Forskrift om tilsyn ved samvær: § 1 virkeområde og formål

Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Forskrift om tilsyn ved samvær er en sentral forskrift som gir detaljerte regler for tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson fastsatt av retten etter barneloven § 43 a. Denne forskriften, som er forankret i barneloven § 43 a åttende ledd, har to hovedformål. Først og fremst er det å sikre at tilsyn ved samvær vil være til barnets beste. I tillegg er det ment for å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevnelse av en tilsynsperson og trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Det første leddet i § 1 fastsetter forskriftens virkeområde. Det gir utfyllende bestemmelser om oppnevnelse av personer som skal føre tilsynet, gjennomføring av tilsynssamværet, rapportering, og kravet om politiattest i henhold til den nye § 43 a, 8. ledd i barneloven. Det fremgår av loven at både vilkåret om «barnets behov» og vilkåret om «særlege høve» skal være oppfylt før retten gir pålegg om å oppnevne en tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at samvær med tilsyn, enten formålet er beskyttelse eller støtte, skal begrenses mot ulike former for sakkyndig bistand med sikte på utredning av en foreldretvist etter barneloven. Samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson skal ikke brukes til observasjon av barnet og samværsforelderen der det skal være sakkyndig bistand etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 og 3. Dette betyr at ordningen ikke skal brukes der det er behov for å prøve ut en samværsavtale etter barneloven § 61 første ledd nr. 7.

Forskriften tydeliggjør også at tilsynsordningen skal avgrenses mot oppgaver som utelukkende innebærer å føre en spesiell kontroll med samværsforelder, uten at tilsynet relateres til samværet som sådan. Dette inkluderer også oppfølging av andre vilkår som retten har fastsatt i henhold til barneloven § 43 tredje ledd første punktum. For eksempel kan dette være å kontrollere om samværsforelder er ruspåvirket eller at det ikke oppbevares våpen eller narkotika i boligen der samværet finner sted. Tilsynspersonens funksjon skal med andre ord knyttes til forholdet rundt samværet mellom barn og foreldre.

Andre ledd i § 1 angir forskriftens formål, som er å sikre barneperspektivet og å bidra til at gjennomføringen av tilsynsordningen blir funksjonell og forsvarlig. I sum bidrar disse reglene til å skape en balansert og rettferdig praksis for tilsyn ved samvær, med barnets beste interesser som det sentrale fokuspunktet.

Beskyttet og støttet tilsyn ved samvær: Regulering og formål

domstolens adgang, offentlig oppnevnt tilsynsperson, samvær mellom barn og forelder, barneloven § 43 a, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barnets behov, konkret vurdering, barnets beste, tilsynsformer, beskyttet samvær, foreldretvister, barneloven § 48, deltakelse, barnets mening, samværsavtale, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, oppnevnende myndighet, politiattest, forsvarlig iverksetting, formkrav, rettsforlik, rettskraftsvirkninger, politiregisterloven § 39, oppfølging, effektiv iverksetting, begrunnelse, kostnadsdekning

Domstolens adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson ved samvær mellom barn og forelder som ikke bor sammen, reguleres i barneloven § 43 a.

I barneloven § 43 a første ledd er det et nytt vilkår om at «barnet sine behov» må være oppfylt for at domstolen kan pålegge det offentlige. Dette vilkåret gjelder for begge former for tilsyn, både beskyttet og støttet tilsyn. Domstolen må vurdere om tilsyn er egnet for å oppnå formålet, enten det er beskyttelse eller støtte, og sikre at barnets spesifikke behov blir vurdert. Barnets subjektive opplevelse av situasjonen skal være utgangspunktet. Vilkåret om barnets beste i barneloven § 48 gjelder fortsatt som et selvstendig vilkår.

Vilkåret «særlege høve» må også være oppfylt for at bestemmelsen skal anvendes. Begge vilkårene i § 43 a må være oppfylt samtidig.

Det er to hovedformer for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen og innebærer kontinuerlig overvåkning av barnet og forelder under samværet. Denne formen benyttes i tilfeller der forelderen har hatt problemer knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser, men der samvær likevel er til barnets beste. Beskyttet tilsyn benyttes ikke ved risiko for barnebortføring. Støttet tilsyn har som formål å gi støtte og veiledning under samværet. Denne formen benyttes i saker med høy konfliktnivå mellom foreldrene eller ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er mindre omfattende og kan tilpasses mer fleksible løsninger.

