § 48. Retten er derfor nøye med å sikre en grundig opplysning av saken for å kunne fatte en rettferdig beslutning som ivaretar barnets beste.

Betydningen av rettsforlik

I barnefordelingssaker kan partene komme til enighet gjennom et rettsforlik. Imidlertid kan ikke retten godkjenne et forlik som ikke anses å være til barnets beste. Den sakkyndige spiller her en viktig rolle ved å vurdere om forliket ivaretar barnets beste. Det er vanlig at retten og den sakkyndige anser enighet mellom foreldrene som positivt, og et forlik som partene mener er til barnets beste, vil normalt bli godkjent.

Barnets stemme i saken

Et sentralt prinsipp i barnefordelingssaker er å gi barnet en stemme. Ifølge barneloven § 61 nr. 4 skal barnet bli informert om utfallet av saken og hvordan deres meninger er blitt vurdert. Dette gjelder både når barnet har blitt hørt i saken og når det er inngått et rettsforlik mellom partene. Det er av stor betydning å sikre at barnets perspektiv blir tatt hensyn til i avgjørelsen.

Hva om man ikke blir enige om kostnadene i et rettsforlik?

13. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvilke omkostninger bærer partene i et rettsforlik?, Hvordan oppfordres partene til å dele omkostningene i barnefordelingssaker?, Hva antas å være til barnets beste ved delte omkostninger?, Hva gjør man hvis partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostningene?, Hva sier tvisteloven § 19-11 fjerde ledd om forlik uten bestemmelser om fordeling av sakskostnadene?, Hvordan avgjør retten spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik?, Hva sier Tore Schei og andre om rettens kompetanse ved avgjørelsen av saksomkostninger?, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd for partene ved inngåelse av rettsforlik?, Hva er hensikten med en skjønnsmessig avgjørelse av sakskostnader?, Hvordan vurderer retten arten av de momenter den vil legge vekt på?, Hva kan retten ta hensyn til ved vurderingen av sakskostnader?, Hva bør partene være oppmerksomme på når det gjelder tvisteloven og saksomkostninger? Hvilke omkostninger er vanlige ved rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan deles omkostningene vanligvis ved rettsforlik, Hva antas å være til barnets beste i forhold til delte omkostninger, Hvilken bestemmelse fastslår om fordeling av sakskostnader når forliket ikke har det, Hvordan avgjør retten vanligvis spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik, Hva innebærer rettens skjønnsutøvelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd i tvisteloven partene når det gjelder avgjørelse av sakskostnader, Hvilke momenter kan retten legge vekt på ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller rettsforliket i forhold til partenes påstander, Hvordan vurderer retten hva som ville blitt et sannsynlig domsutfall, Hvilken adgang har partene til å avtale rettens avgjørelse av sakskostnader, Hvordan tar retten hensyn til rettsforliket i praksis, Hva bør partene være oppmerksomme på når de inngår rettsforlik, Hvordan kan en domstol bidra til å løse tvister mellom parter, Hvilken betydning har skjønnsmessig vurdering i rettsforlik, Hva innebærer det å inngå en juridisk avtale, Hvordan kan en rettslig prosess påvirke partenes økonomi, Hvilken betydning har barnets beste i saker om saksomkostninger, Hvordan sikrer retten rettferdighet i avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan bidrar tvisteloven til å regulere omkostninger ved rettsforlik, Hvilken myndighet har domstolen når det gjelder sakskostnader, Hvordan påvirker rettsforliket partenes ansvar, Hva er formålet med tvisteloven, Hvordan kan retten bidra til å løse konflikter mellom partene, Hva innebærer det å dele omkostninger ved rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilke momenter kan retten ta hensyn til ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan kan partene avgjøre fordelingen av omkostningene når de ikke klarer å bli enige, Hvilke hensyn bør partene ta ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan sikrer rettsforliket barnets beste, Hvilke konsekvenser kan en tvist ha for partenes økonomi, Hvordan kan partene bidra til en rettferdig avgjørelse om saksomkostninger, Hva er formålet med rettssystemet, Hvordan kan retten bidra til å unngå unødig belastning for partene, Hvilken betydning har juridisk praksis for rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder omkostninger, Hvilke rettigheter har partene ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan kan en skjønnsmessig vurdering bidra til rettferdighet i saker om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller retten i forhold til partenes økonomiske ansvar, Hva er konsekvensene av å ikke dele omkostningene ved rettsforlik, Hvordan kan partene unngå unødvendige konflikter ved inngåelse av rettsforlik

I barnefordelingssaker står rettsforlik som en vanlig løsning, der partene ofte må ta ansvar for sine egne omkostninger. Dette kan være et følsomt tema, da det kan oppstå uenighet om fordelingen av disse kostnadene. Rettsforlikets natur medfører en del utfordringer, særlig når det gjelder saksomkostninger. Ifølge tvisteloven har retten myndighet til å avgjøre hvordan disse kostnadene skal fordeles om partene ikke kommer til enighet.

Juridiske eksperter understreker viktigheten av rettens rolle i å avgjøre saksomkostninger etter et rettsforlik. Avgjørelsen baseres på en bred vurdering av ulike faktorer, og retten har betydelig frihet til å ta hensyn til ulike momenter. Dette inkluderer i hvilken grad rettsforliket imøtekommer partenes påstander, hva som oppleves som rimelig sett i lys av den totale situasjonen, og til og med hva som antas å være et sannsynlig utfall dersom saken hadde gått til dom.

