BSK skal ikke vurdere erklæringer som allerede kontrolleres gjennom eksisterende tilsynsordninger

Hvilken rolle spiller Barnesakkyndig kommisjon i rettssystemet? Hvordan vurderer kommisjonen sakkyndige rapporter? Hva er formålet med sakkyndige utredninger i barnerettssaker? Hvordan påvirker kommisjonens vurderinger rettsavgjørelser? Hvordan sikrer kommisjonen barns rettigheter? Hvordan bidrar kommisjonen til rettssikkerheten? Hvordan håndterer kommisjonen sakkyndige rapporter? Hvordan kan partene i en sak samarbeide med kommisjonen? Hvordan påvirker tvisteloven kommisjonens arbeid? Hvordan veileder kommisjonen retten? Hvordan sikrer kommisjonen objektivitet i vurderingene? Hvordan påvirker kommisjonens arbeid rettspraksis? Hvordan kan kommisjonen styrke tilliten til rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til effektive rettsavgjørelser? Hvordan sikrer kommisjonen rettferdighet for alle parter? Hvordan påvirker kommisjonen prosessen for rettslig behandling? Hvordan bidrar kommisjonen til barns beste? Hvordan kan kommisjonen redusere konfliktnivået i saker? Hvordan håndterer kommisjonen rettslige prinsipper? Hvordan bidrar kommisjonen til å utvikle rettslige retningslinjer? Hvordan sikrer kommisjonen rettslig kvalitet i vurderingene? Hvordan kan kommisjonen bidra til rettslig rådgivning? Hvordan påvirker kommisjonen rettsvesenet? Hvordan sikrer kommisjonen rettslig ansvar? Hvordan håndterer kommisjonen juridisk ekspertise? Hvordan kan kommisjonen bidra til juridiske prosesser? Hvordan sikrer kommisjonen rettssystemets integritet? Hvordan kan kommisjonen bidra til sakkyndig evaluering? Hvordan påvirker kommisjonen rettssikkerhetsprinsippene? Hvordan håndterer kommisjonen tvisteloven i saker? Hvordan bidrar kommisjonen til å utvikle bevisprosedyrer? Hvordan sikrer kommisjonen rettssikkerhet for barn? Hvordan påvirker kommisjonen rettssystemets effektivitet? Hvordan kan kommisjonen bidra til rettslig veiledning? Hvordan håndterer kommisjonen juridiske retningslinjer? Hvordan påvirker kommisjonen rettslig behandling av saker? Hvordan sikrer kommisjonen barnets beste i rettssaker? Hvordan bidrar kommisjonen til å utvikle rettslig praksis? Hvordan kan kommisjonen redusere konfliktnivået mellom partene i en sak? Hvordan håndterer kommisjonen rettslige prinsipper i vurderingene? Hvordan påvirker kommisjonen rettslig kvalitet i vurderingene? Hvordan sikrer kommisjonen objektivitet i vurderingene? Hvordan bidrar kommisjonen til å utvikle rettslig rådgivning?

I rettssaker som involverer barn, er Barnesakkyndig kommisjon en viktig instans for å sikre en grundig og objektiv vurdering av sakkyndige utredninger. Kommisjonens ansvar er å evaluere utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten eller engasjert av partene i saken.

Det er imidlertid viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer som allerede kontrolleres gjennom eksisterende tilsynsordninger. Dette gjelder spesifikt uttalelser fra helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med.

Konkret innebærer dette at epikriser, utredninger fra pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, poliklinikker innen psykiatrien og barneverninstitusjoner med utredningskompetanse, ikke skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon. Det samme gjelder uttalelser fra ansatte i stat eller kommune som har med barnet eller familien å gjøre, for eksempel PPT, RBUP, skole og barnehage.

Denne avgrensningen av kommisjonens ansvarsområde bidrar til å sikre effektivitet og unngå unødvendig dobbeltarbeid. Ved å fokusere på vurdering av utredninger som ikke allerede kontrolleres gjennom andre kanaler, kan kommisjonen utføre sitt mandat på en målrettet og effektiv måte. Dette er avgjørende for å opprettholde tilliten til rettssystemet og sikre rettferdige avgjørelser i saker som angår barns velferd og rettigheter.

Hvilke saksforberedelser er regulert i barneloven § 61

internasjonal menneskerettighetslovgivning, FNs konvensjon om barnets rettigheter, CRCs artikkel 4, generelle forpliktelser, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Menneskerettighetskomiteen, Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, generelle kommentarer, økonomiske rettigheter, sosiale rettigheter, kulturelle rettigheter, menneskerettigheter, gradvis realisering, rettferdig samfunn, universelle rettigheter, rettferdighet, rettighetsbeskyttelse, barns beste, rettighetsrealisering, internasjonalt samarbeid, rettighetsinterpretasjon, rettighetsgjennomføring, menneskerettighetskonvensjoner, rettighetsveiledning, barns rettigheter, rettighetsprinsipper, rettighetsforpliktelser, menneskerettighetsanalyse

Forberedende møter

Et av de primære tiltakene i denne paragrafen er forberedende møter. Disse møtene fungerer som en arena hvor partene kan avklare tvistens kjernepunkter. Det er her retten har mulighet til å klargjøre sakens kompleksitet og innhold. Dette kan potensielt lede til mekling, der retten fungerer som en nøytral (forhåpentligvis) mellommann mellom partene.

Bruk av sakkyndige

Ofte vil retten kunne stå ovenfor komplekse saker som krever en dypere forståelse av barnets situasjon. I slike tilfeller kan det være nødvendig å involvere sakkyndige som kan bringe inn sin ekspertise. Disse ekspertene kan ha samtaler med både foreldre og barn, og gir retten en bredere forståelse av situasjonen.

Beskyttelse av barnets Interesser

Det er viktig å merke seg at Barneloven § 61 ikke bare handler om sakens tekniske sider, men også om å beskytte barnets interesser. Retten kan i spesielle situasjoner oppnevne en advokat eller annen representant for barnet. Denne personen har en plikt til å sørge for at barnets stemme blir hørt og tatt hensyn til.

Mekling og løsninger utenfor rettsalen

Mekling er et viktig verktøy i denne bestemmelsen. Dette tiltaket kan lede til løsninger uten at saken behøver å behandles i en hovedforhandling. Hvis partene blir enige, kan saken løses uten videre rettslig behandling.


§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1.Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2.Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3.Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4.Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5.Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6.Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7.Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8.Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.