Formål og tilsynsformer som ikke omfattes av ordningen med tilsyn under samvær av offentlig oppnevnt tilsynsperson er klargjort. Dette følger gjeldende rett.

Domstolen har kompetanse til å fastsette tilsynsformen og nødvendige bestemmelser for samvær, inkludert antall timer og varighet. Domstolen kan også fastsette tid og sted i samråd med oppnevnende myndighet. Departementet mener det bør være domstolen som avgjør behovet for transport av barnet i forbindelse med samvær med tilsyn.

Kommunal barneverntjeneste har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken ved pålegg om beskyttet tilsyn. Bufetat har ansvar ved støttet tilsyn. Oppnevnende myndighet må sikre at kravene til politiattest er oppfylt. Barneverntjenesten/Buf

etat må også inngå avtale med tilsynspersonen og vurdere behovet for tolk.

Domstolen skal innhente uttalelse fra myndigheten som utpekes i tråd med § 43 a før pålegg eventuelt gis. Formkrav til pålegg er fastsatt, og pålegg kan gis i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik. Ved pålegg i rettsforlik må domstolen redegjøre for formålet med tilsynet og barnets behov.

Det offentlige dekker kostnadene ved pålegg etter § 43 a. Det er krav om politiattest for tilsynsperson for å hindre overgrep mot barn.

Barneloven § 65 – Hvordan fungerer tvangsfullbyrdelse av avgjørelser etter barneloven?

tvangsfullføring, barneloven, foreldreansvar, fast bosted, samværsrett, tvangsfullbyrdelsesloven, tvangskraft, rettsforlik, innkreving, tvangsbøter, skatteetaten, Statens innkrevingssentral, barnets beste, rettigheter for barn, tvangsfullbyrdelse, foreldreansvaret, praktiske endringer, rettskraftig avgjørelse, barnets deltakelse, barnets interesser, juridisk prosess, rettssystemet, barnelovens endringer, beslutninger om samvær, juridisk veiledning, advokat, barnerett, tvangsmulkt, rettsforlikets omfang, familierett

Å forstå tvangsfullføring av juridiske avgjørelser i forbindelse med foreldreansvar, bosted og samværsrett innebærer en utforskning av tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13. Hva skjer når en avgjørelse skal gjennomføres med tvang? Hva er de spesifikke tvangsgrunnlagene for tvangsfullføring? Disse spørsmålene belyses gjennom Barneloven § 65, som gir oss innsikt i hvordan rettssystemet håndterer tvangsfullføring av ulike typer beslutninger.

Vedtak truffet av statsforvaltaren om tvangskraft for avtaler i henhold til § 55 er særlige tvangsgrunnlag. Det samme er rettskraftige dommer og rettsforlik. Men hva betyr det i praksis? Spørsmålet er hvordan? For eksempel kan tvangsfullføring av beslutninger om foreldreansvar og bosted fastsettes ved henting eller tvangsbot. Hva med samværsrett? Her er det tvangsbot som er aktuelt.

Men ikke alt kan tvangsfullføres. Det er nødvendig å balansere tvangsfullføring med hensynet til barnets velferd. Når det er fare for fysisk eller psykisk skade, er tvangsfullføring ikke en aktuell løsning. Det er viktig å sikre at tvangsfullbyrdelse ikke setter barnets helse i fare.

Hva med barnets mening? Barneloven § 65 tar høyde for dette ved å inkludere barnets stemme. Barnets mening skal veie tungt, basert på alder og modenhet. Tvangsfullbyrdelse skal ikke tvinges på barnet mot deres vilje, med mindre hensynet til barnet krever det.

For å tilrettelegge gjennomføringen av fastsatt samvær, kan retten gjøre praktiske endringer. Dette er for å sikre at beslutningene kan gjennomføres på en smidig måte, til det beste for alle parter.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral håndterer tvangsbøter. Innkreving skjer kun på forespørsel. Men hva med begrensninger? Boten kan ikke kreves inn for mer enn åtte uker av gangen. Det er viktig å følge reglene for innkreving for å sikre en rettferdig prosess.