Det er viktig å forstå at avgjørelsen om saksomkostninger etter et rettsforlik er et skjønnsmessig spørsmål. Dette innebærer at retten tar hensyn til alle relevante faktorer og ikke er bundet av strenge regler. Partene har ikke mulighet til å diktere hvordan saksomkostningene skal fordeles etter tvisteloven, men må overlate denne avgjørelsen til rettens skjønn.

Denne skjønnsmessige tilnærmingen gir retten fleksibilitet til å tilpasse avgjørelsen til de spesifikke omstendighetene i hver sak. Samtidig må retten utvise forsiktighet og tilbakeholdenhet med å gi uttrykk for et klart syn på resultatet, spesielt i saker som ender i forlik.

Kort sagt, når det gjelder spørsmålet om saksomkostninger i forbindelse med rettsforlik, spiller rettens skjønn en avgjørende rolle. Det er retten som har myndighet til å vurdere hvordan kostnadene skal fordeles mellom partene, basert på en helhetlig vurdering av sakens omstendigheter. Dette sikrer en rettferdig og tilpasset løsning som tar hensyn til både partenes interesser og hensynet til rettferdighet i rettssystemet.

Rettsforlik i foreldrekonflikter

3. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan fungerer rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvorfor er foreldre ofte enige om rettsforlik, Hva er viktig å tenke på under saksforberedelsen, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i rettsforlik, Hvordan påvirker høyt konfliktnivå rettsforlik, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og dom, Hvorfor er enighet viktig for reduksjon av konfliktnivået, Hvordan kan rettsforlik tilpasses individuelle behov, Hvilke faktorer bidrar til et praktisk og fleksibelt rettsforlik, Hvordan avgjøres omkostningsspørsmålet ved rettsforlik, Hva er fordeler og ulemper ved å inngå rettsforlik, Hva skjer hvis partene ikke blir enige om omkostningene, Hvilken rolle spiller retten under saksforberedelsen, Hva er forskjellen mellom midlertidig avtale og rettsforlik, Hvordan kan retten bidra til å oppnå forlik, Hva er konsekvensene av å inngå en utenrettslig avtale, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er til barnets beste, Hvilke momenter legges vekt på ved avgjørelsen av omkostninger, Hvilke krav må oppfylles for å reise endringssak etter rettsforlik, Hvordan påvirker barnets stemme rettsforliket, Hva er rettsforlikets betydning for barnets fremtid, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er praktisk og klart, Hvorfor er rettsforlik ofte mer detaljerte enn dommer, Hva er formålet med prøveordninger etter barneloven, Hvordan påvirker enighet graden av etterlevelse, Hva er forskjellen mellom rettsforlik og utenrettslig avtale, Hvordan vurderes saksomkostningene ved rettsforlik, Hvordan påvirker høy konflikt foreldresamarbeidet, Hva er forskjellen mellom samarbeidsløsninger og domsslutninger, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i prosessen, Hva er fordelen med rettsforlik fremfor dommer, Hvordan sikrer man at et rettsforlik er rettferdig, Hvilke hensyn tas til barnets beste ved rettsforlik, Hva er formålet med rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan kan rettsforlik bidra til å stanse konflikter, Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer i rettsforlik, Hvordan påvirker rettsforlik foreldrenes atferdsmønster, Hva er betydningen av legitimitet i rettsforlik, Hvordan kan rettsforlik bidra til å redusere behovet for endringssak, Hva er betydningen av balansert forliksprosess, Hvordan påvirker rettsforlikets utforming etterlevelsen

Ideen bak et rettsforlik er å gi foreldre muligheten til å komme til enighet om barnets fremtidige omsorgsordninger uten behov for en formell dom fra retten. Dette kan være spesielt gunstig for å redusere konfliktnivået mellom partene og legge til rette for et bedre foreldresamarbeid på lang sikt.

Under forberedelsene til saken og under selve rettsmøtet blir fordelene ved å inngå enighet ofte fremhevet av retten. Dette inkluderer muligheten til å skreddersy avtalen til barnets behov, for eksempel når det gjelder samværsordninger, ferieavtaler og tilpasninger til foreldrenes arbeidstid.

Det er likevel viktig at et rettsforlik er enkelt og praktisk, og ikke bidrar til å eskalere konflikten mellom partene. Når saken har nådd rettslig behandling, er det vanligvis høy grad av konflikt mellom foreldrene. Derfor bør rettsforliket være tydelig og klart formulert, med spesifikke avtaler om henting, bringing og samværstider.

Et rettsforlik i barnefordelingssaker bør primært regulere foreldreansvar, bosted og samvær. Det er viktig å unngå å pålegge partene for mange plikter om atferd og kommunikasjon, da dette ofte kan føre til nye konflikter i fremtiden.

Det er også viktig å merke seg at enighet mellom foreldrene normalt anses å være til barnets beste, og derfor vil et rettsforlik som partene er enige om, vanligvis bli godkjent av retten. Når barnet er gammelt nok til å uttrykke sine synspunkter, skal barnet også bli informert om utfallet av saken, enten det er gjennom et rettsforlik eller en dom.

Ved inngåelse av et rettsforlik må retten sikre at avtalen nøyaktig angir hva partene er enige om, og at den ikke strider mot barnets beste eller offentlige hensyn. Dersom partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostninger, kan retten fatte en beslutning basert på skjønn.

