Når det kommer til saker som omhandler barneloven § 61, åpnes det opp for en bredere og mer nyansert rolle for den sakkyndige enn tidligere. Dette gir den sakkyndige større fleksibilitet og flere muligheter til å utøve sitt arbeid på en måte som best tjener barnets interesser. Sentralt i dette arbeidet står den sakkyndiges evne til å bistå dommeren med spesialisert fagkompetanse, med mål om å finne optimale løsninger til det beste for det enkelte barnet. Samtidig er det også en viktig oppgave å bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene, med hovedfokus på barnets ve og vel.
I noen tilfeller er konflikten mellom foreldrene primært et resultat av samlivsbruddet, der to voksne står uenige om spørsmål som foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Den sakkyndiges faglige kompetanse, som definert i § 61 første ledd nr. 1, blir i slike tilfeller nødvendig for å belyse saken gjennom spørsmål som kan lede partene mot en mer forsonlig tilnærming. I tillegg vil den sakkyndige bidra til å gi partene et mer realistisk bilde av situasjonen og undersøke ulike løsningsalternativer ved å tilby generell faglig informasjon innen barne- og psykologfaglige områder. I noen tilfeller kan også den sakkyndige ha samtaler med barnet, enten som en del av oppdraget eller som en egen oppgave. Hensikten er å søke etter løsninger som kan dempe eller løse konflikten, og som kan testes under veiledning, slik at de blir bærekraftige over tid.
I andre situasjoner der minst en av partene ønsker en rettslig avgjørelse, eller der konflikten omhandler forhold som berører barnets beskyttelse, vil den sakkyndige ofte utføre en grundig faglig utredning for retten, i tråd med § 61 første ledd nr. 3. Målet her er ikke primært å finne en løsning mellom partene, men å vurdere barnets behov for beskyttelse mot potensielt skadelige situasjoner. Den sakkyndiges rolle i slike saker blir da i stor grad å gjennomføre tradisjonelt sakkyndighetsarbeid, med et mandat gitt av retten.
I noen tilfeller kan den sakkyndige også måtte bytte mellom de ulike rollene, avhengig av utviklingen i saken. Dette kan for eksempel skje når meklings- eller forhandlingsbaserte løsninger ikke er mulig, eller når det oppstår behov for ytterligere utredning. Slike situasjoner krever at den sakkyndige nøye reflekterer over sin rolle og ansvar, samt gir partene nødvendig informasjon. Det kan også være aktuelt å oppnevne en ny sakkyndig dersom en eller begge parter ønsker det.
I all sakkyndig virksomhet, uavhengig av modell og rolle, er det viktig å opprettholde fokus på barnets beskyttelse og velvære. Spesielt i saker med elementer som vold, rus, overgrep eller ubalansert adferd hos partene, er det avgjørende at hensynet til barnets trygghet veier tyngst. Samtidig skal den sakkyndige ikke medvirke til løsninger som oppstår som følge av press på partene eller barnet.
Den sakkyndiges rolle er kompleks og avgjørende for å finne løsninger som tjener barnets beste. Gjennom grundig utredningsarbeid og faglig kompetanse bidrar den sakkyndige til å skape trygge og stabile rammer for barnets fremtid, samtidig som fokus holdes på rettferdighet og beskyttelse.