Barneloven § 65 har blitt endret i 2017 for å harmonisere reglene med tvangsfullbyrdelsesloven og for å skape et mer strukturert regelverk. Endringene omfatter flere punkter i prosessen og er gjort for å gjøre regelverket mer tilgjengelig for alle parter. Dette sammen med andre endringer gir en helhetlig forståelse av hvordan tvangsfullføring av avgjørelser fungerer.

Samlet sett gir Barneloven § 65 oss en inngående innsikt i tvangsfullbyrdelsesprosessen, og hvordan ulike avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samværsrett håndteres. For å forstå de konkrete detaljene og implikasjonene, må man også se til tvangsfullbyrdelsesloven for en komplett forståelse av regelverket.

Rettsforlik vs. utenrettslig forlik: Hvorfor rettsforlik kan være det beste alternativet

rettsforlik, dom, tvangskraft, utenrettslig forlik, rettskraftig dom, barneloven, §60, §65a, tvang, rettssak, forhandlinger, forliksrådet, forliksklage, partsforhold, forliksavtale, tvisteløsning, rettssystemet, juridisk, tvist, kompromiss, juridisk avtale, tvangsgjennomføring, tvangsfullbyrdelse, rettskrav, rettsvern, tvisteløsning utenfor domstolene, forhandlingsteknikk, alternative tvisteløsningsmetoder, rettslig avtale, rettskrav, tvangsgjennomføring

Når det kommer til å løse en tvist mellom to parter, er det flere måter å gjøre det på. En av de vanligste måtene er å inngå et forlik. Men det er viktig å være klar over forskjellen mellom et rettsforlik og et utenrettslig forlik. Her vil vi forklare hva som skiller de to, og hvorfor det kan være lurt å velge et rettsforlik.

Rettsforlik har samme virkning som en dom

Det viktigste å være klar over er at et rettsforlik har samme virkning som en dom. Det vil si at begge parter er forpliktet til å følge det som er avtalt, og dersom en part ikke overholder avtalen, kan den andre parten bruke tvang for å gjennomføre det avtalte. Rettsforliket har tvangskraft, som betyr at man kan få tvangskraftige avgjørelser etter barneloven § 60 og § 65a hvis det skulle bli nødvendig.

Utenrettslig forlik har ikke samme virkning

På den andre siden har et utenrettslig forlik ikke samme virkning som en dom eller et rettsforlik. Selv om begge parter er enige om en avtale, kan man ikke bruke tvang for å gjennomføre den hvis den andre parten ikke overholder avtalen. Dette kan være en stor ulempe hvis man står overfor en motpart som ikke vil følge avtalen. Man har ikke samme rettsvern som man har med et rettsforlik.

Velg rettsforlik hvis du ønsker tvangskraft

Hvis man vil ha en avtale som har tvangskraft, bør man velge et rettsforlik. Det gir deg som part en større trygghet og sikkerhet i forhold til å få gjennomført avtalen. Selv om det kan være fristende å velge enklere løsninger som et utenrettslig forlik, kan det bli en kostbar erfaring hvis det ikke fungerer som man ønsker.

Konklusjon

For å oppsummere: rettsforlik og rettskraftig dom har tvangskraft og gir deg mulighet til å bruke barneloven § 60 og § 65a hvis det blir nødvendig å tvinge den andre parten til å følge avtalen. Utenrettslig forlik har ikke samme virkning, og det kan være en stor ulempe hvis man står overfor en motpart som ikke vil følge avtalen. Derfor kan det være lurt å velge et rettsforlik hvis man ønsker tvangskraft og større trygghet i avtaleforholdet.