Alt i alt kan et vellykket rettsforlik være en effektiv måte å løse barnefordelingssaker på, som gir foreldrene muligheten til å ta kontroll over barnets fremtid på en konstruktiv og samarbeidsorientert måte.

Fastsettelse av tilsyn ved samvær

8. mars 202429. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan fastsetter domstolen tilsyn ved samvær, Hva er formålet med tilsyn ved samvær, Hvorfor er det viktig å begrunne tilsynet, Hvordan påvirker barnets behov fastsettelsen av tilsynet, Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn, Hvordan fastsetter domstolen vilkår og varighet for tilsyn, Hvor lenge kan tilsynet vare, Hvordan konsulterer domstolen ansvarlig myndighet om tilsyn, Hva skjer etter at tilsynsperioden er over, Hva er de praktiske hensynene ved tilsynsordninger, Hva er formålet med å fastsette tilsynsordninger, Hvordan sikrer domstolen barnets trygghet ved samvær, Hva må domstolen vurdere før de fastsetter tilsyn, Hvordan påvirker foreldrenes kapasitet tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen endres over tid, Hva er forskjellen mellom samvær med tilsyn og uten tilsyn, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til barnets synspunkter, Hvordan sikrer domstolen at tilsynet er i barnets beste interesse, Hvordan kan samvær med tilsyn gjennomføres i praksis, Hva er forskjellen mellom støttet og beskyttet tilsyn, Hvordan kan foreldre samarbeide om tilsynsordninger, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets behov, Hva er de vanligste formålene med tilsyn ved samvær, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets alder, Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige om tilsynsordningen, Hvordan påvirker barneloven fastsettelsen av tilsyn, Hva må domstolen vurdere før de fastsetter varigheten på tilsynet, Hvor lenge kan tilsynsordningen vare, Hvordan kan domstolen sikre en balansert tilsynsordning, Hva er de viktigste hensynene ved fastsettelse av tilsyn, Hvordan kan domstolen sikre barnets trygghet under tilsyn, Hvordan kan foreldrene involveres i fastsettelsen av tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses familiens behov, Hva er de vanligste utfordringene ved tilsyn ved samvær, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses foreldrenes arbeidssituasjon, Hva er konsekvensene av å ikke følge tilsynsordningen, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er rettferdig, Hva er de vanligste spørsmålene som stilles ved fastsettelse av tilsyn, Hvordan kan barnets interesser ivaretas under tilsyn, Hva er de viktigste faktorene som påvirker fastsettelsen av tilsyn, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets ønsker, Hva er de vanligste årsakene til at tilsynsordningen endres, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets helsemessige behov, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er i samsvar med loven, Hva er konsekvensene av å ikke følge tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets skolegang, Hva er de vanligste utfordringene ved gjennomføring av tilsynsordningen, Hvordan kan tilsynsordningen tilpasses barnets sosiale behov, Hvordan kan domstolen sikre at tilsynsordningen er i samsvar med barnets beste interesse, Hva er de vanligste spørsmålene foreldre har om tilsynsordningen

I rettspraksis er det en nødvendighet for domstolen å fastsette retningslinjer angående tilsyn ved samvær, som en del av å sikre barnets interesser og trygghet, som tydelig formulert i § 4 og § 6. Domstolens beslutning om nødvendigheten av å begrunne tilsynet er av vesentlig betydning, som ytterligere understreket i tvisteloven § 19-6.

I saker der partene kommer til enighet, jf. tvisteloven § 19-11, er det viktig at formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgår klart. Formålet med tilsynet må nødvendigvis ta hensyn til barnets behov, barnets synspunkter, samt foreldrenes kapasitet og forutsetninger.

Domstolen skal tydelig fastsette betingelsene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer og varighet. Særlig ved tilsyn som strekker seg over ett år, må dette spesifiseres og begrunnes ekstra nøye.

Før domstolen treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den konsultere relevante myndigheter for å vurdere gjennomførbarheten av pålegget, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Det er vesentlig å merke seg at samvær med tilsyn ikke bør være en permanent løsning. Domstolen kan imidlertid gi ytterligere bestemmelser for å lette gjennomføringen, som å fastsette tid og sted for samvær og vurdere behovet for assistanse ved transport.

Det er av betydning å vurdere hva som skal skje etter at tilsynsperioden er over, spesielt med tanke på om tilsynet vil bli erstattet av andre samværsordninger.

Før domstolen tar beslutning om samvær med tilsyn, er det påkrevd å konsultere relevante myndigheter for å sikre en praktisk gjennomførbarhet av pålegget.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Forståelse av retten sin avgjørelse om samvær med tilsyn

23. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

samvær med tilsyn, barnelova § 2, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, rettsforlik, barns beste interesse, begrunnelse for tilsynet, samværsavtaler, tidsbegrenset tilsyn, varighet av tilsynet, ansvarlig myndighet, praktisk gjennomføring, barnets behov, foreldrenes situasjon, barnets synspunkter, tilsynsperson, barnets trygghet, samvær med privat tilsyn, barnets velvære, rettsavgjørelse.

Når det gjelder spørsmål om samvær med tilsyn i henhold til barnelova § 2, er det viktig å forstå hvordan retten tar sin avgjerd om dette. I dette blogginnlegget vil vi utforske prosessen som ligger bak rettens beslutning om beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn, samt hva som kreves når det gjelder begrunnelse og samværsavtaler.

