I barnefordelingssaker har partene ikke fullstendig rådighet over tvistegjenstanden, som fastsatt i tvisteloven § 11-4. Dette skyldes rettens spesielle ansvar for å sikre at alle avgjørelser er «til barnets beste», som forankret i barneloven § 48. Retten er derfor nøye med å sikre en grundig opplysning av saken for å kunne fatte en rettferdig beslutning som ivaretar barnets beste.
Betydningen av rettsforlik
I barnefordelingssaker kan partene komme til enighet gjennom et rettsforlik. Imidlertid kan ikke retten godkjenne et forlik som ikke anses å være til barnets beste. Den sakkyndige spiller her en viktig rolle ved å vurdere om forliket ivaretar barnets beste. Det er vanlig at retten og den sakkyndige anser enighet mellom foreldrene som positivt, og et forlik som partene mener er til barnets beste, vil normalt bli godkjent.
Barnets stemme i saken
Et sentralt prinsipp i barnefordelingssaker er å gi barnet en stemme. Ifølge barneloven § 61 nr. 4 skal barnet bli informert om utfallet av saken og hvordan deres meninger er blitt vurdert. Dette gjelder både når barnet har blitt hørt i saken og når det er inngått et rettsforlik mellom partene. Det er av stor betydning å sikre at barnets perspektiv blir tatt hensyn til i avgjørelsen.