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse om samvær med tilsyn. Formålet med denne forskriften er å sikre at samværet mellom barn og foreldre kan skje på en trygg og forsvarlig måte, spesielt når det er bekymringer om barnets sikkerhet eller velvære under samvær. Her er en oversikt over hovedpunktene i forskriften:
  1. Retten skal fastsette om det skal være beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn under samvær.
  2. Retten skal gi en begrunnelse for sin avgjørelse om samvær med tilsyn i samsvar med tvisteloven § 19-6.
  3. Dersom partene inngår rettsforlik, må formålet med og begrunnelsen for tilsynet framgå av dommen.
  4. Retten skal angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert tidspunkt og varighet.
  5. Dersom tilsynet skal vare over ett år, skal dette grunngis særskilt.
  6. Før retten tar avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den innhente en uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.
Retten tar alltid hensyn til barnets beste når de tar avgjørelse om samvær med tilsyn. Dette inkluderer barnets behov og foreldrenes forutsetninger. Å sørge for trygg og sikker samvær er alltid det primære målet. Samvær med tilsyn kan være en vanskelig situasjon for både foreldre og barn. Det er derfor viktig å ha en klar forståelse av forskriften og hva som kreves for å oppfylle vilkårene for samvær med tilsyn. Hvis du er usikker på noe, bør du kontakte en erfaren familieadvokat for å få råd og veiledning.

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.
Samvær med traumatiserte barn
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...
Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.
Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?
Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.
Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?
FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen...
selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme
Hvorfor forblir barn taus om vold?
I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold...
sakkyndige psykologer, barneloven, intervju metoder, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, utredningsprosess, sakkyndige verktøy, standardisering, personlige erfaringer, dybdeundersøkelser, sammenligninger, individuelle opplevelser, intervju guide, temaer i intervjuer, intervju teknikker, sakkyndig utredning, barnefordelingssaker, sakkyndig vurdering, utredning av barnefordeling, psykologisk utredning, familierett, barnevern, juridisk psykologi, psykologi i rettssystemet, informasjonsinnhenting, psykologiske intervjuer, barnefordeling, rettssystem, familiedomstol.
Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven
Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å...
familiestrukturer, familiens dynamikk, førstegangsfødende, søsken, ekteskap, samboerskap, kjernefamilie, steforeldre, enslige foreldre, familieenhet, samfunnsutvikling, sosiale velferdssystemer, familieliv, familieformer, barns utvikling, menneskerettigheter, juridiske endringer, moderne familie, samlivsmønstre, familiens betydning, omsorg, sosiale normer, familiepolitikk, mangfoldige familier, inkluderende samfunn, samfunnsstrukturer, familiens rolle, barns vekst, familiens forvandling, familieverdier
Familiens Skiftende Landskap
Familiestrukturer har gjennomgått betydelige forvandlinger i nyere tid. Hvis vi kaster blikket tilbake...
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Det er ingen tvil om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige...
barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.
Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet
En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av...
Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.
Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?
Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en...
barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.
Hvorfor er det viktig å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter?
I dagens samfunn er det en økende forståelse for at barns opplevelser og følelser er viktige og gyldige....