Avgjerdens formål og grunnlag

Først og fremst må retten fastsette om samvær med tilsyn skal være av beskyttet karakter eller av støttende karakter. Denne beslutningen er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel. Beskyttet tilsyn benyttes i tilfeller hvor det er bekymringer knyttet til barnets sikkerhet eller velvære under samvær, mens støttet tilsyn brukes i mindre kritiske situasjoner. Uansett må rettens avgjerd grunngis i henhold til tvistelova § 19-6.

Når det inngås rettsforlik mellom partene, må formålet og begrunnelsen for tilsynet være tydelig angitt i avgjørelsen. Begrunnelsen skal inkludere en vurdering av barnets behov, barnets synspunkter og foreldrenes forutsetninger. Dette er avgjørende faktorer for å sikre at samværet er i barnets beste .

Påleggets innhold og varighet

Retten må også fastsette detaljene for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer samvær med tilsyn per år og varigheten av tilsynet. Generelt sett skal pålegget være tidsbegrenset, og det bør normalt ikke overstige ett år. Hvis tilsynet forventes å vare lenger enn ett år, må dette særskilt begrunnes.

Pålegget kan også inneholde andre spesifikasjoner, som tid og sted for tilsynet eller behovet for assistanse knyttet til barnets transport til samværet. Dette er viktige detaljer som må tas hensyn til for å sikre en smidig gjennomføring av tilsynet.

Rådføring med ansvarlig myndighet

Før retten tar sin avgjerd om samvær med tilsyn, skal den konsultere ansvarlig myndighet for å få råd om hvordan pålegget kan gjennomføres i praksis. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at tilsynet blir gjennomført på en effektiv måte, med tanke på praktiske detaljer som tilsynspersoners arbeidstid og tilgjengelige lokaler.

I alle tilfeller er målet å sikre barnets beste i saker om samvær med tilsyn. Retten har en sentral rolle i å balansere foreldrenes rettigheter og barnets trivsel, og det er avgjørende at avgjerdene som tas, er nøye vurdert og begrunnet.

Deling av barnets faste bosted etter barneloven § 36

29. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven, § 36, foreldreansvar, fast bosted, delt bosted, rettsavgjørelse, usamme foreldre, domstolsavgjørelse, særskilte grunner, barnets beste, barnelovens endringer, rettsforlik, juridisk prosess, barns deltakelse, foreldrekonflikter, rettsutvikling, rettspraksis, rettslige vurderinger, barnets trivsel, foreldresamarbeid, tvilsavgjørelse, rettferdighet, praktiske hensyn, geografisk nærhet, samværsrett, barns sårbarhet, barnets behov, stabilitet, barnerett, advokat.

Når det kommer til spørsmålet om hvor barnet skal ha sitt faste bosted etter en skilsmisse eller separasjon, åpner barneloven § 36 opp for flere muligheter. Foreldrene kan inngå avtale om at barnet skal bo fast hos begge eller hos kun en av dem. Men hva skjer når foreldrene ikke er enige? Da kommer retten inn i bildet.

I første ledd av § 36 blir det klargjort at foreldrene har handlingsrom til å avtale barnets faste bosted. Dette kan enten være hos den ene forelderen eller som delt bosted, hvor barnet tilbringer tid hos begge foreldre. En slik presisering gir foreldrene større tydelighet i hvilke valg de kan ta.

Når konflikter oppstår og foreldrene står uenige, er det domstolens oppgave å avgjøre barnets bosted. Andre ledd gir retten muligheten til å pålegge delt bosted, selv om en eller begge foreldrene er motvillige. Her må retten være sikker på at visse forutsetninger er på plass. Forskning har vist at delt bosted fungerer best når foreldrene bor nær hverandre, barnet kan opprettholde kontakt med venner og aktiviteter, samarbeidet mellom foreldrene er godt, og barnet trives med ordningen.

Det er viktig å merke seg at delt bosted ikke kan idømmes dersom det ikke er overbevisende dokumentasjon på at dette er til barnets beste. Retten må ta hensyn til barnets trivsel og behov, og ikke kun rettferdighet mellom foreldrene. Kravet om særskilte grunner er der for å sikre at beslutningen er veloverveid og barnets beste er i fokus.

Men hva med barn under syv år? Her viser barneloven at kravene strammes inn. Forskning på små barns behov for stabilitet er ikke like omfattende. Derfor legger loven til grunn at delt bosted sjelden vil være aktuelt for denne aldersgruppen.

Foreldretvister i domstolene

21. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

foreldretvister, barnets beste, domstoler, meklingsbasert tilnærming, FNs barnekonvensjon, Grunnlovens § 104, barns rettigheter, tvisteloven, rettsforlik, saksbehandlingsregler, juridisk praksis, tilpasning i rettsprosesser, rettens ansvar, barn i rettsprosesser, rettslig opplysning, beviskrav i retten

Foreldretvister representerer en betydelig andel av tvistesakene behandlet av domstolene på førstegangsnivå og har stor innvirkning på både barn og deres foreldre. Med innføringen av en «ny» modell i 2004, som inkluderer et alternativ for mekling, har Stortinget gjennomført flere lovendringer for å styrke barneperspektivet og barns rettigheter i disse sakene. Evalueringer av domstolenes håndtering av foreldretvister har understreket betydningen av nøye opplysning og riktig valg av saker som passer for meklingsbaserte løsninger.

I henhold til FNs barnekonvensjon og Grunnlovens § 104, er Norge forpliktet til å prioritere barnets beste i alle aspekter av foreldretvister. Dette omfatter saksbehandlingen og sikring av at barnet blir informert og får mulighet til å uttale seg før avgjørelser tas eller rettsforlik inngås. I saker etter barneloven kan ikke partene fritt disponere over sakens utfall. Det er rettens ansvar å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst, i henhold til tvisteloven § 11-4, jf. § 21-3 andre ledd, noe som kan innebære krav om ytterligere bevisføring.

Retten skal også sikre at både prosessen og resultatet tjener barnets beste. Dette gjelder også ved avslutning av saker gjennom rettsforlik, jf. tvisteloven § 19-11 tredje ledd. Selv om saksbehandlingsreglene tillater betydelig skjønn og variasjon, noe som gir mulighet for tilpasning til den enkelte sak, kan dette også resultere i stor variasjon i praksis. Dette kan gjøre prosessen uforutsigbar for både parter og profesjonelle aktører.

I hvilke situasjoner er dom uten hovedforhandling aktuelt?

18. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 61 første ledd nr. 8 gir retten mulighet til å avsi dom uten hovedforhandling dersom partene samtykker og retten finner det forsvarlig. Dette gjelder i saker hvor sakens opplysning anses som tilstrekkelig for å vurdere lovkriteriet om barnets beste. Dette alternativet tilbyr en forenklet prosess i visse situasjoner, spesielt i samværstvister.

I saker omfattet av § 61 har retten et selvstendig ansvar for å opplyse saken. Dette betyr at retten må sikre at alle relevante aspekter ved saken er tilstrekkelig belyst for å kunne ta en informert og rettferdig avgjørelse, særlig med tanke på barnets beste. Dette prinsippet er grunnleggende i all barnerettslig praksis.

Ofte er anvendelsesområdet for denne bestemmelsen i enkle samværstvister hvor partene ønsker en doms tvangskraft, men ikke har oppnådd et rettsforlik. For eksempel, hvis en sakkyndig har gitt råd i et saksforberedende møte og partene finner at rådet kan legges til grunn for rettens beslutning, kan en dom uten hovedforhandling være en effektiv løsning.

Det er viktig å merke seg at samtykke fra begge parter er en forutsetning for denne fremgangsmåten. Dette innebærer at begge parter må være enige om å benytte seg av denne prosessuelle veien, og at de anser at saken er tilstrekkelig opplyst for en domsavsigelse uten ytterligere hovedforhandling. Retten vil allikevel, uavhengig av partenes samtykke, vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst og om det er forsvarlig å avsi dom uten en hovedforhandling.

I praksis tilbyr denne bestemmelsen en raskere og potensielt mindre konfliktfylt løsning i saker hvor partene allerede har en viss grad av enighet, eller hvor en sakkyndigs vurdering gir et klart grunnlag for avgjørelsen.

Barneloven § 59: Grunnprinsipper for Saksbehandlingen

14. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barneloven, saksbehandling, barnefordeling, rettssikkerhet, § 59, mekling, dommer, prioritering, barns beste, forsvarlig beslutningsgrunnlag, rask behandling, konfliktløsning, sakkyndig utredning, hovedforhandling, rettsforlik, barnets interesser, rettigheter, familierett, foreldrekonflikter, barnelovens prinsipper, juridisk prosess, barnets rettigheter, tidsfrister, meklingsplikt, rettsforlik.

Barneloven § 59 første ledd har som mål å sikre barns rettssikkerhet ved å påskynde saksbehandlingen i barnefordelingssaker og lignende saker. I dette innlegget vil vi utforske de grunnleggende prinsippene for saksbehandlingen i henhold til denne bestemmelsen og hvordan den er utformet for å ivareta barns beste.

Hovedformålet med § 59 er å prioritere saksbehandlingen av saker som involverer barn. Dette gjøres for å sikre at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på best mulig måte. Prioriteringen gjelder gjennom hele saksprosessen og for alle aktørene involvert.

En viktig del av § 59 er kravet om rask behandling. Dette innebærer at saken må starte så snart den er mottatt, og den skal ikke ligge ubehandlet uten gyldig grunn. Loven gir også eksempler på når kravet om rask behandling skal gjelde, som for eksempel fastsettelse av tidspunkt for hovedforhandling.

Unntak for forsvarlig beslutningsgrunnlag

Selv om det er et krav om rask behandling, gir loven også rom for unntak. Dersom en sak trenger mer tid for å samle et forsvarlig beslutningsgrunnlag, for eksempel ved behov for ytterligere bevis eller grundigere sakkyndig utredning, skal ikke saksbehandlingstiden forkortes. Hensynet til å prøve ut ulike løsninger kan også tilsi at en sak tar lengre tid.

Meklingsplikten

I saker etter barneloven har dommeren en meklingsplikt. Dette kan utføres av dommeren selv eller andre som er oppnevnt. Meklingen er en viktig del av saksbehandlingen, og loven oppfordrer dommeren til å vurdere ulike måter å løse konflikten på, inkludert mekling med eller uten sakkyndig bistand.

Dommeren må nøye vurdere om saken egner seg for en forliksløsning, og om meklingen vil være til barnets beste. I tilfeller der vold, mishandling eller rusmisbruk er aktuelle temaer, eller hvor partene har alvorlige personlighetsavvik, kan det være hensiktsmessig å velge tradisjonell saksbehandling med hovedforhandling og eventuell sakkyndig utredning.