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen. Barnefordelingsadvokat i Mosjøen Christian Wulff Hansen
Når et barn er involvert i to parallelle saker, kan det være utfordrende å samordne behandlingen og sørge for at prosessene ikke går på bekostning av barnets beste. I slike tilfeller bør dommeren ta flere praktiske grep for å sikre en forsvarlig opplyst behandling av begge sakene. Innhente barnevernsdokumenter En viktig første oppgave for dommeren er å innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten, fylkesnemnda og eventuelle rettsmøter eller planbrev etter barnevernloven. Dette vil gi dommeren nødvendig informasjon om barnets situasjon og tidligere avgjørelser i saken. Innhente informasjon fra den parallelle saken Dommeren bør også vurdere å innhente informasjon fra den parallelle saken, med partenes samtykke. Dette kan gi verdifull innsikt i prosessen og berammelse av saken. Å unnlate å opplyse saken på denne måten kan være opphevelsesgrunn, ifølge HR-2015-506-U. Informasjonen bør innhentes skriftlig med kopi til partene. Vurdere samordning eller stansing Dommeren kan vurdere samordning eller stansing av behandlingen av sakene, i henhold til tvisteloven § 16-18. Dette vil kunne bidra til at begge prosesser raskt blir forsvarlig opplyst og kan gjennomføres raskere. Tilgjengelig barneverntjenestens saksbehandler Dommeren kan også vurdere å ha barneverntjenestens saksbehandler tilgjengelig per telefon under det saksforberedende møtet. Dette kan bidra til å avklare uenigheter og misforståelser knyttet til barneverntjenestens arbeid og hva som vil bli konsekvensene for saken av en midlertidig kjennelse eller rettsforlik etter barneloven. Tilstedeværelse av barneverntjenestens saksbehandler under saksforberedende rettsmøte Videre kan dommeren be om partenes samtykke til at barneverntjenestens saksbehandler er til stede under saksforberedende rettsmøte etter barneloven. En slik løsning kan forhindre unødvendige forsinkelser i saken og sikre en bedre forståelse av barneverntjenestens faglige vurderinger og arbeid i saken. Utredning av begge sakene av en og samme sakkyndig Dommeren kan også foreslå at en og samme sakkyndig utreder begge sakene dersom dette er aktuelt i både barnevernssaken og foreldretvisten. Dette kan være en praktisk løsning for å sikre at begge sakene blir tilstrekkelig belyst og at det ikke blir unødvendige gjentakelser.
traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.
Samvær med traumatiserte barn
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...
Les
Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.
Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?
Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...
Les
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.
Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?
FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen...
Les
selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme
Hvorfor forblir barn taus om vold?
I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold...
Les
sakkyndige psykologer, barneloven, intervju metoder, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, utredningsprosess, sakkyndige verktøy, standardisering, personlige erfaringer, dybdeundersøkelser, sammenligninger, individuelle opplevelser, intervju guide, temaer i intervjuer, intervju teknikker, sakkyndig utredning, barnefordelingssaker, sakkyndig vurdering, utredning av barnefordeling, psykologisk utredning, familierett, barnevern, juridisk psykologi, psykologi i rettssystemet, informasjonsinnhenting, psykologiske intervjuer, barnefordeling, rettssystem, familiedomstol.
Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven
Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å...
Les
familiestrukturer, familiens dynamikk, førstegangsfødende, søsken, ekteskap, samboerskap, kjernefamilie, steforeldre, enslige foreldre, familieenhet, samfunnsutvikling, sosiale velferdssystemer, familieliv, familieformer, barns utvikling, menneskerettigheter, juridiske endringer, moderne familie, samlivsmønstre, familiens betydning, omsorg, sosiale normer, familiepolitikk, mangfoldige familier, inkluderende samfunn, samfunnsstrukturer, familiens rolle, barns vekst, familiens forvandling, familieverdier
Familiens Skiftende Landskap
Familiestrukturer har gjennomgått betydelige forvandlinger i nyere tid. Hvis vi kaster blikket tilbake...
Les
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Det er ingen tvil om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige...
Les
barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.
Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet
En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av...
Les
Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.
Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?
Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en...
Les

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger «særlege grunnar» som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.
Samvær med traumatiserte barn
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...
Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.
Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?
Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.
Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?
FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen...
selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme
Hvorfor forblir barn taus om vold?
I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold...
sakkyndige psykologer, barneloven, intervju metoder, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, utredningsprosess, sakkyndige verktøy, standardisering, personlige erfaringer, dybdeundersøkelser, sammenligninger, individuelle opplevelser, intervju guide, temaer i intervjuer, intervju teknikker, sakkyndig utredning, barnefordelingssaker, sakkyndig vurdering, utredning av barnefordeling, psykologisk utredning, familierett, barnevern, juridisk psykologi, psykologi i rettssystemet, informasjonsinnhenting, psykologiske intervjuer, barnefordeling, rettssystem, familiedomstol.
Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven
Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å...
familiestrukturer, familiens dynamikk, førstegangsfødende, søsken, ekteskap, samboerskap, kjernefamilie, steforeldre, enslige foreldre, familieenhet, samfunnsutvikling, sosiale velferdssystemer, familieliv, familieformer, barns utvikling, menneskerettigheter, juridiske endringer, moderne familie, samlivsmønstre, familiens betydning, omsorg, sosiale normer, familiepolitikk, mangfoldige familier, inkluderende samfunn, samfunnsstrukturer, familiens rolle, barns vekst, familiens forvandling, familieverdier
Familiens Skiftende Landskap
Familiestrukturer har gjennomgått betydelige forvandlinger i nyere tid. Hvis vi kaster blikket tilbake...
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Det er ingen tvil om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige...
barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.
Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet
En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av...
Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.
Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?
Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en...
barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.
Hvorfor er det viktig å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter?
I dagens samfunn er det en økende forståelse for at barns opplevelser og følelser er viktige og gyldige....