Prosessen for tilsynspersonens oppnevning

11. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnevern, tilsynsperson, oppnevning, samvær, rettskraftig, rettsforlik, ankefrist, endringer, tid og sted, støttet tilsyn, samværsordning, plikt, hjemmel, regelverk, barneverntjeneste, Bufetat, ansvarlig myndighet, prosess, barnets beste, rettferdig, loven, rettigheter, beskyttelse, kompleks, informasjon, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Tilsynspersonen spiller en kritisk rolle i barnevernsaker, og prosessen for deres oppnevning og fastsettelse av tid og sted for tilsynssamvær er nøye regulert. Her vil vi utforske dette aspektet av barnevernsaker og de viktige faktorene som påvirker det.

Oppnevning av tilsynspersonen er en viktig del av barnevernsaken. Den ansvarlige myndigheten har ansvaret for å utpeke tilsynsutøveren, og dette må gjøres i tråd med lovgivningen. Ofte vil oppnevningen fremgå direkte av rettens pålegg, men det er viktig å merke seg at oppnevning kun kan skje når pålegget er rettskraftig.

Rettskraftighet er avgjørende for oppnevning av tilsynspersonen. Kjennelser og rettsforlik har umiddelbar rettskraft, men når det gjelder dommer, må man vente til ankefristen er utløpt før oppnevning kan skje. Hvis dommen blir anket, skal det ikke oppnevnes tilsynsperson før ankesaken er avgjort.

Det er også viktig å forstå at dersom rettens pålegg spesifikt regulerer betingelser som tid og sted for samvær, kan ikke partene enkelt endre disse betingelsene. Eventuelle endringer må godkjennes av ansvarlig myndighet, og de må være i samsvar med rettens pålegg. Hvis begge parter er enige om endringer i tid og sted, bør de henvende seg til kommunal barneverntjeneste eller Bufetat for å få endringene godkjent.

Det er imidlertid situasjoner der partene kan avtale endringer i samværsordningen, spesielt når det gjelder støttet tilsyn. For eksempel kan de avtale å avslutte samværet eller gå over til ordinært samvær, noe som kan medføre at tilsynsordningen ikke lenger er nødvendig.

Hvis barneverntjenesten eller Bufetat mener at det ikke er plikt til eller hjemmel for oppnevning av tilsynsperson, må de informere partene om grunnene til dette. Dette sikrer at alle involverte forstår forutsetningene for oppnevning i samsvar med gjeldende regelverk.

Oppnevning av tilsynspersonen og fastsettelse av tid og sted for samvær er komplekse prosesser som er nøye regulert for å beskytte barnets beste og sikre at barnevernsaker håndteres rettferdig og i samsvar med loven. Det er viktig for alle parter å forstå disse prosessene og deres rettigheter og plikter i denne sammenhengen.

Forskrift om tilsyn ved samvær: § 1 virkeområde og formål

14. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Forskrift om tilsyn ved samvær er en sentral forskrift som gir detaljerte regler for tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson fastsatt av retten etter barneloven § 43 a. Denne forskriften, som er forankret i barneloven § 43 a åttende ledd, har to hovedformål. Først og fremst er det å sikre at tilsyn ved samvær vil være til barnets beste. I tillegg er det ment for å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevnelse av en tilsynsperson og trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Det første leddet i § 1 fastsetter forskriftens virkeområde. Det gir utfyllende bestemmelser om oppnevnelse av personer som skal føre tilsynet, gjennomføring av tilsynssamværet, rapportering, og kravet om politiattest i henhold til den nye § 43 a, 8. ledd i barneloven. Det fremgår av loven at både vilkåret om «barnets behov» og vilkåret om «særlege høve» skal være oppfylt før retten gir pålegg om å oppnevne en tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at samvær med tilsyn, enten formålet er beskyttelse eller støtte, skal begrenses mot ulike former for sakkyndig bistand med sikte på utredning av en foreldretvist etter barneloven. Samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson skal ikke brukes til observasjon av barnet og samværsforelderen der det skal være sakkyndig bistand etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 og 3. Dette betyr at ordningen ikke skal brukes der det er behov for å prøve ut en samværsavtale etter barneloven § 61 første ledd nr. 7.

Forskriften tydeliggjør også at tilsynsordningen skal avgrenses mot oppgaver som utelukkende innebærer å føre en spesiell kontroll med samværsforelder, uten at tilsynet relateres til samværet som sådan. Dette inkluderer også oppfølging av andre vilkår som retten har fastsatt i henhold til barneloven § 43 tredje ledd første punktum. For eksempel kan dette være å kontrollere om samværsforelder er ruspåvirket eller at det ikke oppbevares våpen eller narkotika i boligen der samværet finner sted. Tilsynspersonens funksjon skal med andre ord knyttes til forholdet rundt samværet mellom barn og foreldre.

Andre ledd i § 1 angir forskriftens formål, som er å sikre barneperspektivet og å bidra til at gjennomføringen av tilsynsordningen blir funksjonell og forsvarlig. I sum bidrar disse reglene til å skape en balansert og rettferdig praksis for tilsyn ved samvær, med barnets beste interesser som det sentrale fokuspunktet.

Beskyttet og støttet tilsyn ved samvær: Regulering og formål

7. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

domstolens adgang, offentlig oppnevnt tilsynsperson, samvær mellom barn og forelder, barneloven § 43 a, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barnets behov, konkret vurdering, barnets beste, tilsynsformer, beskyttet samvær, foreldretvister, barneloven § 48, deltakelse, barnets mening, samværsavtale, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, oppnevnende myndighet, politiattest, forsvarlig iverksetting, formkrav, rettsforlik, rettskraftsvirkninger, politiregisterloven § 39, oppfølging, effektiv iverksetting, begrunnelse, kostnadsdekning

Domstolens adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson ved samvær mellom barn og forelder som ikke bor sammen, reguleres i barneloven § 43 a.

I barneloven § 43 a første ledd er det et nytt vilkår om at «barnet sine behov» må være oppfylt for at domstolen kan pålegge det offentlige. Dette vilkåret gjelder for begge former for tilsyn, både beskyttet og støttet tilsyn. Domstolen må vurdere om tilsyn er egnet for å oppnå formålet, enten det er beskyttelse eller støtte, og sikre at barnets spesifikke behov blir vurdert. Barnets subjektive opplevelse av situasjonen skal være utgangspunktet. Vilkåret om barnets beste i barneloven § 48 gjelder fortsatt som et selvstendig vilkår.

Vilkåret «særlege høve» må også være oppfylt for at bestemmelsen skal anvendes. Begge vilkårene i § 43 a må være oppfylt samtidig.

Det er to hovedformer for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen og innebærer kontinuerlig overvåkning av barnet og forelder under samværet. Denne formen benyttes i tilfeller der forelderen har hatt problemer knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser, men der samvær likevel er til barnets beste. Beskyttet tilsyn benyttes ikke ved risiko for barnebortføring. Støttet tilsyn har som formål å gi støtte og veiledning under samværet. Denne formen benyttes i saker med høy konfliktnivå mellom foreldrene eller ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er mindre omfattende og kan tilpasses mer fleksible løsninger.

Formål og tilsynsformer som ikke omfattes av ordningen med tilsyn under samvær av offentlig oppnevnt tilsynsperson er klargjort. Dette følger gjeldende rett.

Domstolen har kompetanse til å fastsette tilsynsformen og nødvendige bestemmelser for samvær, inkludert antall timer og varighet. Domstolen kan også fastsette tid og sted i samråd med oppnevnende myndighet. Departementet mener det bør være domstolen som avgjør behovet for transport av barnet i forbindelse med samvær med tilsyn.

Kommunal barneverntjeneste har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken ved pålegg om beskyttet tilsyn. Bufetat har ansvar ved støttet tilsyn. Oppnevnende myndighet må sikre at kravene til politiattest er oppfylt. Barneverntjenesten/Buf

etat må også inngå avtale med tilsynspersonen og vurdere behovet for tolk.

Domstolen skal innhente uttalelse fra myndigheten som utpekes i tråd med § 43 a før pålegg eventuelt gis. Formkrav til pålegg er fastsatt, og pålegg kan gis i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik. Ved pålegg i rettsforlik må domstolen redegjøre for formålet med tilsynet og barnets behov.

Det offentlige dekker kostnadene ved pålegg etter § 43 a. Det er krav om politiattest for tilsynsperson for å hindre overgrep mot barn.

Barneloven § 65 – Hvordan fungerer tvangsfullbyrdelse av avgjørelser etter barneloven?

28. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

tvangsfullføring, barneloven, foreldreansvar, fast bosted, samværsrett, tvangsfullbyrdelsesloven, tvangskraft, rettsforlik, innkreving, tvangsbøter, skatteetaten, Statens innkrevingssentral, barnets beste, rettigheter for barn, tvangsfullbyrdelse, foreldreansvaret, praktiske endringer, rettskraftig avgjørelse, barnets deltakelse, barnets interesser, juridisk prosess, rettssystemet, barnelovens endringer, beslutninger om samvær, juridisk veiledning, advokat, barnerett, tvangsmulkt, rettsforlikets omfang, familierett

Å forstå tvangsfullføring av juridiske avgjørelser i forbindelse med foreldreansvar, bosted og samværsrett innebærer en utforskning av tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13. Hva skjer når en avgjørelse skal gjennomføres med tvang? Hva er de spesifikke tvangsgrunnlagene for tvangsfullføring? Disse spørsmålene belyses gjennom Barneloven § 65, som gir oss innsikt i hvordan rettssystemet håndterer tvangsfullføring av ulike typer beslutninger.

Vedtak truffet av statsforvaltaren om tvangskraft for avtaler i henhold til § 55 er særlige tvangsgrunnlag. Det samme er rettskraftige dommer og rettsforlik. Men hva betyr det i praksis? Spørsmålet er hvordan? For eksempel kan tvangsfullføring av beslutninger om foreldreansvar og bosted fastsettes ved henting eller tvangsbot. Hva med samværsrett? Her er det tvangsbot som er aktuelt.

Men ikke alt kan tvangsfullføres. Det er nødvendig å balansere tvangsfullføring med hensynet til barnets velferd. Når det er fare for fysisk eller psykisk skade, er tvangsfullføring ikke en aktuell løsning. Det er viktig å sikre at tvangsfullbyrdelse ikke setter barnets helse i fare.

Hva med barnets mening? Barneloven § 65 tar høyde for dette ved å inkludere barnets stemme. Barnets mening skal veie tungt, basert på alder og modenhet. Tvangsfullbyrdelse skal ikke tvinges på barnet mot deres vilje, med mindre hensynet til barnet krever det.

For å tilrettelegge gjennomføringen av fastsatt samvær, kan retten gjøre praktiske endringer. Dette er for å sikre at beslutningene kan gjennomføres på en smidig måte, til det beste for alle parter.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral håndterer tvangsbøter. Innkreving skjer kun på forespørsel. Men hva med begrensninger? Boten kan ikke kreves inn for mer enn åtte uker av gangen. Det er viktig å følge reglene for innkreving for å sikre en rettferdig prosess.

Barneloven § 65 har blitt endret i 2017 for å harmonisere reglene med tvangsfullbyrdelsesloven og for å skape et mer strukturert regelverk. Endringene omfatter flere punkter i prosessen og er gjort for å gjøre regelverket mer tilgjengelig for alle parter. Dette sammen med andre endringer gir en helhetlig forståelse av hvordan tvangsfullføring av avgjørelser fungerer.

Samlet sett gir Barneloven § 65 oss en inngående innsikt i tvangsfullbyrdelsesprosessen, og hvordan ulike avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samværsrett håndteres. For å forstå de konkrete detaljene og implikasjonene, må man også se til tvangsfullbyrdelsesloven for en komplett forståelse av regelverket.

Rettsforlik vs. utenrettslig forlik: Hvorfor rettsforlik kan være det beste alternativet

10. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

rettsforlik, dom, tvangskraft, utenrettslig forlik, rettskraftig dom, barneloven, §60, §65a, tvang, rettssak, forhandlinger, forliksrådet, forliksklage, partsforhold, forliksavtale, tvisteløsning, rettssystemet, juridisk, tvist, kompromiss, juridisk avtale, tvangsgjennomføring, tvangsfullbyrdelse, rettskrav, rettsvern, tvisteløsning utenfor domstolene, forhandlingsteknikk, alternative tvisteløsningsmetoder, rettslig avtale, rettskrav, tvangsgjennomføring

Når det kommer til å løse en tvist mellom to parter, er det flere måter å gjøre det på. En av de vanligste måtene er å inngå et forlik. Men det er viktig å være klar over forskjellen mellom et rettsforlik og et utenrettslig forlik. Her vil vi forklare hva som skiller de to, og hvorfor det kan være lurt å velge et rettsforlik.

Rettsforlik har samme virkning som en dom

Det viktigste å være klar over er at et rettsforlik har samme virkning som en dom. Det vil si at begge parter er forpliktet til å følge det som er avtalt, og dersom en part ikke overholder avtalen, kan den andre parten bruke tvang for å gjennomføre det avtalte. Rettsforliket har tvangskraft, som betyr at man kan få tvangskraftige avgjørelser etter barneloven § 60 og § 65a hvis det skulle bli nødvendig.

Utenrettslig forlik har ikke samme virkning

På den andre siden har et utenrettslig forlik ikke samme virkning som en dom eller et rettsforlik. Selv om begge parter er enige om en avtale, kan man ikke bruke tvang for å gjennomføre den hvis den andre parten ikke overholder avtalen. Dette kan være en stor ulempe hvis man står overfor en motpart som ikke vil følge avtalen. Man har ikke samme rettsvern som man har med et rettsforlik.

Velg rettsforlik hvis du ønsker tvangskraft

Hvis man vil ha en avtale som har tvangskraft, bør man velge et rettsforlik. Det gir deg som part en større trygghet og sikkerhet i forhold til å få gjennomført avtalen. Selv om det kan være fristende å velge enklere løsninger som et utenrettslig forlik, kan det bli en kostbar erfaring hvis det ikke fungerer som man ønsker.

Konklusjon

For å oppsummere: rettsforlik og rettskraftig dom har tvangskraft og gir deg mulighet til å bruke barneloven § 60 og § 65a hvis det blir nødvendig å tvinge den andre parten til å følge avtalen. Utenrettslig forlik har ikke samme virkning, og det kan være en stor ulempe hvis man står overfor en motpart som ikke vil følge avtalen. Derfor kan det være lurt å velge et rettsforlik hvis man ønsker tvangskraft og større trygghet i avtaleforholdet.

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

27. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse om samvær med tilsyn. Formålet med denne forskriften er å sikre at samværet mellom barn og foreldre kan skje på en trygg og forsvarlig måte, spesielt når det er bekymringer om barnets sikkerhet eller velvære under samvær. Her er en oversikt over hovedpunktene i forskriften:

Retten skal fastsette om det skal være beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn under samvær.
Retten skal gi en begrunnelse for sin avgjørelse om samvær med tilsyn i samsvar med tvisteloven § 19-6.
Dersom partene inngår rettsforlik, må formålet med og begrunnelsen for tilsynet framgå av dommen.
Retten skal angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert tidspunkt og varighet.
Dersom tilsynet skal vare over ett år, skal dette grunngis særskilt.
Før retten tar avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den innhente en uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Retten tar alltid hensyn til barnets beste når de tar avgjørelse om samvær med tilsyn. Dette inkluderer barnets behov og foreldrenes forutsetninger. Å sørge for trygg og sikker samvær er alltid det primære målet. Samvær med tilsyn kan være en vanskelig situasjon for både foreldre og barn. Det er derfor viktig å ha en klar forståelse av forskriften og hva som kreves for å oppfylle vilkårene for samvær med tilsyn. Hvis du er usikker på noe, bør du kontakte en erfaren familieadvokat for å få råd og veiledning.

Advokat Christian Wulff Hansen

11 februar 2025

Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger

Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...